Av: Mats Martinsen<\/p>\n\n\n\n
Sosiale mediers posisjon i samfunnet blir sterkere og sterkere for hver dag. Da jeg selv gikk p\u00e5 ungdomsskolen var sosiale medier et relativt nytt fenomen. Siden den gang har utvalget sosiale medier bare blitt st\u00f8rre. Apper som Instagram, Snapchat, BeReal og TikTok har alle gjort sitt inntog. Det kan tenkes at en slik \u00f8kning i tilbud bidrar til \u00e5 \u00f8ke b\u00e5de antall brukere, men ogs\u00e5 betydelig \u00f8ke trafikken i sosiale medier. Alnes (2014) og Liver\u00f8d (2012) viser ogs\u00e5 til at sosiale medier som blant annet Instagram og Facebook har f\u00e5tt en dominerende plass i ungdommens sosiale liv (sitert i Elvebakk, Engebretsen og Walseth, 2018, s. 81). Bruken av sosiale medier, og kanskje internett generelt, m\u00e5 ogs\u00e5 kunne sies \u00e5 ha endret seg i veldig stor grad de siste 10-15 \u00e5rene. Hva sikter jeg til da, tenker du? Opp med h\u00e5nda alle som har m\u00e5ttet g\u00e5 tilbake i tid p\u00e5 Facebookprofilen sin og slettet gamle statuser, bilder eller kommentarer f\u00f8r man skulle s\u00f8ke jobb eller m\u00f8te svigerforeldre. Jeg tipper dette gjelder veldig mange. Sosiale medier kan alts\u00e5 sies \u00e5 ha g\u00e5tt fra en form for digital ville vesten, til \u00e5 bli en naturlig forlengelse av den faktiske personen og virkeligheten din. Legger vi til grunn at sosiale medier n\u00e5 er en stor del av hverdagen i det samfunnet vi lever i, kan det argumenteres for at det ogs\u00e5 burde ha en st\u00f8rre del i skolehverdagen. Slik jeg opplever det er ikke dette tilfellet i dagens oppl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n
En \u00e5rsak som jeg tenker er s\u00e6rlig utslagsgivende for denne forandringen er at sosiale medier ikke bare har f\u00e5tt en dominerende plass i ungdommers verden, men ogs\u00e5 i store kommersielle akt\u00f8rers verden. For kommersielle akt\u00f8rer har sosiale mediers enorme potensial for eksponering stor verdi. Samtidig kreves det at de sosiale mediene til en viss grad modereres slik at det vil v\u00e6re attraktivt og akseptabelt for kommersielle akt\u00f8rer og investere samt la seg assosiere med et medium. Ulike kommersielle akt\u00f8rer har i bunn og grunn ett, og ett form\u00e5l alene med sin tilstedev\u00e6relse p\u00e5 sosiale medier. Det er \u00e5 sikre mer salg for sin bedrift. Der vanlige privatpersoner bruker sosiale medier som et kommunikasjonsverkt\u00f8y, oppslagstavle eller en form for nyhetskilde, er dette i grunn totalt uinteressant for bedriftene. N\u00e5r du som privatperson poster et bilde p\u00e5 Instagram er som regel motivasjonen \u00e5 oppdatere venner eller n\u00e6re og kj\u00e6re om noe nytt i ditt liv, hva du har gjort eller hvordan det g\u00e5r. N\u00e5r en bedrift poster et bilde p\u00e5 Instagram er motivasjonen \u00e5 skape oppmerksomhet rundt egne produkter, med hensikten \u00e5 tjene mer penger p\u00e5 salg. Bevissthet og kritisk vurdering av hensikten bak ulike innlegg i sosiale medier vil alts\u00e5 v\u00e6re en viktig kompetanse i dagens samfunn. Kritisk tenking er en viktig del av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag i l\u00e6replanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6-7), og dermed vil dette v\u00e6re et ansvarsomr\u00e5de for skolen.<\/p>\n\n\n\n
Dagens unge er kanskje s\u00e5 drevet og rutinert i sosiale medier siden de har vokst opp med plattformene at disse vurderingene er en selvf\u00f8lge for dem. Kan det v\u00e6re forklaringen p\u00e5 hvorfor det tilsynelatende er lite om sosiale medier i dagens skole? Det \u00e5 kunne gjenkjenne reklame fra bedriftenes side vil kanskje regnes som en selvf\u00f8lge for enkelte, men det er ikke n\u00f8dvendigvis slik for alle. If\u00f8lge en unders\u00f8kelse gjort av Elvebakk m.fl., (2018, s. 92-93) har for eksempel en guttegruppe f\u00e5tt i oppgave \u00e5 analysere bilder fra Justin Bieber sin Instagramprofil. Ett av bildene som blir trukket frem der er et samarbeid mellom Justin Bieber og klesmerket Calvin Klein. I dette tilfellet n\u00e6rmere bestemt en reklamekampanje for Calvin Kleins herreundert\u00f8y. Resultatene fra intervjuene viser at guttene oppfatter Instagramprofilen som utelukkende privat. Dermed oppfatter de bildet fra reklamekampanjen som en personlig anbefaling fra Justin Bieber om Calvin Kleins boksershortser, og ikke som en reklame. De forteller heller ikke uoppfordret om hvorfor boksershortsen fremstilles med et bilde av en veltrent Justin Bieber if\u00f8rt kun boksershortsen, kontra en annen fremstilling av produktet (Elvebakk, m.fl., 2018, s. 92-93). P\u00e5 samme m\u00e5te som guttene oppfatter ogs\u00e5 jentene profilen til kjendiser som privat. Elvebakk, m.fl., (2018, s. 95) viser til at jentene i unders\u00f8kelsen deres oppfatter et samarbeid mellom Kendall Jenner og Est\u00e8e Lauder som en personlig anbefaling fra Kendall Jenner. Jentene oppgir at intensjonen til Kendall Jenner er \u00e5 f\u00e5 flere likes og dermed h\u00f8yere status.<\/p>\n\n\n\n
Disse funnene viser en utfordring ungdommer har i m\u00f8te med dagens sosiale medier. Det er dog ikke den eneste. En annen utfordring knytter seg til det virkelighetsbildet man kan danne seg gjennom sosiale medier. For det er ingen hemmelighet at livet p\u00e5 sosiale medier har en tendens til \u00e5 vise et lite nyansert bilde av livet. If\u00f8lge Aalen og Iversen (2021, s. 63) viser forskning at det stemmer at det som regel er h\u00f8ydepunktene som blir frontet i sosiale medier. Den viser ogs\u00e5 at motivasjon for dette er et \u00f8nske om \u00e5 bli likt og akseptert, ikke for \u00e5 skryte eller vise seg frem som bedre enn andre. Hvorfor bringer jeg opp dette? Jo \u2013 fordi n\u00e5r det kommer til sosiale medier har nok mange h\u00f8rt om s\u00e5kalte algoritmer. Aalen og Iversen (2021, s. 63) er ogs\u00e5 inne p\u00e5 temaet og forklarer det p\u00e5 denne m\u00e5ten: V\u00e5rt behov for \u00e5 uttrykke oss er sentralt for sosiale mediers forretningsmodell. N\u00e5r vi deler noe om oss selv p\u00e5 sosiale medier vil de fors\u00f8ke \u00e5 strukturere denne informasjonen slik at de enklere kan gi oss m\u00e5lrettede annonser. P\u00e5 samme m\u00e5te henter de informasjon om hva vi liker \u00e5 se. For eksempel vil en ungdomsskoleelev som f\u00f8lger sine idoler og forbilder i sosiale medier f\u00e5 opp mer av liknende innhold, fordi plattformens algoritme forst\u00e5r det som at du \u00f8nsker \u00e5 se mer av denne typen innhold. N\u00e5r man da husker p\u00e5 at idoler og forbilder gjerne er idrettsut\u00f8vere eller modeller som gjerne er ekstremt trente (og kanskje gjerne litt redigerte p\u00e5 bildene), eller andre personligheter som er rike eller p\u00e5 andre m\u00e5te sv\u00e6rt suksessfulle, vil brukeren da f\u00e5 enda flere kontoer med lignende innhold i monitor. Dette kan bidra til \u00e5 skape et forvrengt virkelighetsbilde hvor man er av oppfattelsen av at alle har det kjempebra, er gjennomtrente og super-sunne eller steinrike med egen yacht, 3-4 firmaer og haugevis av venner med ubetinget admirasjon for alt de finner p\u00e5. Dette kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re en utfordring for hvem som helst. Men for meg er det klart at den gruppen som er aller viktigst \u00e5 ta godt vare p\u00e5 i denne sammenhengen er ungdommer. Ikke bare er de en i utgangspunktet s\u00e5rbar gruppe. De har ogs\u00e5 i motsetning til de fleste voksne enda ikke f\u00e5tt erfart nok av livet til at de kan stille seg kritisk til \u2013 og skille mellom ekstremtilfeller og redigeringer i sosiale media og den virkelige verden.<\/p>\n\n\n\n
Hvordan kan s\u00e5 skolen bidra i forbindelse med disse utfordringene? Utfordringene med \u00e5 forholde seg til virkeligheten p\u00e5 sosiale medier kan argumenteres for \u00e5 peke p\u00e5 en mangel p\u00e5 kritisk tenking n\u00e5r det kommer til sosiale medier. \u00c5 utvikle evnen til kritisk tenking er som nevnt en del av det gjeldende l\u00e6replanverket. Men jeg sitter med inntrykket av at n\u00e5r det kommer til \u00e5 arbeide med kritisk tenking i skolen s\u00e5 dreier fokuset seg fort i retning av to temaer. 1: \u00e5 kunne vurdere nyhetskilder og deres troverdighet, 2: \u00c5 kunne stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til fagstoff. Et eksempel fra matematikken kan v\u00e6re \u00e5 vurdere om svaret man har regnet seg frem til er rimelig. Selv om dette ogs\u00e5 er viktig mener jeg at det m\u00e5 bli mer fokus i skolen p\u00e5 \u00e5 utvikle kritisk tenking p\u00e5 de arenaene som elevene oppholder seg i dagliglivet. For la oss v\u00e6re \u00e6rlige, sosiale medier kommer trolig til \u00e5 v\u00e6re en stor del av hverdagen til de fleste elever resten av deres liv. Det vil si at elevene trenger \u00e5 utvikle sin kompetanse i kritisk tenking p\u00e5 dette omr\u00e5det for \u00e5 kunne mestre, i hvert fall en stor del, av livet sitt. Livsmestring er jo ogs\u00e5 en del av de tverrfaglige temaene i skolen. Dermed blir det for meg veldig tydelig hvor viktig det er at skolen kan bidra til en god oppl\u00e6ring p\u00e5 feltet.<\/p>\n\n\n\n
Ser vi s\u00e5 i l\u00e6replanen for samfunnsfag kan vi se at samfunnsfag er et sentralt fag for at elevene skal bli kritisk tenkende borgere. (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 2). Videre kan vi se blant kompetansem\u00e5lene for 10. trinn at vi finner m\u00e5l som \u00abreflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan h\u00e5ndtere p\u00e5virkning og u\u00f8nskede hendelser\u00bb og \u00abvurdere p\u00e5 hvilke m\u00e5ter ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, og reflektere over hvordan algoritmer, ensrettede kilder eller mangel p\u00e5 kilder kan prege forst\u00e5elsen v\u00e5r\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 10-11). Dette er eksempler p\u00e5 kompetansem\u00e5l som legger til rette for arbeid i skolen hvor elevene kan \u00f8ke sin bevissthet og kritiske tiln\u00e6rming til deres digitale hverdagsliv og alt som f\u00f8lger med. Men det avhenger av at den enkelte l\u00e6rer, kollegium og skoler ser betydningen av \u00e5 bruke tilstrekkelig med tid p\u00e5 temaet.<\/p>\n\n\n\n
Jeg sitter ikke p\u00e5 noe fasitsvar p\u00e5 om oppl\u00e6ringen burde gj\u00f8res p\u00e5 den ene eller den andre m\u00e5ten. Faktisk har jeg ingen anelse om hva som er mest hensiktsmessig fremgangsm\u00e5te. Det jeg derimot er sikker p\u00e5 er at \u00e5 arbeide med kritisk tenking i forbindelse med sosiale medier vil v\u00e6re uvurderlig for fremtidige generasjoner. Utforskende arbeid p\u00e5 \u00abderes\u00bb arena er heller ikke helt umulig \u00e5 forestille seg at de kan finne motiverende. Er ikke undervisning om ting man trenger i hverdagslivet noe man har skreket om i lange tider allerede…?<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste<\/a><\/p>\n\n\n\n Aalen, I. & Iversen, M, H. (2021). Sosiale medier<\/em> (2. utg). Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K (2018). Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I \u00d8ksnes, M., Sundsdal, E & Haugen, C, R. (red.), Ungdoms, danning og fellesskap: Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv<\/em>. (s. 81-103.) Cappelen damm akademisk<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2019). L\u00e6replan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n