{"id":87,"date":"2023-11-20T13:33:29","date_gmt":"2023-11-20T12:33:29","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=87"},"modified":"2023-11-20T13:33:29","modified_gmt":"2023-11-20T12:33:29","slug":"kunstig-intelligens-og-kildekritikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/kunstig-intelligens-og-kildekritikk\/","title":{"rendered":"Kunstig intelligens og kildekritikk"},"content":{"rendered":"\n

Minna O. Sletten<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I november 2022 ble chatboten ChatGPT tilgjengelig for offentligheten, og kunstig intelligens ble for alvor satt p\u00e5 agendaen. Begrepet kunstig intelligens, ofte forkortet KI, ble skapt allerede i 1956 (Tidemann, 2023), og blir stadig mer samfunnsaktuelt.<\/p>\n\n\n\n

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2020) definerer kunstig intelligens som:<\/p>\n\n\n\n

\u00abKunstig intelligente systemer utf\u00f8rer handlinger, fysisk eller digitalt, basert p\u00e5 tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt \u00e5 oppn\u00e5 et gitt m\u00e5l. Enkelte KI-systemer kan ogs\u00e5 tilpasse seg gjennom \u00e5 analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har p\u00e5virket omgivelsene.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Kunstig intelligens er et aktuelt tema i mange samfunnsomr\u00e5der, skolen er intet unntak.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes mange former for KI, og i norsk skole har debatten s\u00e6rlig rast rundt bruken av chatboten ChatGPT. Chatboten fungerer ved hjelp av en transformer-arkitektur for \u00e5 forst\u00e5 og generere tekstbaserte samtaler ved hjelp av trening p\u00e5 store datasett og finjustering med menneskelig tilsyn (OpenAI, 2023). Den trenes av responsene den mottar fra sine brukere, og utvikler seg gradvis. Kort oppsummert har spr\u00e5kmodellen likhetstrekk og nevrale nettverk som en menneskelig hjerne, derav uttrykket kunstig intelligens.<\/p>\n\n\n\n

Jeg har fulgt tett med p\u00e5 debatten om kunstig intelligens siden slutten av 2022, da debatten om bruk i skolen virkelig startet. L\u00e6rer-Norge framst\u00e5r delt, hvor enkelte mener at KI fremmer enorme l\u00e6ringsmuligheter, og andre mener at det vil f\u00f8re til juks og latskap.<\/p>\n\n\n\n

Retningslinjer?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet lanserte Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole <\/em>(2023) i april. Her blir blant annet KI omtalt, og viktigheten understrekes. Utfordringene rundt spr\u00e5kgenereringsmodeller som ChatGPT nevnes, og det understrekes at vi ikke kan forutse hvilken p\u00e5virkning kunstig intelligens vil ha p\u00e5 oppl\u00e6ringen (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 27-28). Det er ingen klare retningslinjer for bruken, men UNESCO og EUs retningslinjer nevnes som mulige utgangspunkt for \u00abvidere arbeid og eventuell regulering av KI i skolen i Norge\u00bb (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 28).<\/p>\n\n\n\n

Bruken av kunstig intelligens i skolen vil ha b\u00e5de positive og negative konsekvenser. Personlig tenker jeg at KI vil spille en stor rolle i fremtiden, og at skolen har et viktig samfunnsansvar for \u00e5 l\u00e6re elevene om dets fordeler og ulemper. Kunnskapsdepartementet har enda ikke kommet med klare retningslinjer, s\u00e5 hvordan skal vi forholde oss til dette? Vil elevene bli late n\u00e5? Vil evnen til \u00e5 tenke kreativt forvitre? Som fjerde\u00e5rsstudent p\u00e5 grunnskolel\u00e6rerutdanning 5.-10. trinn har jeg reflektert mye rundt dette, og fokuset i denne teksten vil ligge p\u00e5 kunstig intelligens i skolen, med et ekstra blikk p\u00e5 kildekritikk.<\/p>\n\n\n\n

Muligheter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Til tross for stor uenighet rundt bruken av kunstig intelligens, er det liten tvil om at det har kommet for \u00e5 bli. Mange elever har brukt det selv, ofte gjennom ChatGPT. Flere har ogs\u00e5 m\u00f8tt p\u00e5 KIs mange produkter p\u00e5 blant annet sosiale medier, gjennom kunstig genererte bilder og videoer.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hvordan skal vi forholde oss til dette? Personlig har jeg et optimistisk syn p\u00e5 utviklingen innenfor kunstig intelligens innenfor utdanningssektoren, og anser det som noe som vil bringe mange muligheter for b\u00e5de elever og l\u00e6rere.<\/p>\n\n\n\n

Det kan skape variasjon i undervisningsopplegg, noe som kan ha positiv effekt p\u00e5 elevers motivasjon for l\u00e6ring. En professor fremviste for eksempel et spennende og nytenkende opplegg<\/a> rundt Henrik Ibsens \u00abEt dukkehjem\u00bb som ble godt tatt imot tidligere i \u00e5r. En annen fin egenskap ved KI-verkt\u00f8y som ChatGPT, er at det kan hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Zielonka (2023) poengterer at ChatGPT kan analysere tekster og lage oversiktlige sammendrag, noe som kan hjelpe elevene \u00e5 fokusere p\u00e5 tekstens viktigste deler.<\/p>\n\n\n\n

KI kan fort bli en stor del av elevens fremtidige dagligliv, og derfor b\u00f8r elevene utvikle innsikt i KI-verkt\u00f8yene. I f\u00f8lge Karan og Anagdi (2023) b\u00f8r aktiviteter med KI ha som m\u00e5l \u00e5 utvikle elevers ferdigheter med KI-baserte verkt\u00f8y, slik at teknikkene kan overf\u00f8res til dagliglivet. Undervisningsopplegg som det nevnt over, vil kunne gi elever innsikt i bruk av for eksempel ChatGPT.<\/p>\n\n\n\n

Kildekritikk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Til n\u00e5 har jeg poengtert at kunstig intelligens kan ha mange positive f\u00f8lger n\u00e5r det kommer til bruk i skolen. Kunstig intelligens som er tilgjengelig for den gjennomsnittlige nordmann, er fortsatt noe begrenset, og kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 orientere seg i for mange. Hvordan man skal forholde seg til kildekritikk er en av disse utfordringene.<\/p>\n\n\n\n

Med bakgrunn i dette er det sv\u00e6rt viktig at elevene f\u00e5r god undervisning i kildekritikk, slik at det blir enklere \u00e5 b\u00e5de bruke og gjenkjenne KIs begrensninger. God kompetanse i bruken av kunstig intelligens er viktig, da det allerede preger mange barn og ungdommers hverdag. Selv har jeg sett flere KI-genererte bilder og videoer p\u00e5 sosiale medier som TikTok og Instagram. Bildene og videoene er appellerende, og kan for mange se helt ekte ut. KI-genererte sanger er ogs\u00e5 blitt et kjent fenomen, blant annet gjennom en av Norges st\u00f8rste influencere Oskar Westerlin. Sommeren 2023 ble hans KI-genererte versjon av sangen \u00abJosefin\u00bb<\/a> en stor hit. Westerlin har mange unge fans, og dette kan fort ha v\u00e6rt deres f\u00f8rste m\u00f8te med kunstig intelligens.<\/p>\n\n\n\n

I Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 vektlegges fem grunnleggende ferdigheter, hvor den ene er digitale ferdigheter. Et viktig underpunkt her er kildekritikk og bruk av kildehenvisning (Utdanningsdirektoratet, 2017). \u00c5 ut\u00f8ve dette er utfordrende n\u00e5r det kommer til bruk av KI, da for eksempel ChatGPT ikke kan vise til sin kildebruk.<\/p>\n\n\n\n

En VG-sak<\/a> fra tidligere i 2023 fikk stor oppmerksomhet etter at ChatGPT omtalte terroristen Anders Behring Breivik som en \u00abnorsk helt\u00bb. KI-systemer er basert p\u00e5 ulike treningsdata, og hvis treningsdataene er preget av for eksempel diskriminering og feilinformasjon, kan systemene produsere data som reflekterer nettopp diskriminering. Jeg tenker at god undervisning om svakheter som dette, kan bidra til at elever forholder seg mer kritisk til svarene som blir produsert. Dette kan ha en positiv effekt p\u00e5 elevenes orientering innenfor kunstig intelligens.<\/p>\n\n\n\n

KI i hverdagen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som nevnt tidligere, m\u00f8ter mange elever p\u00e5 kunstig intelligens i sin hverdag. Kanskje ikke gjennom avanserte nettsider, men gjennom kanaler som blant annet TikTok og Instagram. Enkelte KI-verkt\u00f8y kan lage \u00abdeepfakes\u00bb, alts\u00e5 forfalska videoer og lydopptak som virker sv\u00e6rt troverdige. Det er utfordrende \u00e5 vite om disse produktene er ekte eller manipulerte. Dette er et viktig poeng \u00e5 f\u00e5 fram til elevene, at KI er s\u00e5 mye mer enn \u00abjuks p\u00e5 ChatGPT\u00bb. Mulighetene bak KI er enorme, og noen vil alltid misbruke slike muligheter.<\/p>\n\n\n\n

Jeg tenker at undervisning b\u00e5de om kunstig intelligens, og om hvordan det kan brukes, vil gj\u00f8re elevene bedre rustet for fremtiden. Samfunnet moderniseres, og teknologien florerer. Undervisningen kan bidra til at elevene f\u00e5r utnyttet KIs mange muligheter, men ogs\u00e5 gj\u00f8re at elevene er forberedt p\u00e5 de negative konsekvensene som kan oppst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Motarbeide et digitalt klasseskille<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utdanning anses ofte som grunnlaget for sosial mobilitet (Wilken, 2008, s. 72). Alle skal ha like muligheter til \u00e5 lykkes, og til \u00e5 oppn\u00e5 sine \u00f8nsker. Pierre Bourdieu anser dette som en meriokratisk illusjon. En meriokratisk illusjon er en forestilling om at privilegier i moderne samfunn kommer av god innsats og objektive kriterier (Wilken, 2008, s. 72). Bourdieu mener at dette ikke er tilfellet, og at utdanning kun gir \u00abformell adgang\u00bb til sosial mobilitet. I teorien vil ikke elever fra lavere klasser i samfunnet, ha samme muligheter som elever fra h\u00f8yere klasser. I f\u00f8lge Bourdieu kan dette forklares p\u00e5 flere m\u00e5ter. Blant annet gjennom at skolesystemet er bedre tilpasset barn av h\u00f8yere samfunnsklasser, da dette er en kjent \u00abstruktur\u00bb for dem. I tillegg vil elever ha med seg for eksempel ulikt kulturelt kapital hjemmefra. Kulturelt kapital er kulturspesifikk kompetanse som kan omsettes til en ressurs i bestemte sosiale sammenhenger (Wilken, 2008, s. 56). Slikt kulturelt kapital kan v\u00e6re av stor verdi i mange livssituasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Jeg vil argumentere for at kunnskap og ferdigheter rundt KI er en moderne form for kulturelt kapital. Det kan hende at fremtidssp\u00e5dommene er feil, men mye tyder p\u00e5 at KI vil spille en stor rolle p\u00e5 mange samfunnsplan. S\u00e5 hvis skolen skal fors\u00f8ke \u00e5 skape sosial mobilitet, s\u00e5 b\u00f8r elevene f\u00e5 god innsikt i kunstig intelligens. Gjennom \u00e5 v\u00e6re bevisst den meriokratiske illusjonen, og faktisk gi elevene like muligheter, vil sjansen for sosial mobilitet \u00f8ke.<\/p>\n\n\n\n

Det kan tenkes at foreldre av h\u00f8yere klassetilh\u00f8righet vil fortelle sine barn om mulighetene og problemene KI bringer med seg, noe de kan veksle inn i andre former for kapital. Derfor er det viktig at skolen gir samme mulighet for de elevene som kanskje ikke vil motta denne kapitalen hjemme. Jeg tenker at undervisning som skaper innsikt og kunnskap om KI, kan \u00f8ke mulighetene for sosial mobilitet og likere muligheter.<\/p>\n\n\n\n

Oppsummering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kunstig intelligens er et dagsaktuelt tema, og har for alvor gjort inntog i den norske skole. Dette f\u00f8rer til mange muligheter og utfordringer. Blant annet er kildekritikk et spennende omr\u00e5de innenfor KI, og det er mange sp\u00f8rsm\u00e5l rundt hvordan dette skal l\u00f8ses. Jeg tenker at god undervisning om og med KI kan gj\u00f8re elevene bedre rustet til et samfunn som blir mer og mer teknologisk.  Jeg mener at det er viktig for et fremtidig Norge at elevene f\u00e5r god innsikt i kunstig intelligens. Dette kan styrke den sosiale mobiliteten i samfunnet, og bidra til at flere kan benytte seg av mulighetene, men ogs\u00e5 v\u00e6re kildekritisk.<\/p>\n\n\n\n

Referanser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Falk, J. (2023, 2. februar). ChatGPT foreslo Anders Behring Breivik som \u00abnorsk helt\u00bb. VG.no<\/em>. https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/i\/WRkK5K\/chatgpt-foreslo-anders-behring-breivik-som-helt<\/a><\/p>\n\n\n\n

Johansen, J. (2023, 18. august). Slik vil ekspertene at KI skal brukes i skolen: – Kunstig intelligens er mye mer enn juks. NRK.no<\/em>. https:\/\/www.nrk.no\/vestland\/slik-vil-ekspertene-at-ki-skal-brukes-i-skolen_-_-kunstig-intelligens-er-mye-mer-enn-juks-1.16516043<\/a><\/p>\n\n\n\n

Karan, B. & Angadi, G. R. (2023). Artificial Intelligence Integration into School Education: A Review of Indian and Foreign Perspectives. Millennial Asia<\/em>, 0<\/em>(0). https:\/\/doi-org.mime.uit.no\/10.1177\/09763996231158229<\/a><\/p>\n\n\n\n

Klevjer, C. & S\u00f8rnes, A. (2023, 6. juli). St\u00e5r bak Noregs f\u00f8rste KI-hit. NRK.no<\/em> https:\/\/www.nrk.no\/kultur\/star-bak-noregs-forste-ki-hit-1.16471806<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020, 14. januar). Nasjonal strategi for kunstig intelligens<\/em>. Regjeringen.no. https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/1febbbb2c4fd4b7d92c67ddd353b6ae8\/no\/pdfs\/ki-strategi.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2023, 20. april). Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole<\/em>. Regjeringen.no. https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/3fc31c3d9df14cc4a91db85d3421501e\/no\/pdfs\/strategi-for-digital-kompetanse-og-infrastruktur.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

OpenAI. (2023). ChatGPT<\/em> (3. august versjon) [Stor spr\u00e5kmodell]. https:\/\/chat.openai.com\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tidemann, A. (2023, 16. mai). Kunstig intelligens. I Store norske leksikon<\/em>. https:\/\/snl.no\/kunstig_intelligens<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter: digitale ferdigheter. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu.<\/em> Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Zielonka, B. A (2023). ChatGPT er et verkt\u00f8y med stort potensial. Utdanningsnytt.no. <\/em>https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/barbara-anna-zielonka-digital-undervisning-digitalisering\/chatgpt-er-et-verktoy-med-stort-potensial\/344092<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Minna O. Sletten I november 2022 ble chatboten ChatGPT tilgjengelig for offentligheten, og kunstig intelligens ble for alvor satt p\u00e5 agendaen. Begrepet kunstig intelligens, ofte forkortet KI, ble skapt allerede i 1956 (Tidemann, 2023), og blir stadig mer samfunnsaktuelt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2020) definerer kunstig intelligens som: \u00abKunstig intelligente systemer utf\u00f8rer handlinger, fysisk eller digitalt, […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[52],"tags":[4,7,35,3,6],"class_list":["post-87","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-sosiale-medier","tag-ai","tag-digitale-medier","tag-identitet","tag-kunstig-intelligens","tag-skole"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/87","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=87"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/87\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":88,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/87\/revisions\/88"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=87"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=87"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=87"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}