Av Vetle Marvik<\/p>\n\n\n\n
I en tid hvor nye l\u00e6replaner iverksettes og implementeres og hvor nasjonale pr\u00f8ver og skoleprestasjoner er grunnlag for omfattende debatt, har sp\u00f8rsm\u00e5let om ulikheter i det norske skolesystemet blitt mer aktuelt. Denne teksten reflekterer over de merkbare forskjellene i nasjonale pr\u00f8vers resultater mellom by- og distriktskoler i Norge. Disse resultatene peker nemlig i retning av et st\u00f8rre problem: ulikheten i elevers utdanning. Denne teksten utforsker noen av de ulike faktorene som bidrar til forskjellene i skoleprestasjoner mellom by- og distriktskolene, og utforsker l\u00f8sninger for \u00e5 sikre en mer rettferdig og effektiv utdanning for alle elever.<\/em><\/p>\n\n\n\n Hvorvidt nasjonale pr\u00f8ver h\u00f8rer hjemme i skolene, og hvor mye fokus skolene skal rette mot \u00e5 prestere p\u00e5 disse er arena for debatt. Et mindre omstridt tema, er hvordan dataen fra disse pr\u00f8vene kan utnyttes for \u00e5 oppdage m\u00f8nster, sammenhenger og problemer i den norske skolen. Byskoler og skoler i kommuner med h\u00f8yt innbyggertall presterer bedre p\u00e5 pr\u00f8vene enn distriktskoler og skoler i mindre tettstedskommuner over hele landet. Oslo presterer best gjentatte ganger (Utdanningsdirektoratet, 2022).<\/p>\n\n\n\n Alle elever har rett p\u00e5 en grunnskoleoppl\u00e6ring \u2013 og det er underforst\u00e5tt at kvaliteten p\u00e5 denne oppl\u00e6ringen b\u00f8r v\u00e6re den samme. De nasjonale pr\u00f8vene tyder p\u00e5 at dette ikke er tilfellet.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor er det slik?<\/em><\/p>\n\n\n\n Skolen har kommet en lang vei, og LK20 er den nyeste utviklingen. Den har som form\u00e5l \u00e5 forberede elevene p\u00e5 en fremtid i kunnskapssamfunnet. I byskolene har elevene mange l\u00e6ringsarenaer. De er omgitt av en stadig mer optimalisert og brukervennlig verden. Nye digitale buss-tavler gir sanntidsinformasjon om hvor full neste buss er. Elektriske sparkesykler er tilgjengelige 24 timer i d\u00f8gnet, alltid med str\u00f8m og alltid der du er. Foreldrene og elevene deler denne hverdagen, og skolen har som form\u00e5l \u00e5 l\u00e6re elevene om denne hverdagen. I de landlige str\u00f8kene, hvor kyr skal melkes og sauer skal sankes, er det ikke fremtidens kunnskapssamfunn som er i foreldrenes fokus. Dog l\u00e6ringsarenaene ogs\u00e5 her er mange, kan disse ofte st\u00e5 i stor kontrast til dem man finner i byene. Hovedn\u00e6ringene i distriktene kontra tettbebygde str\u00f8k er sv\u00e6rt ulike, og dermed er det n\u00e6rliggende \u00e5 anta at vi vil finne en stor variasjon i kompetansen konsentrert hos foreldrene i de ulike omr\u00e5dene. For eksempel vil andelen foreldre med h\u00f8yere utdanning og karrierer innen dette v\u00e6re betraktelig h\u00f8yere i byene, mens det derimot vil v\u00e6re en st\u00f8rre andel med yrkesfaglig utdannelse i distriktene (Wilken, 2008, s. 38). Byskoleforeldrene vil, basert p\u00e5 dette, antas \u00e5 v\u00e6re bedre rustet til \u00e5 st\u00f8tte oppunder barnas akademiske utvikling, spesielt n\u00e5r de avanserer til h\u00f8yere klassetrinn, enn det mange av distriktsforeldrene kan v\u00e6re. Mye av det elevene l\u00e6rer p\u00e5 skolen er fjernt og unyttig for foreldrene \u2013 og nettopp dette kan bidra til at elevene ikke f\u00e5r den oppf\u00f8lgingen de trenger hjemmefra. Og en mangel p\u00e5 oppf\u00f8lging hjemmefra, vil selvsagt p\u00e5virke elevens resultater p\u00e5 skolen.<\/p>\n\n\n\n Dersom man ser p\u00e5 skolen som organisasjon isolert, ser man ogs\u00e5 at nyutdannede l\u00e6rere er mer spesialiserte i sine fag enn f\u00f8r \u2013 og kommer inn p\u00e5 markedet med en spissere kompetanse og et h\u00f8yere l\u00f8nnskrav. Det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l til hvorvidt distriktsskolene har r\u00e5d til \u00e5 investere i h\u00f8yt spesialiserte master-l\u00e6rere som i dag utdannes i Norge (Larsen, 2021). Flere distrikter s\u00f8ker heller l\u00e6rere med en bredere, mindre spiss kompetanse ettersom det er slike l\u00e6rere skolen trenger. Det er ogs\u00e5 blitt lagt fram ideer om en alternativ l\u00e6rerutdannelse spesialisert for distriktskolene, som vil gi nettopp en bredere kompetanse (Larsen, 2021).<\/p>\n\n\n\n Vi kan jo sp\u00f8rre oss hvilke andre muligheter vi har for \u00e5 heve distriktsprestasjonene. Et forslag er \u00e5 \u00f8ke midlene distribuert til distriktene for \u00e5 \u00f8ke distriktskolers budsjett.<\/p>\n\n\n\n Pensumlitteratur er ogs\u00e5 en mulig arena for forbedring. De fleste matematikkb\u00f8ker som skal l\u00e6re elever om tabeller, bruker rutetider eller taxi-priser. Dette er fjernt for mange distriktelevers hverdag, og selv om det er mange gode grunner til at de b\u00f8r l\u00e6re seg rutetider og taxi-priser i fremtiden er kanskje ikke denne inngangsbilletten like effektiv som for elever i urbane omr\u00e5der. Men finnes det pensumlitteratur som er skrevet med distriktene i fokus? Det meste av pensumlitteratur er skrevet for \u00e5 passe til folk flest \u2013 og i dag bor folk flest i urbane str\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n En annen mulighet er sentralisering av skolene \u2013 og det foreg\u00e5r allerede (dog trolig av andre \u00e5rsaker enn elevers l\u00e6ringsutbytte). Flere distriktskoler legges ned av ulike lokale \u00e5rsaker. Konsekvensen er at bygdemilj\u00f8ene d\u00f8r ut, og det blir en ytterligere \u00f8kt tilflytting til lokale tettsteder og\/eller byer. For 5 generasjoner levde omtrent 90% av Norges befolkning i landlige str\u00f8k. I dag er det under 20% som fremdeles bor i spredtbygde omr\u00e5der (\u00abBy,\u00bb 2023)<\/a>. Kan man dermed si at problemet l\u00f8ser seg selv? Vil ikke den generelle kvaliteten av l\u00e6ring \u00f8kes dersom man flytter elevene fra distriktene til byskolene? F\u00f8r man hopper til den konklusjonen, m\u00e5 vi se p\u00e5 hvilke goder som g\u00e5r tapt av \u00e5 miste distriktskolene.<\/p>\n\n\n\n Barns liv i distriktene er forskjellig fra barns oppvekst i urbane str\u00f8k. En trygg skolevei for barn i urbane str\u00f8k betyr at ruten legges rundt og bort fra de str\u00f8k som er preget av h\u00f8y trafikk og industriomr\u00e5der, stoffmisbruk og vold eller annet. Barn p\u00e5 landet opplever en trygg skolevei som en vei med fotgjengerfelt \u2013 som er sjeldent, eller aldri, til stede. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at disse barnas skolevei ofte preges av lavere trafikk jevnt over d\u00f8gnet, men med perioder av h\u00f8yere trafikk, f.eks. i periodene hvor folk pendler til og fra arbeid, som kan v\u00e6re lettere \u00e5 forutse, vennes til og planlegge hverdagen rundt.<\/p>\n\n\n\n Et barn i byen m\u00e5 ta enten buss nummer 4 n\u00e5, eller buss X32 om 4 minutter, for \u00e5 n\u00e5 fotballtrening. Et barn i distriktet m\u00e5 ta bussen som g\u00e5r 17:04. Hvis ikke m\u00e5 barnet bli transportert p\u00e5 en annen m\u00e5te, ettersom det var f\u00f8rste og siste buss i dag. Andre eksempler finnes i elevenes skolehverdag \u2013 og noen av dem kan kun forekomme i en distriktskole.<\/p>\n\n\n\n Som nevnt tidligere er elever i by omgitt utvikling som er i tr\u00e5d med kunnskapssamfunnet, og derav omgitt av en hverdag som ligger til grunn for LK20. I distriktene er det likevel andre elementer som er vel s\u00e5 verdifulle, og som likes\u00e5 representeres i samme l\u00e6replan. For eksempel er naturen i distriktsomr\u00e5dene ofte mer tilgjengelig, og derfor mer utnyttet av skolen. Elevaktiviteter som blant annet fisketurer<\/em> og landbruksbefaring<\/em> tilbyr en formidabel l\u00e6ringsarena for elever p\u00e5 distriktskoler, som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med LK20\u2019s m\u00e5l om elevaktivitet og utforsking. Det er dermed en naturlig forskjell mellom distriktskoler og byskoler. Disse forskjellene er forskjeller jeg anser som sunne for en variert norsk befolkning med ulike verdier, hensyn og synspunkter.<\/p>\n\n\n\n Alt tatt i betraktning, ser vi hvordan skolens l\u00e6reverk er rettet mot folk flest \u2013 som ofte betyr at det er rettet mot elever som bor i urbane str\u00f8k. Den spissere l\u00e6rerkompetansen som ut\u00f8ves i dag er ypperlig for skoler i urbane str\u00f8k, men introduserer et problem for skoler i distriktene. Den evig p\u00e5g\u00e5ende sentraliseringen av distriktskolene vil kanskje f\u00f8re til at den norske skolen oppn\u00e5r et bedre gjennomsnitt p\u00e5 de nasjonale pr\u00f8vene, men elevenes sunne ulikheter vil utjevnes og generaliseres ettersom de holdningene og problemene distriktselevene m\u00f8ter i sin hverdag spiller en mindre rolle i et sentralisert skolesystem.<\/p>\n\n\n\n I lys av de p\u00e5pekte utfordringene og forskjellene mellom by- og distriktsskolene er det klart at det ikke finnes en enkel l\u00f8sning p\u00e5 problemene knyttet til nasjonale pr\u00f8ver og skoleprestasjoner. Diskusjonen har ber\u00f8rt komplekse faktorer som foreldrekunnskap, tilgang til teknologi, l\u00e6rerutdanning og geografiske forhold. Det er tydelig at en helhetlig tiln\u00e6rming m\u00e5 inkludere tiltak som bedre ressursfordeling, tilpasning av l\u00e6rerutdanningen og revisjon av pensum for \u00e5 gjenspeile mangfoldet i norske elevers liv. Samtidig m\u00e5 vi verdsette og st\u00f8tte de unike l\u00e6ringsmulighetene som finnes b\u00e5de i byer og distrikter. \u00c5 skape en balanse mellom de ulike skolemilj\u00f8ene er essensielt for \u00e5 sikre en rettferdig og effektiv utdanning for alle elever i Norge. Derfor krever veien fremover en helhetlig tiln\u00e6rming, hvor myndigheter, skoler og samfunnet samarbeider for \u00e5 skape et utdanningssystem som b\u00e5de adresserer utfordringene og verdsetter mangfoldet i norsk skole.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Wilken, L. (2008). Pierre Bordieu<\/em>. Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Butensch\u00f8n, P., Soler\u00f8d, H., Thorsn\u00e6s, G. (2023, 03. august). By. Store norske leksikon<\/em>. Hentet 10.09.23 fra https:\/\/snl.no\/by<\/a><\/p>\n\n\n\n Larsen, H. (2021). Dagens l\u00e6rerutdanning passer ikke for distriktene. Khrono<\/em>. https:\/\/khrono.no\/dagens-laererutdanning-passer-ikke-for-distriktene\/604697<\/a><\/p>\n\n\n\n