Jonas M\u00f8ller Paulsen<\/p>\n\n\n\n
I en skolehverdag er det flere aspekter l\u00e6reren m\u00e5 ta hensyn til hver eneste dag. De siste \u00e5rene har telefonen mer eller mindre tatt overh\u00e5nd over hverdagen til barn og unge. Der telefonen har tatt overh\u00e5nd, har ogs\u00e5 sosiale medier f\u00e5tt en rolle b\u00e5de p\u00e5 skolen og p\u00e5 fritiden. Der popularitet og vennskap defineres p\u00e5 sosiale medier, er dette derfor viktig tematikk \u00e5 diskutere for l\u00e6rere. I dette innlegget skal jeg derfor ta for meg spesielt mobilbruk i skolen, og om mobilen gir flere utfordringer enn muligheter i skolen, eller motsatt. Her blir sosiale medier ogs\u00e5 en viktig del av refleksjonen, for mobilbruk og sosiale medier henger i stor grad sammen. Innledningsvis skal jeg skrive litt om sosiale medier, f\u00f8r jeg diskuterer argumenter for og imot knyttet til mobilbruk i skolen, f\u00f8r jeg til slutt kommer frem med min personlige mening og hva som kan v\u00e6re l\u00f8sningen.<\/p>\n\n\n\n
Det f\u00f8rste begrepet som dukker opp n\u00e5r man h\u00f8rer ordet mobilbruk, er sosiale medier. Hva er sosiale medier? Hvorfor har det blitt s\u00e5 ekstremt popul\u00e6rt i denne verden? Sosiale medier som blogg, Facebook og Instagram, men ogs\u00e5 Snapchat, Vsco og Twitter og ikke minst TikTok har f\u00e5tt en framtredende plass i ungdommenes liv og danning (Alnes, 2014; Liver\u00f8d, 2012 i \u00d8ksnes, Sundsdal og Haugan, 2018, s. 81). Kjennetegn med disse ulike sosiale mediene handler om at de er multimodale, der det er mye bildebruk for mottaker. I tillegg finnes det algoritmer innenfor de ulike sosiale mediene som gj\u00f8r at interessene til mottaker i stor grad blir vist frem. Dette kan gj\u00f8re at det blir vanskelig \u00e5 unng\u00e5 mobilen, og at man har lyst til \u00e5 sjekke mobiltelefonen i skoletiden.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rst og fremst er det hensiktsmessig \u00e5 gj\u00f8re rede for hvilket klassetrinn sosiale medier for alvor kommer inn i bildet. De vanligste sosiale mediene som Snapchat, Facebook og TikTok opererer med aldersgrenser p\u00e5 13 \u00e5r. Noe som tilsier at sosiale medier for alvor trer inn i de unges liv p\u00e5 ungdomstrinnet. Av egen erfaring har barn helt ned i 9-10 \u00e5r alderen f\u00e5tt introdusert diverse sosiale medier p\u00e5 telefonen sin. Man kan jo dermed sp\u00f8rre seg om dette er heldig, hvor barn som ikke helt har f\u00e5tt d\u00f8mmekraft p\u00e5 hva som er riktig og galt p\u00e5 nett introduseres for mediet.<\/p>\n\n\n\n
Hva bruker barn og unge sosiale medier til? N\u00e5r skolen er ferdig drar elevene hjem, der de har relasjoner og kontakt med andre elever. Aalen og Iversen (2021, s. 54) legger vekt p\u00e5 at unge bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 vedlikeholde sine relasjoner p\u00e5 sosiale medier. Samtidig bruker de sosiale medier til \u00e5 vise sine venner og bekjente hva de holder p\u00e5 med til enhver tid. I utgangspunktet er jo dette bra for de elevene som scorer h\u00f8yt p\u00e5 popularitetsskalaen, men hva med de som ikke gj\u00f8r det?<\/p>\n\n\n\n
Det sosiale er viktig for barn og unge. I en generasjon hvor kommunikasjonen i stor grad kommer fra mobilen, er det desto viktigere \u00e5 l\u00e6re barn hvordan. Undervisning om nettvett vil derfor v\u00e6re essensielt for elevene. Av egen erfaring er det mange situasjoner som har oppst\u00e5tt i skolehverdagen p\u00e5 grunn av spr\u00e5kbruk og kommentarer p\u00e5 nett, og mine erfaringer stammer spesielt fra mellomtrinnet. Det kan derfor v\u00e6re et argument som kan brukes mot mobilbruk i skolen, ihvertfall p\u00e5 barneskolen. I tillegg kan et annet argument v\u00e6re aktive elever. Forskning viser at skoler som innf\u00f8rer mobilforbud f\u00e5r elever som beveger seg mer i friminuttene (Andreasen & Hansen, 2023). Dette kan ogs\u00e5 underbygges av mine egne erfaringer. I l\u00f8pet av egen skolegang hadde jeg et \u00e5r hvor vi fikk bruke mobilen i friminuttene p\u00e5 ungdomsskolen. Dette f\u00f8rte f\u00f8rst og fremst til at vi ble sittende med de vanlige sosiale mediene, uten noen form for aktivitet. \u00c5ret etter fikk vi et forbud mot mobilbruk, og da ble vi n\u00f8dt til \u00e5 finne p\u00e5 ting sammen. Dette f\u00f8rte til at vi ikke bare fant p\u00e5 sosiale aktiviteter i friminuttene, men i enda st\u00f8rre grad p\u00e5 fritiden ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg kan man i det ytterste knytte mobilbruk opp mot ensomhet. L\u00f8hre (2018, s. 112) har spurt flere hundre barn om hva de legger i begrepet ensomhet og de beskriver det som \u00e5 v\u00e6re alene, det \u00e5 ikke ha noen \u00e5 v\u00e6re sammen med, og det \u00e5 f\u00f8le seg trist. Der kanskje flere opplever skolen som et sted man endelig kan omg\u00e5s med andre, kan det f\u00f8les vanskelig hvis fokuset i hovedsak er p\u00e5 de ulike sosiale mediene i friminuttene. Et eksempel som kan underbygge dette handler om antall grupper som opprettes p\u00e5 de ulike sosiale mediene, der det sendes b\u00e5de bilder, memes, og andre morsomme ting. I slike tilfeller vil det som regel alltid v\u00e6re noen som f\u00f8ler seg utenfor, og som ikke er med i gruppa. I et friminutt der majoriteten sitter og ler av ting som sendes i gruppa, blir ensomheten enda mer tydeliggjort for de som ikke er medlem. Selvf\u00f8lgelig er dette vanskelig for en l\u00e6rer \u00e5 styre, men p\u00e5 skolen har de faktisk muligheten til \u00e5 begrense bruken av mobilen. <\/p>\n\n\n\n
Samtidig er det blitt et st\u00f8rre fokus p\u00e5 variert undervisning, og da ogs\u00e5 digitale l\u00e6remidler. Eksempelvis har Kahoot (en digital quizvariant) blitt velkjent, der elever trenger PC, nettbrett eller mobiltelefon for \u00e5 delta. I klasserom hvor de to f\u00f8rstnevnte ikke er tilgjengelig, vil det jo kunne v\u00e6re passende \u00e5 ha mobilen i sekken. I tillegg kan ogs\u00e5 Padlet, et hjelpemiddel som gir elevene mulighet til \u00e5 skrive ord og setninger inn p\u00e5 en digital tavle, v\u00e6re et hjelpemiddel hvor det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 ha telefonen til elevene i n\u00e6rheten. Samtidig vil det ikke v\u00e6re problematisk \u00e5 gjennomf\u00f8re undervisninger med digitale l\u00e6remidler s\u00e5 lenge elevene har tilgang til enten l\u00e6rebrett (iPad) eller PC. Telefonen vil v\u00e6re et alternativ hvis disse ikke er tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n
I de tidligere avsnittene har jeg gjort rede for og diskutert mobilbruk i skolen. Jeg skal videre gi uttrykk for min mening n\u00e5r det kommer til tematikken. Et viktig poeng \u00e5 tenke over handler om at det finnes mange forskjellige l\u00e6rere og pedagoger i den norske skole som garantert har forskjellige meninger om ulike ting, inkludert mobilbruk. Min mening vil aldri v\u00e6re noe fasitsvar, og det vil alltid variere utfra rammene p\u00e5 ulike skoler. Antall elever, sted, alder og ressurser er faktorer som spiller inn.<\/p>\n\n\n\n
Jeg mener at mobilen aldri blir \u00e5 forsvinne, men at man faktisk kan begrense bruken gjennom regler p\u00e5 skolen. Der det p\u00e5 noen skoler blir iverksatt ulike tiltak for \u00e5 dra inn mobilen p\u00e5 starten av skoledagen, er det andre skoler som peker p\u00e5 at mobilen skal ligge avsl\u00e5tt i sekken. P\u00e5 noen skoler er det slik at mobilene blir brukt i undervisningen n\u00e5r dette er hensiktsmessig, og at den er lett tilgjengelig for de som trenger den til noe. Min mening er at skolen i hovedsak skal v\u00e6re en arena hvor elevene kan slippe \u00e5 tenke p\u00e5 sosiale medier og andre ting som foreg\u00e5r p\u00e5 mobiltelefonen, men at det i spesifikke gj\u00f8rem\u00e5l kan v\u00e6re greit \u00e5 ta den frem. I enkelte undervisningsopplegg kan mobilen v\u00e6re et perfekt hjelpemiddel, og da ser jeg p\u00e5 det som hensiktsmessig at mobilen kan gj\u00f8res tilgjengelig. Jeg tenker ogs\u00e5 det er lurt \u00e5 skille mellom aldersgrupper, der elever p\u00e5 barnetrinnet muligens ikke har et s\u00e5 stort behov for mobiltelefonen p\u00e5 skolen. P\u00e5 ungdomstrinnet derimot, blir sp\u00f8rsm\u00e5let litt mer komplekst. I denne alderen er nok mobilen en mer integrert del av hverdagen, og elevene kommer nok til skolen med mobilen i handa. Her vil det derfor v\u00e6re viktig \u00e5 finne en middelvei der mobilen kun brukes n\u00e5r den trengs, og der mobilbruk i friminuttene og undervisning som hovedregel ikke er lov. For \u00e5 oppsummere mener jeg at mobilen ikke h\u00f8rer til p\u00e5 barneskolen og mellomtrinnet, men at det p\u00e5 ungdomsskolen kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 bruke den til spesifikke gj\u00f8rem\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n
Som l\u00e6rer er det viktig \u00e5 formidle til elevene at de m\u00e5 v\u00e6re bevisste p\u00e5 hvordan de bruker mobilen og sosiale medier. Gjennom undervisning om sosiale medier og dens bruk vil elevene bli mer bevisste p\u00e5 akkurat dette. Samtidig vil alle elever v\u00e6re forskjellige, og noen bruker sosiale medier p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, men gjennom en hyppigere diskusjon om hvilket ansvar man har p\u00e5 nett og p\u00e5 sosiale medier vil man ha kommet p\u00e5 riktig sti. P\u00e5 skolen gir mobilbruk en del muligheter med tanke p\u00e5 variert undervisning, men kan ogs\u00e5 skape problemer med tanke p\u00e5 det \u00e5 dra sosiale medier inn i skolen. Forskning viser at de skolene som innf\u00f8rer mobilforbud f\u00e5r mer aktive elever, og det er et sterkt argument for \u00e5 holde mobilen unna i friminuttene. I og med at sosiale medier i hovedsak har aldergrense 13-\u00e5r, vil mellomtrinnet muligens ikke ha like sterke behov for mobilen som de p\u00e5 ungdomstrinnet, derfor tenker jeg at mobilen ikke er hensiktsmessig p\u00e5 barneskolen. P\u00e5 ungdomsskolen blir sp\u00f8rsm\u00e5let mer komplekst, og der tenker jeg at mobilen kan brukes der det er form\u00e5lstjenlig, men der den som hovedregel ikke tas frem. Mobilen er de fleste nok avhengig av fra f\u00f8r, derfor kan skolen v\u00e6re en fin arena for \u00e5 f\u00e5 seg en pause, samtidig som man m\u00e5 v\u00e6re bevisste p\u00e5 at den ogs\u00e5 kan gi muligheter.<\/p>\n\n\n\n