{"id":73,"date":"2023-11-20T13:11:26","date_gmt":"2023-11-20T12:11:26","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=73"},"modified":"2023-11-20T13:11:26","modified_gmt":"2023-11-20T12:11:26","slug":"uenighet-var-storste-pedagogiske-utfordring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/uenighet-var-storste-pedagogiske-utfordring\/","title":{"rendered":"Uenighet, v\u00e5r st\u00f8rste pedagogiske utfordring?"},"content":{"rendered":"\n

Sivert Moen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Diskusjoner er og har alltid v\u00e6rt en del av verden. Diskusjoner har endt i krangler, og diskusjoner har endt i enighet. Diskusjoner kan ende vennskap, men ogs\u00e5 bygge relasjoner til det sterkere. I den siste tiden har vi v\u00e6rt inne i en periode med politisk debatt. Det har v\u00e6rt lokalvalg, som kanskje er det valget som engasjerer mest ute blant folket. Her kan virkelig hver stemme avgj\u00f8re. Vi har sett valgdebatt p\u00e5 tv, i aviser og ikke minst p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n

Men hvordan holdes en saklig diskusjon p\u00e5 korrekt m\u00e5te? Og hvordan kan barn l\u00e6re kunsten av \u00e5 si en mening uten at det ender i personlig krangel, ikke minst n\u00e5r temaet kan v\u00e6re ubehagelig. Med kontroversielt tema menes tema som kan vekke sterke f\u00f8lelser og splitte meninger og oppfatninger i lokale milj\u00f8er og samfunn. Disse temaene kan v\u00e6re b\u00e5de globale og ang\u00e5 flerparten av menneskene, men ogs\u00e5 v\u00e6re et lokalt tema som engasjerer sterkt i en liten bygd.<\/p>\n\n\n\n

Bakgrunn for den \u00f8kende utfordringen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Europar\u00e5det (2017) sendte ut en veiledning for skoleledelsen for \u00e5 h\u00e5ndtere uenighet og undervisning i kontroversielle tema i skolen. Her beskrives spesielt tre grunner til hvorfor uenighet er blitt et stadig st\u00f8rre problem. De trekker frem at mangfoldet i skolen har \u00f8kt raskere enn noen gang de siste \u00e5rene, \u00f8kt sensitivitet knyttet til identitet og den ekstreme veksten av sosiale medier og tilgangen barn og voksne har til nettet i dag. Vi blir eksponert for meninger, ulike mennesker og ulike handlinger hele tiden. Forskjellene i samfunnet er ikke bare knyttet til religion og kulturforskjeller, men ogs\u00e5 seksualitet, identitet, funksjonshemminger og spesialpedagogiske behov.<\/p>\n\n\n\n

Den moderne verden<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi n\u00e5 er inne i \u00e5r 2023 er de aller fleste her til lands kjent med fenomenet nettroll. De dukker stadig opp i kommentarfelt i ulike sosiale medier, som regel med form\u00e5l om \u00e5 skape debatt og uenighet. Gjerne fra sv\u00e6rt usaklige vinkler. Resultatet blir ofte at andre slenger seg p\u00e5 og saken i seg selv f\u00e5r mindre og mindre oppmerksomhet i diskusjonen.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hvordan ender voksne mennesker med \u00e5 slenge usaklige og tilfeldige kommentarer i en diskusjon? Og hvordan skal en som voksen i skolen forvente at elevene skal oppf\u00f8re seg prikkfritt og kunne samtale om temaer n\u00e5r de har erfaringer hjemmefra eller fra internett der voksne utfolder seg helt fritt og mener sterke ting i alle retninger? Det blir en brutalt vanskelig oppgave for en enkelt l\u00e6rer. Men vi m\u00e5 pr\u00f8ve. S\u00e5 hvor starter man?<\/p>\n\n\n\n

Ubehaget<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som l\u00e6rerstudent og fremtidig l\u00e6rer i den norske skolen vil jeg helt garantert komme til \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 ubehaget av \u00e5 st\u00e5 fremfor en hel klasse \u00e5 snakke om kontroversielle tema eller tema hvor jeg har mindre oversikt enn elevene. Resultatene fra en stor unders\u00f8kelse fra 2020 (Utdanningsnytt, 10.11.20) viser at hver tredje l\u00e6rer sier de i ganske eller sv\u00e6rt stor grad er redde for \u00e5 vise konsekvensene av Muhammed-karikaturen i undervisningen. Denne unders\u00f8kelsen kom i etterkant av det brutale l\u00e6rerdrapet i Frankrike som oppsto etter l\u00e6reren brukte Muhammed-karikaturen i undervisningen sin.<\/p>\n\n\n\n

Dersom vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 unders\u00f8kelsen ser vi at 45% av l\u00e6rerne synses det er krevende \u00e5 undervise temaer som kan virke st\u00f8tende p\u00e5 elevene. 1 av 4 sier de har unng\u00e5tt enkelte temaer i undervisning flere ganger fordi de har v\u00e6rt bekymret for at det kunne virke st\u00f8tende ovenfor elevene. Av temaer som l\u00e6rerne i unders\u00f8kelsen nevner finner vi blant annet religion, seksualitet, selvmord, spiseforstyrrelser, overgrep og ytringsfrihet.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8thing (2020, s.59-69) beskriver ubehag som noe de aller fleste av oss fors\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5. Hun forteller om ubehagets pedagogikk som en viktig del av det \u00e5 \u00e5pne for empati og forandring gjennom \u00e5 ta opp slike tema. Jeg tror, i likhet med R\u00f8thing at gjennom \u00e5 arbeide med l\u00e6rernes ubehag, og aksepten og kunnskap om det \u00e5 samtale rundt tematikken normalisere denne formen for undervisning. Og elevenes erfaring vil mange si er viktigere enn l\u00e6rernes ubehag. Samtidig som dette er en arbeidsplass hvor det blir vanskeligere og vanskeligere \u00e5 finne utdannede personer, s\u00e5 m\u00e5 skolene ivareta de ansatte som allerede er der gjennom \u00e5 forberede de p\u00e5 nettopp denne typen undervisning som igjen vil f\u00f8re til mindre ubehag.<\/p>\n\n\n\n

I forbindelse med min l\u00e6rerutdanning var jeg s\u00e5 heldig at jeg fikk mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re min praksis p\u00e5 fjerde studie\u00e5r p\u00e5 New Zealand. Dette er et land som deler mange av de samme tankene som Norge n\u00e5r det gjelder skolesystemet, samtidig som det er noen ulikheter. Knyttet til dette temaet var denne erfaring utrolig l\u00e6rerik. New Zealand er et land der urfolket er en veldig stor del av kulturen, i tillegg til stor innvandring fra andre sm\u00e5 \u00f8yer i Stillehavet og Asia. Sammen utgj\u00f8r disse et enormt mangfold og m\u00e5ten dette blir fremstilt som positivt i skolen imponerte alle oss studentene som var der. Bakgrunnen til hver enkelt ble dratt frem som positivt og en del av den enkelte, og det var ikke en eneste som reagerte dersom en ble spurt om \u00abhvor er du egentlig<\/em> fra?\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Kompetanseutvikling<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg tror frykten for diskusjon og l\u00e6ring om og rundt kontroversielle tema har mye med kompetansen hos hver enkelt l\u00e6rer \u00e5 gj\u00f8re. Dersom vi alle var bedre rustet for \u00e5 st\u00e5 i en situasjon hvor begrepene og ordene b\u00f8r komme ut rett, og hvor de utstr\u00e5lte en trygghet, ville det gjort at ogs\u00e5 elevene forsto at det er mulig \u00e5 samtale ogs\u00e5 rundt dette.<\/p>\n\n\n\n

I l\u00e6replanens overordnete del finner vi \u00abKritisk tenkning og etisk bevissthet\u00bb fremhevet som en av grunnverdiene i oppl\u00e6ringen. I fagfornyelse fremheves ogs\u00e5 normkritisk pedagogikk som legger vekt p\u00e5 at l\u00e6ring er en investering for fremtiden. Gjennom denne formen for pedagogikk vil elevene sette i gang bevisstgj\u00f8ring og refleksjonsprosesser som i kan utvikles til varig sensitivitet ovenfor maktforholdet i samfunnet (R\u00f8thing, 2020, s.29). Kildekritikk vil for dagens elever, med uendelig tilgang til informasjon, v\u00e6re helt avgj\u00f8rende for \u00e5 klare \u00e5 skille mellom sannheter og det som er mindre sant.<\/p>\n\n\n\n

Min l\u00e6rer p\u00e5 ungdomsskolen var bevisst p\u00e5 muntlig aktivitet og det \u00e5 diskutere. Jeg minnes at vi stadig kunne v\u00e6re uenige, men vi m\u00e5tte t\u00e5le \u00e5 h\u00f8re noen si sin mening uten at det ble kritisert usaklig. En gylden regel han fremmet som jeg husker godt den dag i dag var \u00abg\u00e5r du til personangrep s\u00e5 har du tapt\u00bb. For elever i ulike aldre tror jeg det er en god regel \u00e5 snakke om og rundt, og hvilke innspill som er relevant og hvilke rammer nettopp den klassen \u00f8nsker \u00e5 ha.<\/p>\n\n\n\n

Dembra er et foretak finansiert av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet som arbeider for \u00e5 styrke skolens arbeid med demokratisk beredskap mot ulike former for gruppefiendtlighet, som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme og ekstremisme. De tilbyr kurs for skoler p\u00e5 alle skoletrinn og i tillegg inn mot l\u00e6rerutdanningen. M\u00e5let deres er \u00e5 gi l\u00e6rerne verkt\u00f8y og ressurser for \u00e5 jobbe med temaer som rasisme, demokrati, medborgerskap og kritisk tenkning. P\u00e5 bakgrunn av unders\u00f8kelsene der flere l\u00e6rere er usikre tror jeg mange har behov for kurs rettet spesifikt mot temaet. Dembra \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re l\u00e6rere tryggere og hjelpe til med konkrete undervisningsopplegg.<\/p>\n\n\n\n

Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fra og med i dag m\u00e5 vi bli mer bevisst p\u00e5 \u00e5 \u00e5penheten rundt kontroversielle tema og omfavne det \u00e5 v\u00e6re uenige. Dersom vi som fremtidige l\u00e6rere i skolen klarer \u00e5 skape et trygt og godt klassemilj\u00f8, hvor elevene aksepterer andres meninger og ytringer tror jeg vi det vil bunne ut i et mer demokratisk og inkluderende samfunn. For la oss ikke glemme hovedoppgaven til skolen, vi skal bidra til at elevene blir gode samfunnsborgere og klare for et godt arbeidsliv. I fagfornyelsen har vi og tverrfaglige temaet \u00abDemokrati og medborgerskap\u00bb som legger til rette for \u00e5 kunne fokusere p\u00e5 temaet i alle fag i skolen, det er rett og slett opp til hver enkelt skole og l\u00e6rer \u00e5 utnytte mulighetene til det positive.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke n\u00f8dvendigvis slik at alt er perfekt p\u00e5 andre sida av jorda, men jeg tror vi har veldig mye \u00e5 l\u00e6re fra land som New Zealand der den enkeltes bakgrunn og kultur blir fremmet som noe positivt og noe alle kan sp\u00f8rre om og snakke om. Elevene der virket mer rustet og \u00e5pen for slike samtaler, og jeg har full tro p\u00e5 at vi i Norge ogs\u00e5 kan f\u00e5 en slik kultur der mangfoldet blir omfavnet p\u00e5 samme m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Europar\u00e5det. (Januar, 2017). \u00c5 h\u00e5ndtere uenighet. Strategier for \u00e5 h\u00e5ndtere uenighet og undervise i kontroversielle tema i skolen.<\/em> Veiledning for skoleledelsen. https:\/\/theewc.org\/content\/uploads\/2020\/02\/NORWEGIAN_MANAGING_CONTROVERSY_web-4-1.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnskoleoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon<\/em>. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.6-demokrati-og-medvirkning\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n

Jelstad, J. (2020, 27. desember). Over 200 l\u00e6rere i ny unders\u00f8kelse: \u00c9n av tre l\u00e6rere er redde for \u00e5 vise Muhammed-karikaturer.<\/em> Utdanningsnytt. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/muhammedkarikaturer-undervisning-ytringsfrihet\/n-av-tre-laerere-er-redde-for-a-vise-muhammed–karikaturer\/260993<\/a><\/p>\n\n\n\n

R\u00f8thing, \u00c5. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver p\u00e5 undervisning.<\/em> Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsforbundet. (2023, 18.oktober). Mange l\u00e6rere unng\u00e5r temaer som kan virke st\u00f8tende p\u00e5 elever<\/em>. Utdanningsnytt. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/muhammedkarikaturer-ytringsfrihet\/sporreundersokelse-etter-laererdrapet-i-frankrike-mange-laerere-unngar-temaer-som-kan-virke-stotende-pa-elever\/261343<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sivert Moen Diskusjoner er og har alltid v\u00e6rt en del av verden. Diskusjoner har endt i krangler, og diskusjoner har endt i enighet. Diskusjoner kan ende vennskap, men ogs\u00e5 bygge relasjoner til det sterkere. I den siste tiden har vi v\u00e6rt inne i en periode med politisk debatt. Det har v\u00e6rt lokalvalg, som kanskje er […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[9],"tags":[36,35,28,40,6],"class_list":["post-73","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-identitet","tag-danning","tag-identitet","tag-laererrollen","tag-laeringsmiljo","tag-skole"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/73","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=73"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/73\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/73\/revisions\/74"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=73"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=73"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=73"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}