Kima Olsen<\/p>\n\n\n\n
Fordelene med et solid skole-hjem samarbeid er rikelige, men det er fortsatt mange tilfeller som viser til forbedringspotensialer. \u00d8nsket hos skolen og foreldrene er det samme; at eleven skal trives og lykkes p\u00e5 skolen. L\u00e6reren\/skolen har et ansvar sammen med foreldrene for \u00e5 p\u00e5drive et samarbeid, men det er skolen som har det overordnede ansvaret for \u00e5 ta initiativ og legge til rette for samarbeid. Dette inneb\u00e6rer at skolen skal gi foresatte n\u00f8dvendig informasjon og en mulighet for innflytelse p\u00e5 sine barns skolehverdag. Dette temaet blir stadig tatt opp innad i profesjonsfelleskapet og l\u00e6rere jobber alltid for \u00e5 utvikle skole-hjem samarbeidet. Men det betyr derimot ikke at dette er et tema som blir tatt opp p\u00e5 s\u00e6rlig mange andre arenaer. Det er ikke n\u00f8dvendigvis det media fokuser p\u00e5 n\u00e5r det kommer til skolehverdagen, men flere foreldre kan igjen v\u00e6re veldig opptatte av det. Det bunner jo selvsagt i at de \u00f8nsker \u00e5 ivareta barnets behov p\u00e5 skolen. Som student innen l\u00e6rerutdanningen og en erfaren deltaker i ulike praksiser, har jeg inntrykk av at l\u00e6rerne f\u00f8ler at ansvaret i dette samarbeidet har eskalert til et niv\u00e5 som krever mer enn de kanskje evner \u00e5 h\u00e5ndtere.<\/p>\n\n\n\n
I kapittel 20 i oppl\u00e6ringsloven st\u00e5r det skrevet hva som er form\u00e5let, samt hva som kreves i et skole-hjem samarbeid (1998). Noe som betyr at begge parter er lovp\u00e5lagt til \u00e5 gj\u00f8re en innsats i samarbeidet. I \u00a7 20-1 beskriver de form\u00e5let og presiserer at b\u00e5de skolen og foresatte skal f\u00f8lge opp elevens sosiale og faglige utvikling (1998). I tillegg skal samarbeidet bidra til utviklingen av gode l\u00e6ringsmilj\u00f8 og l\u00e6ringsresultater. Som nevnt tidligere avhenger skole-foreldredialogen av en klar tilgang p\u00e5 informasjon om eleven og oppl\u00e6ringen i skolen. Denne informasjonen vil vanligvis bli presentert gjennom planlagte foreldrem\u00f8ter og kontaktl\u00e6rer\/foreldre og elev samtaler. Ved akutte endringer og hendelser vil foreldrene bli kontaktet fortl\u00f8pende.<\/p>\n\n\n\n
Gjennom en \u00e5pen dialog skal det v\u00e6re mulighet for en forventningsavklaring, b\u00e5de fra foresattes side og skolens side. Ved \u00e5 si ifra til foreldrene hva de skal kunne forvente fra l\u00e6reren og skolen \u00f8ker det sjansen for at foreldrene t\u00f8rr \u00e5 ettersp\u00f8rre ved eventuelle mangler. Samtidig er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 snakke med foreldrene om hva de b\u00f8r f\u00f8lge opp p\u00e5 elevens faglige og sosiale utvikling. Utgangspunktet til skolen b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 foreldrene som ressurser. Det er de som kjenner eleven utfor skolen og kan bidra med informasjon som er viktig for skolen \u00e5 vite. Dette vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 dyrke et godt samarbeid. Jeg vil ogs\u00e5 poengtere at dersom foreldrene kommer til l\u00e6reren med bekymringer eller kritikk, b\u00f8r ikke l\u00e6reren g\u00e5 rett i forsvarsposisjon, men lytte til hva de uttrykker. Begge parter jobber mot samme m\u00e5l om at eleven skal kunne utvikle seg gjennom skolegangen. Dermed har foreldrenes mening like mye, om ikke mer \u00e5 si enn hva skolen tenker. Det er vanskelig for skolen \u00e5 tilfredsstille alle behovene til elevene og foreldrene til enhver tid, men de gj\u00f8r sitt ytterste for \u00e5 dekke behovene de klarer. Her kan jeg ogs\u00e5 trekke inn l\u00e6rerens syn p\u00e5 hva som faktisk st\u00e5r i arbeidsbeskrivelsen og at det er oppf\u00f8lging av eleven, ikke foreldre som er hovedprioriteten. Senest i praksisperioden i h\u00f8st opplevde jeg at l\u00e6rere blir oppgitte over de stadig voksende forventningene til hva jobben deres inneb\u00e6rer. Skal l\u00e6reren, som allerede er en som tilpasser alt de gj\u00f8r hver dag, til hver klasse og hver elev, b\u00e5de p\u00e5 gruppeniv\u00e5 og individniv\u00e5, ogs\u00e5 v\u00e6re en sosialarbeider, helsesykepleier, psykolog, milj\u00f8terapeut og familieveileder? Jeg tenker at forventningsavklaringen m\u00e5 ligge i bunn og sette tydelige rammer for hva \u00abarbeidsbeskrivelsen\u00bb i skole-hjem samarbeidet inneb\u00e6rer. Ja, det er nok et behov for noen foresatte \u00e5 bli fulgt opp og p\u00e5mint ansvaret som f\u00f8lger med at barnet deres er i skolen. Det er derimot ikke alle som trenger denne p\u00e5minnelsen, noe som kan v\u00e6re for\u00e5rsaket av deres egne erfaringer med skolen, men ogs\u00e5 deres till\u00e6rte kunnskap om hva som er forventet av deres foreldrerolle.<\/p>\n\n\n\n
Begrepet habitus til Pierre Bourdieu er beskrevet av B\u00e6ck (2019, s. 41) som et system av elementer som er formet av individets tidligere opplevelser og av de strukturene individet er en del av. Et individs v\u00e6rem\u00e5te, holdninger og atferd g\u00e5r inn under deres habitus. Foreldrenes habitus, elevens habitus og l\u00e6rerens habitus er alle ulike og bidrar p\u00e5 hvert sitt vis til samarbeidet de imellom. Det skal derimot ogs\u00e5 poengteres at et barns habitus er sterkt p\u00e5virket av deres foreldres habitus. B\u00e6ck sier det kort og godt at barnet overtar verden fra sine foreldre (2019, s. 41). P\u00e5 mange m\u00e5ter vil jeg ogs\u00e5 si meg enig i denne p\u00e5standen, ettersom barnet stoler blindt og helt p\u00e5 hva deres foreldre gj\u00f8r og sier. Det er vanlig at de adopterer deres v\u00e6rem\u00e5te, holdninger og atferd helt ubevisst.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 grunn av foreldrenes holdning mot skolen, uansett om den er positiv eller negativ, vil elevens innsats og engasjement p\u00e5virkes. Foreldrene trenger \u00e5 h\u00f8re at de spiller en viktig rolle i dette samarbeidet og at deres holdninger smitter av p\u00e5 barna. Foresatte med positive erfaringer er mer tilb\u00f8yelig til \u00e5 v\u00e6re involvert enn foresatte med negative opplevelser. Dersom elever har foresatte med d\u00e5rlige erfaringer fra egen skolegang, kan de ha utviklet et negativt forhold til skolen og videref\u00f8re dette til barna.<\/p>\n\n\n\n
Imsen (2020, s. 274) p\u00e5peker ulike faktorer som kan v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke samarbeidet fra foreldrenes side. P\u00e5 bakgrunn av at alle foreldre er ulike vil ogs\u00e5 deres engasjement og involvering variere. Som nevnt tidligere kan dette kan stamme fra deres utdanning, sosial status og tidligere erfaringer. Noen foresatte bor ikke i samme hus og noen har konflikter seg imellom. Dermed kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 g\u00e5 sammen i samarbeidet mellom skolen og hjemmet. Enkelte foreldre har tydelige \u00f8nsker om hva skolen skal gj\u00f8re for deres barn og hvilke behov det er viktig at skolen dekker. I mitt tilfelle hadde jeg foreldre som sa ifra til skolen dersom det var noe, men det er f\u00f8rst i ettertid jeg har skj\u00f8nt at problemene ikke ble tatt tak i hvis de ikke sa ifra. Og dette er noe som g\u00e5r p\u00e5 l\u00e6rerne og det er svikt i systemet fra deres side. Uansett om det er foreldre som m\u00e5 si ifra eller l\u00e6rerne, skal samarbeidet v\u00e6re solid nok til at det er rom for det. Dermed n\u00e5r mine foreldre kontaktet skolen var det skolen sin oppgave \u00e5 lytte til deres bekymringer og v\u00e6re mottakelig for dem.<\/p>\n\n\n\n
En omstridt diskusjon som er relevant til dette temaet er hvorvidt skolen skal drive med oppdragelse av barna, som en del av oppl\u00e6ringen. Ved et raskt googles\u00f8k kommer det opp mange leserinnlegg, artikler og stortingsmeldinger om skolen skal bidra mer i oppdragelsen. Flere av artiklene tyder p\u00e5 at det er et behov at skolen ogs\u00e5 er deltagende i oppdragelsesprosessen. Loven sier at skolen skal gi oppl\u00e6ring og danne elevene (1998). Loven sier ogs\u00e5 at foreldrene har oppdrageransvaret og den daglige omsorgen, samt v\u00e6re klar over hva som kreves for at barn fyller oppl\u00e6ringsplikten (Imsen, 2020, s. 475). I skolens mandat ligger det ogs\u00e5 til rette for at de skal st\u00f8tte foresatte i oppdragelsen av barna i tillegg til oppl\u00e6ringen. Derimot er det viktig at skolen ikke overkj\u00f8rer foreldrene, men at de har kommet til en enighet om ansvarsforholdet de imellom. Her kommer arbeidsbeskrivelsen inn p\u00e5 banen igjen. Har l\u00e6rerne lov til \u00e5 si at dette er en prosess de ikke skal delta i, eller m\u00e5 de bare bite tennene sammen og legge nok en ekstra ting p\u00e5 toppen av den evigvoksende bunken?<\/p>\n\n\n\n
Alt i alt kan vi vel si at balansen i skole-hjem samarbeidet er kompleks og de avgj\u00f8rende faktorene er \u00e5pen kommunikasjon og klar ansvarsfordeling. Loven krever innsats fra begge partene, men den gir ogs\u00e5 et ekstra ansvar til skolen. Ved tydelige retningslinjer og en felles forst\u00e5else for hva som er best for eleven, vil samarbeidet forh\u00e5pentligvis g\u00e5 smertefritt for seg. L\u00e6rere jeg selv har snakket med har sagt at en av de viktigste grepene de har tatt er \u00e5 ha klare rammer for seg selv og for foreldrene. Noen har ogs\u00e5 sagt at e har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 si ifra til foresatte at de kan kontaktes i arbeidstiden og ikke kommer til \u00e5 svare p\u00e5 diverse foresp\u00f8rsler p\u00e5 kvelden. Dette forteller de har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for at de ikke skal f\u00f8le at skole-hjem samarbeidet blir overveldende. Kanskje kan dette hjelpe l\u00e6rerne litt p\u00e5 \u00e5 dempe f\u00f8lelses av at ansvarsomr\u00e5dene utvider seg?<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste:<\/p>\n\n\n\n