Maja Sivertsen<\/p>\n\n\n\n
Ved dette innlegget \u00f8nsker jeg \u00e5 vise til de utfordringene l\u00e6reren kan m\u00f8te p\u00e5 n\u00e5r det kommer til kj\u00f8nnsnormer, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsmangfold i klasserommet. Skolen skal v\u00e6re et trygt sted for alle, og et slikt m\u00e5l kan v\u00e6re veldig ambisi\u00f8st. Det handler ikke bare om \u00e5 akseptere mangfold, men ogs\u00e5 om \u00e5 aktivt bidra til \u00e5 gi rom for \u00f8kt mangfold i klasserommet. Et slikt m\u00e5l krever at l\u00e6rere, og skolens ansatte for \u00f8vrig, har et bevisst forhold til og kompetanse nok innenfor tematikken. F\u00f8rst og fremst for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ekskludere unge og usikre elever, men ogs\u00e5 for \u00e5 skape forst\u00e5else av seksualitet samt bidra til elevenes psykiske helse som en del av folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema. Utfordringene jeg \u00f8nsker \u00e5 belyse kommer frem n\u00e5r for eksempel l\u00e6rere deler elever inn i par eller grupper basert p\u00e5 kj\u00f8nn, eller n\u00e5r undervisningsmaterialet bare er basert p\u00e5 stereotypiske kj\u00f8nnsnormer. For \u00e5 ha en god forst\u00e5else for hvilke utgangspunkt elever har til sin forst\u00e5else av tema, er det viktig \u00e5 reflektere over tradisjoner for hvordan kj\u00f8nnsnormer blir fremstilt i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r man for eksempel blir bedt til babyshower, dukker gjerne sp\u00f8rsm\u00e5let opp om hvilket kj\u00f8nn babyen i magen er. Ut fra denne informasjonen velger gjestene rosa eller bl\u00e5 farge p\u00e5 gavene, bodyen, str\u00f8mpebuksene eller bamsen. Hvis ultralydbildene viser at det er en gutt p\u00e5 vei, blir gjestene m\u00f8tt med lysebl\u00e5tt banner i inngangspartiet, med lysebl\u00e5 ballonger, pynt og cupcakes. Dersom babyen er ei jente derimot, ville alt v\u00e6rt rosa. Sm\u00e5 barn blir tradisjonelt sett kledd opp i kl\u00e6r som passer deres kj\u00f8nn. Jenter g\u00e5r i kjoler og skj\u00f8rt, eller t-skjorter med rosa sommerfugler p\u00e5. Guttene blir kledd opp i jeans og caps n\u00e5r de skal ut og leke med lekebilene sine. N\u00e5r disse barna begynner p\u00e5 ungdomsskolen og skal ha seksualundervisning, blir de delt inn i jente- og guttegrupper, der jentene snakker om \u00abjenteting\u00bb, prevensjon og hvordan man skal unng\u00e5 \u00e5 bli gravide. P\u00e5 gutterommet snakker de om \u00abgutteting\u00bb, st\u00e5pikk, testosteron, og hvor sure jentene blir n\u00e5r de har mensen. I andre undervisningssammenhenger blir elevene noen ganger delt inn i mindre grupper basert p\u00e5 kj\u00f8nn, fordi det ofte er \u00abdet enkleste\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Kj\u00f8nn kan oppleves som noe helt avgj\u00f8rende, eller som noe man ikke tenker s\u00e5 mye over. Selv om skildringene over kanskje er satt litt p\u00e5 spissen, er det ikke til \u00e5 stikke under en stol at dette har v\u00e6rt tradisjoner som har p\u00e5g\u00e5tt gjennom flere generasjoner. Hvordan vi oppfatter noens kj\u00f8nn kan nesten likestilles med for eksempel hvordan vi oppfatter alder eller sosial bakgrunn. Tanker om noens kj\u00f8nn kan v\u00e6re ubevisst, i form av en selvf\u00f8lgelighet, eller en mer bevisst tanke der man f\u00e5r behov for \u00e5 f\u00e5 vite om en person er gutt eller jente. \u00c5se R\u00f8thing (2020) belyser viktige og komplekse utfordringer barn og unge kan ha n\u00e5r det kommer til egen identitet og andres oppfattelse av den. Hvordan kan en som l\u00e6rer m\u00f8te p\u00e5 utfordringer som handler om hvordan elever uttrykker seg estetisk, fysisk eller verbalt? Og hvor viktig det er for enkelte elever at andre oppfatter de som det kj\u00f8nnet de identifiserer seg som? Elever kan ha bestemte m\u00e5l og \u00f8nsker om \u00e5 v\u00e6re lett lesbar n\u00e5r det kommer til hvilket kj\u00f8nn de er, og de vil ikke at noen skal gi de lange sp\u00f8rrende blikk i gangene p\u00e5 skolen.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rst og fremst vil det v\u00e6re viktig \u00e5 vise elever at det finnes ulike aspekter ved kj\u00f8nn. Tanken vi mennesker har om en todelt kj\u00f8nnsinndeling kan bli sett p\u00e5 som noe selvsagt og grunnleggende (R\u00f8thing, 2020, s. 71). Og selv om dette kanskje for noen er en selvf\u00f8lge, kan det v\u00e6re noen som kjenner p\u00e5 det \u00e5 ikke identifisere seg selv med hverken det ene eller det andre. Jeg tenker det vil v\u00e6re viktig \u00e5 vise til forskjellene mellom biologisk, psykologisk, sosialt og juridisk kj\u00f8nn, og at det finnes s\u00e5 utrolig mange ulike m\u00e5ter \u00e5 se det p\u00e5. Barnerettighetsorganisasjonen Redd Barna viser til at barn som bryter med normer for kj\u00f8nn og seksualitet har st\u00f8rre risiko for \u00e5 oppleve mobbing, vold, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet. I tillegg har disse barna st\u00f8rre risiko for \u00e5 droppe ut av skolen, bli hjeml\u00f8se og for \u00e5 f\u00e5 d\u00e5rligere fysisk og psykisk helse. Hvis ikke dette poengterer viktigheten nok ved dette temaet, s\u00e5 vet ikke jeg hva annet som kan gj\u00f8re det.<\/p>\n\n\n\n
Innholdet i undervisningen vil ha mye \u00e5 si for utvikling av elevenes forhold til andre i samfunnet. Som l\u00e6rer er det du som bestemmer hva timene skal inneholde, og det er du som da legger f\u00f8ringer for hvordan kj\u00f8nnsnormer blir fremstilt. Stereotypiske fremstillinger av hvordan kj\u00f8nn er, kan komme til uttrykk i filmer, tekster og l\u00e6reb\u00f8ker, bare for \u00e5 nevne noe. Du kan velge \u00e5 ta utgangspunkt i noen av disse, og utarbeide oppgaver som utfordrer elevenes tanker rundt tema. Noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 stille et kritisk sp\u00f8rsm\u00e5lstegn til hvorfor et heterofilt par blir fremstilt slik det ble i teksten, eller sp\u00f8rre hvorfor det er en kvinne p\u00e5 reklameplakaten for et vaskemiddel. L\u00e6reren kan p\u00e5 denne m\u00e5ten bidra til \u00e5 \u00e5pne opp for et inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8 for elever som for eksempel bryter med kj\u00f8nnsnormer.<\/p>\n\n\n\n
Gammel vane, vond \u00e5 vende \u2026 Unng\u00e5 \u00e5 drite deg ut!<\/strong><\/p>\n\n\n\n En fallgruve mange l\u00e6rere kan havne i er \u00e5 dele elevgruppen inn i mindre grupper basert p\u00e5 kj\u00f8nn. Hvor mange kan ikke kjenne seg igjen i de gymtimene man hadde som ung selv, der l\u00e6reren delte klassen inn i jente- og guttelag, der dere skulle spille fotball mot hverandre? Kj\u00f8nnsdelt undervisning kan v\u00e6re veldig vanskelig for de elevene som ikke helt f\u00f8ler seg hverken som det ene eller det andre, eller noe imellom. Jeg mener inndelinger p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nn er en gammel tradisjon som b\u00f8r tas livet av med en eneste gang, nettopp p\u00e5 grunn av de elevene som bryter med kj\u00f8nnsnormene. Ingen har lyst til \u00e5 bli satt i en situasjon der noen skal komme og fortelle deg hvilket kj\u00f8nn du ser ut som, og dermed hvilken \u00abkategori\u00bb du tilh\u00f8rer. Fra egen praksiserfaring har jeg v\u00e6rt i klasser der \u00e9n eller flere ikke har m\u00f8tt opp p\u00e5 skolen p\u00e5 grunn av sin usikkerhet rundt sin kj\u00f8nnsidentitet. Hadde man da v\u00e6rt den l\u00e6reren som p\u00e5 forh\u00e5nd hadde snakket \u00e5pent med elevene sine om temaet, ville det kanskje gitt mer rom for forst\u00e5else blant elevene. Dette f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 at dersom l\u00e6rerne til disse elevene hadde v\u00e6rt mer \u00e5pen om tema til \u00e5 begynne med, ville kanskje disse elevene m\u00f8tt opp p\u00e5 skolen uten \u00e5 v\u00e6re redde for hva alle andre skulle si eller mene om de? Det ville uansett v\u00e6rt et bedre utgangspunkt, i tillegg til \u00e5 danne gode relasjoner mellom elever, l\u00e6rer og foresatte.<\/p>\n\n\n\n Gamle vaner kan v\u00e6re vonde \u00e5 vende, og enda verre er det kanskje for elevenes foresatte. Her mener jeg at jeg som l\u00e6rer har stor makt i \u00e5 vise elever kj\u00f8nnsmangfold, samt \u00e5 utfordre de med tanke p\u00e5 kj\u00f8nnsnormer. Det hende at foreldre kommer med tilbakemeldinger om at vi \u00abprakker\u00bb id\u00e9er i hodene p\u00e5 barna deres. Dette er bare en tanke jeg har om tilleggsutfordringer som kan oppst\u00e5, men samtidig tenker jeg det da blir ekstra viktig \u00e5 informere og v\u00e6re \u00e5pen om temaet, ogs\u00e5 med foreldre og foresatte. Samtidig vil det v\u00e6re viktig \u00e5 vise at kunnskap kan f\u00f8re til forst\u00e5else, og at det ikke er for \u00e5 presse elevene til \u00e5 ta et standpunkt. <\/p>\n\n\n\n Veien videre \u2026<\/strong><\/p>\n\n\n\n Dagens elever, l\u00e6rere og studenter lever alle i et hypermangfoldig samfunn, i et hav av mennesker av ulik bakgrunn, historie, meninger og utseende. Kj\u00f8nn er og blir et fenomen vi alle har et forhold til, og med dette innlegget oppfordrer jeg alle fremtidige l\u00e6rere om \u00e5 alltid v\u00e6re \u00e5pen og im\u00f8tekommende ovenfor sine elever. Hovedbudskapet mitt er \u00e5 normalisere kj\u00f8nnsmangfold, b\u00e5de med tanke p\u00e5 hvordan du som l\u00e6rer velger ut dine ressurser og hvordan du velger \u00e5 organisere elevgruppen din. Ikke v\u00e6r den utdaterte l\u00e6reren som enda holder p\u00e5 slik de gjorde \u00abi gamle dager\u00bb, da blir det kanskje deg de ser rart p\u00e5. Slutt \u00e5 del inn grupper basert p\u00e5 kj\u00f8nn, og v\u00e6r heller mer kreativ! L\u00e6reren er kanskje den personen barn og unge tilbringer mest tid med, sammenlignet med andre, og da kan du v\u00e6re den l\u00e6reren utgj\u00f8r en stor forskjell for framtidens samfunn.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/tverrfaglige-temaer\/folkehelse-og-livsmestring\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Redd barna. (u.\u00e5.). Barn. Kj\u00f8nnsidentitet og seksuell orientering<\/em>. Redd barna. Hentet 25. oktober 2023 fra https:\/\/www.reddbarna.no\/vart-arbeid\/barn-i-norge\/barn-og-kjonnsidentitet\/<\/a><\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing, \u00c5 (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: Perspektiver p\u00e5 undervisning.<\/em> Cappelen Damm Akademisk. <\/p>\n\n\n\n Hyperlenker til markeringer i teksten:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Maja Sivertsen Ved dette innlegget \u00f8nsker jeg \u00e5 vise til de utfordringene l\u00e6reren kan m\u00f8te p\u00e5 n\u00e5r det kommer til kj\u00f8nnsnormer, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsmangfold i klasserommet. Skolen skal v\u00e6re et trygt sted for alle, og et slikt m\u00e5l kan v\u00e6re veldig ambisi\u00f8st. Det handler ikke bare om \u00e5 akseptere mangfold, men ogs\u00e5 om \u00e5 aktivt […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[9],"tags":[35,57,58,28,59,6,26],"class_list":["post-85","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-identitet","tag-identitet","tag-kjonn","tag-kjonnsidentitet","tag-laererrollen","tag-mangfold","tag-skole","tag-tilpasset-opplaering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/85","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=85"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/85\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":86,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/85\/revisions\/86"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=85"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=85"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=85"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n