Av: Nuchsaba Srisunakrua<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier har blitt en integrert del av barn og unges hverdag. Mens disse plattformene tilbyr en rekke muligheter for kommunikasjon, underholdning og informasjonsutveksling, har det ogs\u00e5 oppst\u00e5tt en \u00f8kende bekymring knyttet til bruk av slike plattformer. Daglig blir unge jenter og gutter eksponert for «perfekte» liv som ikke gjenspeiler virkeligheten, uten \u00e5 ha et kritisk blikk p\u00e5 hva som presenteres. Dette blogginnlegget tar derfor sikte p\u00e5 \u00e5 utforske hvordan unge blir p\u00e5virket av kroppsidealer p\u00e5 sosiale medier, samtidig som det dr\u00f8fter hva som kreves av skolen og l\u00e6rere for \u00e5 navigere unge i den digitale verden.<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier \u2013 en plattform for glede og inspirasjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sosiale medier har \u00e5pnet opp for nye m\u00e5ter \u00e5 kommunisere, samhandle og dele erfaringer p\u00e5. For barn og ungdom gir disse plattformene en unik mulighet til \u00e5 uttrykke seg kreativt, utvikle vennskap og ikke minst engasjere seg i temaer som betyr noe for dem. Instagram, TikTok og YouTube er eksempler p\u00e5 arenaer der unge talenter kan vise seg frem, uavhengig av geografi og bakgrunn. En slik mulighet til selvuttrykk kan bidra til \u00e5 styrke selvtillit og selvf\u00f8lelse, og dette kan spesielt v\u00e6re verdifullt i en periode av livet der selvoppdagelse og identitetsutvikling er sentrale. Videre kan sosiale medier ogs\u00e5 fungere som en viktig kilde til st\u00f8tte og fellesskap. For eksempel var det mange som fant st\u00f8tte over nett under koronapandemien (Postholm et al., 2021, s. 115).<\/p>\n\n\n\n Kroppsidealer og negativt selvbilde<\/strong><\/p>\n\n\n\n Selv om det er en rekke positive sider ved sosiale medier, er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 belyse de potensielt negative sidene det kan ha p\u00e5 barn og ungdoms psykiske helse. En stor bekymring er knyttet til idealiserte kroppsstandarder og livsstiler som blir presentert p\u00e5 sosiale medier (\u00d8ksnes et al., 2018, s. 81). Unders\u00f8kelser viser at media utgj\u00f8r en viktig akt\u00f8r som formidler, da mange argumenterer for at media kan ha en negativ p\u00e5virkning p\u00e5 kvinner og menns selvbilde gjennom \u00e5 fremstille urealistiske kropper (\u00d8ksnes et al., 2018, s. 84). For barn og unge kan en slik eksponering f\u00f8re til en usunn oppfatning av skj\u00f8nnhet og suksess, som igjen kan resultere i lav selvf\u00f8lelse og en stadig streben etter det \u00abuoppn\u00e5elige\u00bb.<\/p>\n\n\n\n At norske ungdommer opplever et stort kroppspress, har lenge v\u00e6rt et tema i media, men hvem er det som egentlig f\u00f8ler p\u00e5 dette? If\u00f8lge \u00d8ksnes et al. (2018, s. 83) er det flere jenter enn gutter som rapporterer om misn\u00f8ye over egen kropp. Gjennom deres forskningsprosjekt i 10. klassen, intervjuet de 28 elever om hvilket syn de hadde p\u00e5 kroppsidealer, og \u00abhvilke tanker de gj\u00f8r seg om framstillingene av kropp og kroppsidealer som kommer til uttrykk p\u00e5 sosiale medier\u00bb (\u00d8ksnes et al., 2018, s. 81). Studien kunne bekrefte at elevenes syn p\u00e5 egen kropp blir p\u00e5virket av de dominerende kroppsidealene som fremmes p\u00e5 sosiale medier, men at jentene i st\u00f8rre grad lar seg p\u00e5virke enn gutter. Likevel er det ogs\u00e5 mange forskere som har konkludert med at media har liten betydning for unges utvikling av kroppsmisn\u00f8ye, men det er imidlertid stor enighet om at de som allerede har utviklet et negativt selvbilde, er enda mer s\u00e5rbare for eksponering av kroppsidealer p\u00e5 sosiale plattformer (\u00d8ksnes et al., 2018, s. 85). Til tross for at det er splittet meninger mellom forskerne, mener jeg uansett at denne problematikken burde f\u00e5 st\u00f8rre plass i den norske skolen.<\/p>\n\n\n\n Et annet funn \u00d8ksnes et al. (2018, s. 101) trekker frem i studien, var at elevene strevde med \u00e5 skille mellom private og kommersielle akt\u00f8rer, s\u00e6rlig p\u00e5 plattformen Instagram. Da elevene analyserte bilder som ble lagt ut av privatprofiler som del av reklamekampanjer, oppfattet de denne intensjonen som en personlig anbefaling eller for \u00e5 oppn\u00e5 liker-klikk (\u00d8ksnes et al., 2018, s. 95). Basert p\u00e5 dette funnet, kunne forskerne avdekke elevenes ubevissthet over hvordan kommersielle akt\u00f8rer utnyttet idealene for \u00e5 oppn\u00e5 mersalg. At disse elevene manglet en slik kompetanse, er i tr\u00e5d med tidligere forskning om norske elevers kritiske blikk mot det som presenteres i media (\u00d8ksnes et al., 2018, s. 102).<\/p>\n\n\n\n Kritisk tenking og mediekompetanse<\/strong><\/p>\n\n\n\n Hvordan kan vi hjelpe elevene til \u00e5 navigere i den digitale verden?<\/p>\n\n\n\n For mange ungdommer kan opplevelsen av \u00e5 ikke n\u00e5 opp til samfunnets kroppsidealer f\u00f8re til utvikling av negativt selvbilde. I den forbindelsen har skolen dermed et stort ansvar i arbeidet med \u00e5 utvikle elevers identitetsdanning, gjennom \u00e5 gi elevene \u00f8kt bevissthet i bruken av ulike digitale og multimodale tekster (\u00d8ksnes et al., 2018, s. 82). I overordnet del av fagfornyelsen, er ogs\u00e5 kritisk tenkning trukket frem som en av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag (Utdanningsdirektoratet, 2020), samtidig som at \u00abdigital kildekritikk og d\u00f8mmekraft\u00bb er sentrale som en del av digitale ferdigheter i skolen (Utdanningsdirektoratet, 2020b). \u00d8ksnes et al. (2018, s. 82) forklarer at kritisk tenkning er \u00ab\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved det sannheter som presenteres, gjenkjenne underliggende motiver og utvikle egne meninger [\u2026]\u00bb. Kritisk tenkning er dermed ikke bare viktig i oppl\u00e6ringen av elevers mediekompetanse, men ogs\u00e5 for at elevene skal kunne tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 stille seg kritisk til samfunnsforhold (Klafki, 2001, sitert i \u00d8ksnes et al., 2018, s. 102).<\/p>\n\n\n\n I forbindelse med eksempelet om private og kommersielle akt\u00f8rer p\u00e5 Instagram, kan det tyde p\u00e5 at det er vanskelig for barn og unge \u00e5 forst\u00e5 kompleksiteten i digitale medier. Elever trenger derfor enda bedre st\u00f8tte og veiledning i arbeidet med \u00e5 utvikle kritisk tenkning og digital d\u00f8mmekraft. Men hvordan kan dette realiseres? F\u00f8rst og fremst mener jeg at den norske skolen burde v\u00e6re mer \u00e5pen og tolerant n\u00e5r det kommer til digitalisering av samfunn og utdanning, slik at undervisningen ogs\u00e5 kan skje i takt med denne utviklingen.<\/p>\n\n\n\n Da Kunnskapsl\u00f8ftet (LK06) ble lansert i 2006, ble digitale ferdigheter innf\u00f8rt som et av fem grunnleggende ferdigheter \u2013 og med det kom ogs\u00e5 et nytt rammeverk for hvordan l\u00e6rere skulle m\u00f8te de ulike utfordringene ved digitaliseringen. I det rammeverket st\u00e5r det blant annet at l\u00e6rere skal gj\u00f8re elevene \u00abi stand til \u00e5 orientere seg i et digitalt og demokratisk samfunn [\u2026], og bidra til elevenes digitale dannelse\u00bb (Postholm, et al., 2021, s. 246). Hvorvidt skoleledere og l\u00e6rere realiserer disse m\u00e5lene, er jeg litt usikker p\u00e5. Etter egne erfaringer virker det som at den digitale oppl\u00e6ringen er dominert av \u00abhvordan bruke\u00bb Word, PowerPoint og Excel eller andre skolerelaterte programmer, samtidig som at jeg opplever at mange l\u00e6rere har lite kunnskap om hva elevene blir m\u00f8tt p\u00e5 i sosiale medier. En grunn kan jo v\u00e6re at mange av l\u00e6rerne selv ikke er aktive p\u00e5 slike plattformer, eller at de faktisk er aktive, men ikke tenker over hvordan dette har en p\u00e5virkning p\u00e5 elevene. Jeg mener selvf\u00f8lgelig ikke at oppl\u00e6ring i slike skoleprogrammer ikke er viktige, men dersom l\u00e6rere hadde vektlagt mer kunnskap om sosiale medier \u2013 alts\u00e5 der elevene befinner seg mest i den \u00abdigitale verden\u00bb, tror jeg absolutt at flere barn og unge ville hatt en st\u00f8rre forst\u00e5else for hvordan slike plattformer fungerer og hvordan de er sammensatt. For \u00e5 hente kunnskap og informasjon, krever det dermed at skoleledere og l\u00e6rere er oppdaterte p\u00e5 hva som foreg\u00e5r p\u00e5 sosiale medier, og ikke minst slik at de ogs\u00e5 f\u00e5r et innblikk i elevers digitale adferd. Hvordan ellers skal l\u00e6rere veilede elevene i den digitale verden, dersom de ikke vet hvordan elevene bruker sosiale medier? <\/p>\n\n\n\n N\u00e5r det kommer til \u00e5 gi elevene de n\u00f8dvendige ferdighetene i m\u00f8te med ukjent innhold p\u00e5 internett og sosiale medier, er det ingen tvil om at skolen m\u00e5 fremme mediekompetanse og evne til kritisk tekning. \u00c5 l\u00e6re \u00e5 skille mellom ekte og manipulert innhold, identifisere skjult reklame og forst\u00e5 p\u00e5virkningsmetoder er avgj\u00f8rende i barns og unges utvikling av digital d\u00f8mmekraft. Dette er spesielt viktig n\u00e5r elevene vurderer informasjon som presenteres p\u00e5 sosiale medier, s\u00e6rlig p\u00e5 Instagram og Tik Tok, hvor kommersielle akt\u00f8rer ofte skjuler sine reklamer gjennom andre samarbeidspartnere. I tillegg kan mye av innholdet i slike video- og bildedelingsplattformer v\u00e6re retusjerte og iscenesatt, noe som igjen bidrar til en urealistisk fremstilling av kropp, utseende og livsstil. Ved \u00e5 arbeide med kildekritikk i de ulike fagene, gjennom for eksempel \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og vurdere kilders p\u00e5litelighet, f\u00e5r elevene inn\u00f8vd digitale ferdigheter som kan gj\u00f8re de i stand til \u00e5 danne egne meninger og avsl\u00f8re denne typen innhold. Videre mener jeg at en slik kompetanse ikke bare er viktig \u00e5 ha for \u00e5 navigere seg i den \u00abdigitale verden\u00bb, men den bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 fremme elevers evne til kritisk refleksjon i andre sammenhenger \u2013 som i politiske debatter og i et fremtidsperspektiv, hvor kunstig intelligens gradvis \u00abtar over\u00bb flere oppgaver. Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med det \u00d8ksnes et al. (2018, s. 102) sier om \u00e5 stille seg kritisk til ulike samfunnsforhold.<\/p>\n\n\n\n I dagens digitaliserte samfunn, er det viktig \u00e5 anerkjenne b\u00e5de de positive og negative aspektene ved sosiale medier. Selv om slike plattformer danner gode arenaer for kommunikasjon og kreativt innhold, kan eksponering av urealistiske fremstillinger f\u00f8re til utvikling av negativt selvbilde hos barn og unge. Samtidig viser forskningen at norske ungdommer er lite kritisk til det som m\u00f8ter dem p\u00e5 sosiale plattformer, noe som tyder p\u00e5 at den digitale oppl\u00e6ringen i skolen ikke er god nok. For \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene, m\u00e5 derfor skoleledere og l\u00e6rere ha et st\u00f8rre fokus p\u00e5 mediekompetanse, digital d\u00f8mmekraft og kritisk tenkning i undervisningen. Disse ferdighetene er n\u00f8dvendige som en del av den \u00abdigitale dannelsen\u00bb, da en slik kompetanse kan gj\u00f8re elevene bedre rustet til \u00e5 h\u00e5ndtere mediep\u00e5virkning, og ikke minst forme en sunnere selvoppfatning n\u00e5r de kan kritisk reflektere over hva som er manipulert eller ekte innhold.<\/p>\n\n\n\n Referanser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Postholm, M. B, Haug, P., Krumsvik R. J & Munthe, E. (2021) Elev i skolen 5-10. Mangfold og mestring<\/em>. Cappelen Damm Akademisk. \u00d8ksnes, M., Sundsdal, E. & Haugen, C. R. (2018). Ungdom, danning og felleskap. Samfunns -og kulturpedagogisk perspektiv.<\/em> Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2020a). Oppl\u00e6ringens verdigrunnlag: Demokrati og medvirkning. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens<\/p>\n\n\n\n