Skrevet av: Tobias V. N\u00f8kland<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier er et fenomen som er kommet for \u00e5 bli. Det brukes av folk i alle aldre, p\u00e5 ulik m\u00e5te og i ulike mengder. Dagens unge har vokst opp med sosiale meder, og bruker det nok mye mer enn dagens voksne, og p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Der de unge har store deler av sitt nettverk p\u00e5 nett bruker voksne det til \u00e5 samhandle med mer fjerne kjente og familiemedlemmer. For ungdommen kan skadevirkningene i sosiale medier v\u00e6re store. Elvebakk, Engebretsen og Walseth (2018, s. 84) viser til Grogan (2017) som skriver at media formidler kroppsidealer, og tillegges derfor ansvar for ungdommers misn\u00f8ye med egen kropp. Om dette stemmer, noe jeg tror det gj\u00f8r basert p\u00e5 erfaringer fra praksis og fra egen ungdomstid, hvorfor bruker dagens unge s\u00e5 mye tid p\u00e5 sosiale medier? Og kan skolen gj\u00f8re noe for \u00e5 forhindre skadevirkningen? Her tror jeg kritisk literacy er et begrep \u00e5 introdusere, men det kommer jeg tilbake til.<\/p>\n\n\n\n
Hva er det egentlig som gj\u00f8r at mennesker bruker sosiale medier s\u00e5 mye som i dag? Jeg tror det handler mye om tilgjengelighet og mengden man kan kommunisere ut til flere folk p\u00e5 en gang. Man \u00f8nsker \u00e5 vise seg frem og \u00e5 se hva andre gj\u00f8r, og p\u00e5 den m\u00e5ten ivareta vennskap. N\u00e5r relasjonene ivaretas gjennom \u00e5 kommentere eller like bilder, legge ut bilder av venner eller chatte med hverandre, driver man sosial stelling p\u00e5 sosiale medier (Aalen & Iversen, 2013, s. 55). N\u00e5r noe legges ut i sosiale medier har man et tiltenkt publikum. Det er de man \u00f8nsker skal se posten og reagere p\u00e5 den (Aalen & Iversen, 2013, s. 53). N\u00e5r man legger ut et bilde av at det gj\u00f8res noe g\u00f8y med noen, kan relasjonene pleies til b\u00e5de de man er med, men ogs\u00e5 de andre som det er \u00f8nskelig at skal se det.<\/p>\n\n\n\n
I sosiale medier kan man, gjennom hva som legges ut, vise hvem man er eller \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re (Elvebakk et al., 2018, s. 81). N\u00e5r noe legges ut i sosiale medier \u00f8nsker man \u00e5 fremst\u00e5 som en bedre versjon av seg selv, p\u00e5 grunn av det potensielt store publikummet (Aalen & Iversen, 2013, s. 63). Popularitet kvantifiseres gjennom likes (Aalen & Iversen, 2013, s. 56), og vi mennesker har ett behov for annerkjennelse og fellesskap (Aalen & Iversen, 2013, s. 60).<\/p>\n\n\n\n
Dagens unge strever nok etter \u00e5 styrke sin sosiale kapital, gjennom likes, som en mekanisme for \u00e5 sikre seg at man ikke faller utenfor. I og med at man har et behov for annerkjennelse, og at likes er mer viktig enn noen gang for annerkjennelsen, kan jeg absolutt forst\u00e5 behovet for \u00e5 jage etter liksene. Dermed forst\u00e5r jeg ogs\u00e5 hvorfor elever i skolen, og andre unge, bruker s\u00e5 mye tid p\u00e5 sosiale medier. Men hvilke skadevirkninger kan det ha?<\/p>\n\n\n\n
Hva bruker elever i skolen sosiale medier til, og hvilket innhold ser de? Gjennom sosiale medier f\u00f8lger man gjerne store stjerner og forbilder, men ogs\u00e5 venner. Man kan se hvem venner henger med, den perfekte kroppen til forbildet sitt, eller hva familien gjorde i helga. Hver gang man ser poster disse legger ut har man en reaksjon, enten positiv eller negativ.<\/p>\n\n\n\n
En unders\u00f8kelse gjort av Elvebakk et al. (2018 s. 99) har som form\u00e5l \u00e5 se p\u00e5 hvordan unges selvtillit og selvbilde p\u00e5virkes av sosiale medier. Det de fant var at begge kj\u00f8nn rapporterte om at de ble p\u00e5virket negativt av andres kropper. Elvebakk et al. (2018, s. 83-94) viser til tidligere forskning p\u00e5 omr\u00e5det og bruker begrepet normativ misn\u00f8ye, som betyr at det er blitt uvanlig \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yd med sin egen kropp. Videre skriver de at media viser til uoppn\u00e5elige kroppsidealer som kan p\u00e5virke selvtillit negativt. De peker ogs\u00e5 p\u00e5 forskning som viser at det vil kunne virke beskyttende fra den negative effekten fra sosiale medier \u00e5 ha utviklet et positivt kroppsbilde fra f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
Elevene i studien til Elvebakk et al. (2018, s. 99) mente at de lot seg p\u00e5virke mer av venner enn av forbilder p\u00e5 nett. Her trekker forfatterne inn sosial sammenlikningsteori, at man utvikler identitet gjennom \u00e5 sammenlikne seg med andre som har de egenskapene man selv \u00f8nsker. Det som var interessant i studien var at elevene ikke reflekterte over at n\u00e5r de p\u00e5virkes av vennene, er det fordi vennene har kropper som er n\u00e6rmere idealene skapt av de store stjernene i mediene. Det kan virke som at enkelte kropper har h\u00f8yere sosial kapital og avstanden til den h\u00f8ye kapitalen kan v\u00e6re drivkraften bak kroppspress og d\u00e5rlig selvbilde.<\/p>\n\n\n\n
Goffmans, (gjengitt i Aalen og Eriksen,2013, s. 72) bruker i sin teori begrepene Front stage og Back stage. N\u00e5r du er front stage s\u00e5 kan man sammenlikne det med at man er p\u00e5 scenen og m\u00e5 fylle sin sosiale rolle. Man har mange ulike scener i hverdagen, hvor p\u00e5 hver scene skal ulike roller fylles. Back stage er n\u00e5r du trer ut av rollen og er bare deg selv, og kan slappe av uten at noen ser deg. Med dagens \u00f8kte bruk av sosiale medier der man hele tiden strever etter \u00e5 bli likt og sett tror jeg dagens ungdom sjeldent er helt back stage. Alt de gj\u00f8r kan dokumenteres til ulikt publikum, og er de ikke aktive er det ogs\u00e5 feil. I praksis h\u00f8rte jeg en elev som kommenterte at en elev logget av Snapchat altfor tidlig p\u00e5 kvelden, og spurte hvorfor han gjorde det. Svaret p\u00e5 tiltale var at eleven hadde sovnet, og det var teit if\u00f8lge den andre eleven. Det m\u00e5 v\u00e6re utrolig slitsomt \u00e5 ikke kunne koble helt av \u00e5 bare v\u00e6re seg selv. Kanskje det er vanskeligere \u00e5 finne seg selv n\u00e5r man lever mye av sitt sosiale liv gjennom en smarttelefon? Ikke vet jeg.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 har jeg pekt p\u00e5 noe av skadevirkningen sosiale medier kan ha, b\u00e5de gjennom kroppspress og selvbilde, og gjennom \u00e5 sjelden kunne v\u00e6re bare seg selv. Dette er faktorer som kan gj\u00f8re hverdagen mer slitsom \u00e5 komme gjennom. S\u00e5 hvilket ansvar har, og hva kan, skolen gj\u00f8re for \u00e5 motvirke disse virkningene av sosiale medier?<\/p>\n\n\n\n
Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse(\u2026). I barne- og ungdoms\u00e5rene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet s\u00e6rlig avgj\u00f8rende<\/em> (Utdanningsdirektoratet, 2017). Slik lyder deler av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i overordnet del. Med skadevirkningene av sosiale medier jeg l\u00f8ftet frem tidligere til grunn, kan man si at det her st\u00e5r at skolen har et ansvar for \u00e5 hjelpe elevene \u00e5 motvirke disse. S\u00e5 hvordan kan skolen gj\u00f8re det?<\/p>\n\n\n\n Kritisk literacy og media literacy er begreper som kan dekke hvilke kompetanser elever m\u00e5 inneha for \u00e5 motvirke skadevirkningene. Disse begrepene rommer mye, men det kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 bli bevisstgjort p\u00e5 den kommersielle delen av sosiale medier. Hva er det kommersielle akt\u00f8rer vil at du skal se, og hvilke virkemidler brukes for at du skal ville se det? Her er det ogs\u00e5 nyttig \u00e5 fortelle om algoritmene som brukes av utviklere av sosiale medier som gj\u00f8r at man ser mer av det man klikker p\u00e5. P\u00e5 den m\u00e5ten ser man mer av det man er interessert i, og det er jo ofte det som gj\u00f8r at man bruker mediene. Det skaper p\u00e5 en m\u00e5te en avhengighet.<\/p>\n\n\n\n Media literacy handler ogs\u00e5 om \u00e5 vite at bilder kan v\u00e6re redigert og retusjert, noe som gj\u00f8r kroppene enda mer uoppn\u00e5elige. Det handler om \u00e5 opp\u00f8ve elevene til \u00e5 stille seg kritisk til det de ser i sosiale medier. Det gj\u00f8res gjennom \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l som: Hva vil avsender oppn\u00e5? Hvem er det ment for? Hvorfor ser jeg det? Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene stilles ikke av seg selv, og skolen har derfor et ansvar for \u00e5 opp\u00f8ve elevene i \u00e5 klare \u00e5 stille disse kritiske sp\u00f8rsm\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n I tillegg til \u00e5 l\u00e6re elevene om media literacy, hvor man l\u00e6rer \u00e5 h\u00e5ndtere sosiale medier p\u00e5 en god m\u00e5te, mener jeg at skolen skal l\u00e6re elevene \u00e5 h\u00e5ndtere hverdagen uten sosiale medier. Det gj\u00f8res gjennom sosial l\u00e6ring. Legg bort telefonene og f\u00e5 elevene til \u00e5 snakke sammen, bli kjent p\u00e5 ordentlig og skape gode klassemilj\u00f8er, trene elevene i \u00e5 gi hverandre st\u00f8ttende og positive kommentarer. For \u00e5 hindre skadevirkningene kan det v\u00e6re vel s\u00e5 virkningsfullt \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 ta avstand fra mediene, som \u00e5 l\u00e6re \u00e5 h\u00e5ndtere inntrykkene derfra. Det vil gj\u00f8re elevene tryggere i sitt milj\u00f8, og jaget etter \u00e5 bli sett og likt kan minke. Synet p\u00e5 egen kropp kan endres, og avstanden mellom front og back stage kan kanskje bli mindre. Kanskje man oppn\u00e5r at elevene ikke trenger inntrykk fra sosiale medier for \u00e5 samtale om, men at de kan l\u00e6re seg \u00e5 ha meningsfulle samtaler og trenge gjennom hverandres skall? Jeg tror det ogs\u00e5 det kan v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Gjennom utviklingen av media literacy kan alts\u00e5 skolen hjelpe elevene \u00e5 motvirke skadevirkningene av sosiale medier. Sosial l\u00e6ring kan ogs\u00e5 v\u00e6re et virkemiddel for \u00e5 motvirke skadevirkningene, gjennom \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 samhandle uten mobilen. Det st\u00e5r i l\u00e6replanen at skolen skal hjelpe elevene med \u00e5 utvikle god psykisk helse, derfor m\u00e5 skolen hjelpe elevene \u00e5 motvirke sosiale mediers skadevirkninger. Dette kan man argumentere for at skolen skal, forankret i l\u00e6replanen.
<\/p>\n\n\n\n