Fabine Fjellberg Molden\u00e6s<\/p>\n\n\n\n
Et tema som titt og stadig dukker opp i ulike medier er seksualundervisning i skolen. Det er et interessant tema for vi alle har et eller annet minne fra skolen der en dag helsesykepleier kom inn i klasserommet og delte oss i to \u00abgutter\u00bb og \u00abjenter\u00bb. Bare her kan vi allerede se et problem skoler kan m\u00f8te p\u00e5, for denne fordelingen er lite mangfoldig. Jeg gikk selv i en klasse p\u00e5 barneskolen som besto av bare jenter, s\u00e5 vi gjorde det \u00ablett\u00bb for helsesykepleier.<\/p>\n\n\n\n
Jeg kan huske at p\u00e5 barneskolen l\u00e6rte vi masse om hvordan mensen fungerer, bind, tamponger og alle disse typiske \u00abjentegreiene\u00bb som en kvinne p\u00e5 10 \u00e5r trenger \u00e5 l\u00e6re, men hvor var informasjonen om \u00abguttegreier\u00bb?<\/p>\n\n\n\n
I dette innlegget skal vi se p\u00e5 hvordan den norske skolen forholder seg til kropp og sex, og se p\u00e5 egne erfaringer knyttet opp til disse temaene.<\/p>\n\n\n\n
Jeg kan gang p\u00e5 gang i min tid huske at helsesykepleier har spilt en sentral rolle i v\u00e5r seksual oppl\u00e6ring i skolen. Misforst\u00e5 meg rett, helsesykepleier spiller en sentral rolle innen oppl\u00e6ringen innen seksualitet, men if\u00f8lge l\u00e6replanene skal l\u00e6rer inkludere temaer innen seksualitet og identitet i de fleste fag. I LK20 for naturfag, samfunnsfag og kropps\u00f8ving finner vi temaer som skal gjennomg\u00e5s som alle munner ut til \u00e5 omhandle det vi kjenner som \u00abseksualundervisning\u00bb. R\u00f8thing (2020, s. 86) skriver at det var ikke f\u00f8r i 2013 ved de reviderte l\u00e6replanene at temaer som vold, respekt, grensesetting og seksualitet ble nevnt. At disse store og viktige temaene ikke var p\u00e5 dagsordenene i skolen f\u00f8r 2013, er bekymringsverdig. Fagfornyelsen vi bruker n\u00e5 har en snevrere tiln\u00e6rming til disse temaene. <\/p>\n\n\n\n
I den overordnet del i kunnskapsl\u00f8ftet blir det ogs\u00e5 nevnt at seksualitet er et sentralt emne innen folkehelse og livsmestring, s\u00e5 kanskje trenger det ikke st\u00e5 eksplisitt i hvert fag. For kanskje blir undervisningen snever og begrenset til hver l\u00e6rers interesseomr\u00e5de innen temaet. Faren med \u00e5 ikke nevne seksualitet i kompetansem\u00e5lene i hvert fag kan v\u00e6re at det rett og slett blir glemt, noe som ville v\u00e6rt enda verre enn \u00e5 nevne det flere ganger; Her veier det b\u00e5de for og imot.<\/p>\n\n\n\n
Men la oss ikke glemme at det finnes noe meget positivt med seksualundervisning i norsk skole. For vi er meget privilegerte i Norge som faktisk har et fokus p\u00e5 seksualitet, identitet og grensesetting i de nasjonale l\u00e6replanene. Og v\u00e5r undervisning er meget mangfoldig og liberal sett i sammenheng med verdensbilde.<\/p>\n\n\n\n
Etter #metoo bevegelsen fikk regjeringen et lite spark bak og inkluderte mer seksualundervisning i den nye l\u00e6replanen, men hjelper det bare \u00e5 lovfeste at det skal gjennomg\u00e5s, med et lite punkt (Utdanningsnytt, 2018). En annen ting som er bekymringsverdig er at seksualundervisning \u00abstopper\u00bb litt opp etter grunnskolen, og ved videreg\u00e5ende skole st\u00e5r det plutselig ikke lovfestet at ungdommen skal ha seksualundervisning. Jeg mener det er bra og viktig at seksualundervisningen begynner s\u00e5pass tidlig som den gj\u00f8r i norsk skole, men synes derimot det ikke er s\u00e5 lurt \u00e5 fjerne fokuset rundt seksualitet i de mest kritiske \u00e5rene innen denne tematikken.<\/p>\n\n\n\n
WHO definerer seksualundervisning som en livslang prosess (Helse- og omsorgsdepartementet 2017, s. 18 I Helsedirektoratet, 2018), men hvis vi stopper denne prosessen etter grunnskolen, er den egentlig livslang? Det vil v\u00e6re meget vanskelig for en skole og gi elever en \u00ablivslang l\u00e6ringsprosess\u00bb, fordi skolen slutter etter et visst tidspunkt. Det vi kan gi elevene er en kunnskapsbase de kan ta med seg videre i livet, som de selv kan bygge videre p\u00e5 gjennom egne erfaringer. S\u00e5 kanskje er det lurt \u00e5 ha en generell og bred tiln\u00e6rming til kunnskapen vi formidler i skolen, s\u00e5 kan eleven selv velge \u00e5 fordype seg inn i deres interesseomr\u00e5der ved senere anledning.<\/p>\n\n\n\n
Danning er et begrep som g\u00e5r igjen i LK20. I overordnet del st\u00e5r det at danning er en livslang prosess som skolen har et ansvar for, p\u00e5 lik linje som med utdanning. Videre st\u00e5r det at danningsprosessen skal ha selvstendighet, ansvarlighet, frihet og medmenneskelighet som m\u00e5l (Kunnskapsdepartementet, 2017). Da er det viktig at l\u00e6rer har en bred kompetanse. R\u00f8thing (2020, s. 89) mener l\u00e6rers kompetanse vil v\u00e6re viktig for \u00e5 skape en relevant og nyansert undervisning innen blant annet seksualundervisning.<\/p>\n\n\n\n
Etter 4 \u00e5r p\u00e5 l\u00e6rerutdanning f\u00f8ler jeg fortsatt ikke at jeg er rustet nok til \u00e5 ta opp et slikt komplekst tema som seksualitet er, s\u00e5 her burde det gj\u00f8res en endring i studiel\u00f8pet v\u00e5rt. I skolen vil vi m\u00f8te p\u00e5 et stort mangfold innen kj\u00f8nn og seksualitet, og en av alle jobbene til l\u00e6rer er \u00e5 kunne m\u00f8te dette mangfoldet med kunnskap og \u00e5penhet. Jeg mener at bedret og mer mangfoldig seksualundervisning i skolen vil kunne styrke elevers selvbilde, og et sterkt selvbilde kommer man langt med. Det er ogs\u00e5 forankret i overordnet del om folkehelse og livsmestring (Kunnskapsdepartementet, 2017). S\u00e5 kanskje jeg heller burde ha skrevet en kritisk tekst om seksualundervisningen vi m\u00f8ter p\u00e5 i studieforl\u00f8pet, enn den elevene m\u00f8ter i skolen?<\/p>\n\n\n\n
I l\u00e6reb\u00f8kene blir det i hovedsak brukt to ulike definisjoner p\u00e5 hva seksuell debut er. I den ene er det definert som penetrasjon (penis i vagina), mens den andre er definert som \u00e5 ha sex med noen andre enn seg selv (R\u00f8thing & Svendsen, 2010, s. 92). Hvordan vi ordlegger oss i samhandling med elevene vil stille seg sentralt innen denne tematikken. Hvis vi begrenser en seksuell debut til noe som bare kan skje gjennom penetrering, vil vi ekskludere en stor del av klassen. Her igjen vil jeg trekke fram danning som et viktig aspekt. Hvis vi homogeniserer seksualundervisningen vil vi miste en viktig del av danningsprosessen, alts\u00e5 barnets egenverdi og medmenneskelighet. Det er viktig \u00e5 bruke et inkluderende spr\u00e5k slik at elever ikke f\u00f8ler seg utelatt i v\u00e5rt mangfoldige klasserom. Selv om det noen gang kan f\u00f8les som om klassen din ikke h\u00f8rer etter p\u00e5 hva du sier, s\u00e5 snapper de fort opp p\u00e5 hvordan du ordlegger deg.<\/p>\n\n\n\n
I praksis skulle vi undervise i naturfag, et fag man ofte forbinder med kropp og seksualitet. Vi var p\u00e5 syvende trinn og skulle lete fram et kapittel om pubertet siden vi hadde merket at elevene hadde mange sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til dette temaet. Til v\u00e5r overraskelse var ikke kroppen nevnt en eneste gang i l\u00e6reboka til syvende trinn. Dette syntes vi blei for d\u00e5rlig og vi tok saken i egne hender. Vi innf\u00f8rte en pubertetskasse der elevene kunne skrive anonyme sp\u00f8rsm\u00e5l om alt de kunne tenke p\u00e5 innenfor kropp, sex og pubertet. Vi satt av et par minutter i starten av noen undervisnings\u00f8kter der elevene skulle skrive sp\u00f8rsm\u00e5l til oss, slik at vi sikret oss at det iallfall var noen sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 svare p\u00e5. Etter en ukes tid gikk vi gjennom sp\u00f8rsm\u00e5lene og det var flere gjennomg\u00e5ende temaer. Jeg vil t\u00f8rre og p\u00e5st\u00e5 at hvis ikke vi som l\u00e6rere t\u00f8rr \u00e5 adressere slike temaer i klasserommet vil elevene drive med egen nettleting, og et uskyldig sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til kropp og seksualitet kan fort f\u00e5 deg inn p\u00e5 pornografiske nettsider. Dette er ikke noe man vil skal v\u00e6re barnas prim\u00e6rkilde n\u00e5r det kommer til \u00e5 l\u00e6re om sin egen kropp og seksualitet. En elev i syvende klasse vil ikke ha like gode evner til \u00e5 navigere seg gjennom hva som er en god kilde og en mindre bra kilde p\u00e5 nettet. Det er v\u00e5r oppgave som l\u00e6rere og guide elevene v\u00e5re inn p\u00e5 gode sikre kilder for ogs\u00e5 slike tema som kropp og seksualitet. Vi valgte i denne naturfagstimen og ogs\u00e5 ta opp generelle tema knyttet til pubertet. Under denne seansen satt vi i en sirkel i klasserommet med alle elevene til stede og etablerte med engang at det skulle v\u00e6re en trygg sirkel der vi fikk dele og sp\u00f8rre om det vi lurte p\u00e5, uten \u00e5 bli gjort narr av.<\/p>\n\n\n\n
Det var ikke mange dagene etter at vi innf\u00f8rte pubertetskassa at flere elever fra parallell klassen kom \u00e5 spurte om vi ikke kunne innf\u00f8re et slikt tiltak hos dem ogs\u00e5, her igjen ser vi at det er et behov for mer seksual undervisning. Og kanskje en mer ufiltrert, men saklig samtale med elevene om kropp og sex.<\/p>\n\n\n\n
Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n I dette innlegget har vi sett p\u00e5 hvordan l\u00e6reb\u00f8kene og l\u00e6replanene forholder seg til temaene kropp, identitet og sex. Vi har sett at det fortsatt er en gjennomg\u00e5ende homogenisert tiln\u00e6rming til hva sex er. Det er ogs\u00e5 et temmelig teknisk syn p\u00e5 hva seksualundervisning er i skolen, og det mangler det personlige preget som kunne hjulpet elevene til \u00e5 f\u00e5 et eget forhold til sin kropp og seksualitet. Personlig trur jeg vi kunne redusert faren med at yngre barn s\u00f8ker informasjon p\u00e5 pornografiske sider, om vi som l\u00e6rere turte \u00e5 snakke litt mer hverdagslig om kropp og sex. Mange kan frykte at det kan oppst\u00e5 for personlige sp\u00f8rsm\u00e5l om man snakker mer fritt om kropp og sex med elevene sine, men etter v\u00e5rt \u00abpubertetskasse prosjekt\u00bb fikk vi erfart at dette ikke er tilfelle. Tvert imot f\u00f8lte vi det ble en time der elevenes tanker og sp\u00f8rsm\u00e5l var i fokus, og det trur jeg er veldig viktig. L\u00e6replanen legger fokus p\u00e5 at elevmedvirkning er viktig, s\u00e5 hvorfor ikke bruke elevenes tanker mer i seksualundervisningen ogs\u00e5. Referanseliste<\/a><\/p>\n\n\n\n Helse- og omsorgsdepartementet (2017). I Helsedirektoratet (2018). Evaluering av undervisning om seksualitet i grunnskolen 2018<\/em>. Hentet fra https:\/\/bit.ly\/Helsedirektoratet<\/a><\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing, \u00c5. & Svendsen, S. H. B. (2010). Seksualitet i skolen: perspektiver p\u00e5 undervisning.<\/em> Cappelen Akademisk Forlag.<\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing, \u00c5. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiver p\u00e5 undervisning<\/em>. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen.<\/em> Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsnytt.<\/p>\n\n\n\n
<\/strong><\/p>\n\n\n\n