Av Vegard Steinli<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Leksefri skole er og har lenge v\u00e6rt en debatt som f\u00e5r frem f\u00f8lelser b\u00e5de hos; skole, foresatte og politikere. Lekse er noe de fleste har vokst opp med, hvor minnene om at du sitter ved kj\u00f8kkenbordet med h\u00f8y temperatur med far en sen kveld dagen f\u00f8r, og pr\u00f8ver \u00e5 finne en verdi for \u00abx\u00bb. Haugan (2022) har gjennom sin kartlegging funnet at n\u00e6rmere 80% av foreldre og 90% l\u00e6rere mener at lekser i norske skoler ligger tradisjonen n\u00e6r, hvor det er dette som bestemmer at elevene i dagen skole burde gis hjemmelekser.<\/p>\n\n\n\n
Forskning referer til at elever l\u00e6rer best n\u00e5r de f\u00e5r lekse eller jobber med noe som vekker deres interesse samtidig som de vet hva som skal l\u00e6res, hvordan de best l\u00e6rer og kan vurdere sin egen l\u00e6ring (Utdanningsdirektoratet, 2021). Vi er vant til at det gis ut lekser i skolegangen i samr\u00e5d med l\u00e6ringsopplegg, men samtidig er det ingen skolelov som p\u00e5legger norske skoler \u00e5 gi ut lekser til elevene, s\u00e5 hvorfor benytter skolene muligheten til \u00e5 gi ut hjemmelekse?<\/p>\n\n\n\n
Form\u00e5l med lekser<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n En vanlig definisjon av lekse regnes som: \u00abEn oppgave som elevene gj\u00f8r hjemme, eller ikke arbeider med i skoletiden\u00bb (Wall & Karljef\u00e4rd, 2016). Hjemmelekser skal v\u00e6re en mulighet for elevene \u00e5 repetere og jobbe videre med det man har arbeidet med p\u00e5 skolen. Lekser regnes som en ressurs for at elever skal l\u00e6re seg \u00e5 arbeide selvstendig, utvikle selvdisiplin og selv forberede seg til nye temaer.<\/p>\n\n\n\n Et hensyn l\u00e6rere m\u00e5 ta n\u00e5r det gis ut lekser er \u00e5 gi ut noe som eleven allerede har kunnskap om. Leksen m\u00e5 v\u00e6re tilpasset den enkelte elevs individuelle kunnskapsniv\u00e5, slik at eleven klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re denne p\u00e5 egenh\u00e5nd. Dette stiller krav til l\u00e6reres tilpasning og forarbeid ved leksegivning, hvor de dermed m\u00e5 se til at oppgavene er tydelig formulert, at det er entydig hva som skal gj\u00f8res og hvordan hjemmearbeidet skal dokumenteres. Selv om dette er \u00f8nskelig viser Svendsen (2023) at ikke alle elever i skoler f\u00e5r denne tilpasningen, hvor noen f\u00e5r lekser p\u00e5 bakgrunn av gjennomg\u00e5tt fagstoff, gir andre l\u00e6rere lekser som forberedelser til nytt fagstoff. For at dette skal kunne gjennomf\u00f8res m\u00e5 leksene v\u00e6re s\u00e5pass enkle slik at alle kan gjennomf\u00f8re disse som en enkel innledning til nytt fagstoff. Hvis dette ikke f\u00f8lges, og leksene g\u00e5r utenfor elevenes kunnskap vil ikke elevene blir utfordret i tr\u00e5d med deres progresjon, noe som vil kunne medf\u00f8re til lav forventning om mestring i fremtidig arbeid.<\/p>\n\n\n\n Lekser og annet selvstendig arbeid i skolen stiller krav til elevene selv, med at de selv har kunnskap om hva de skal l\u00e6re og evner \u00e5 vurdere egen l\u00e6ring. Hattie (Utdanningsdirektoratet, 2021) skriver at det er avgj\u00f8rende i prosessen at hjemmelekser b\u00f8r f\u00f8lges opp av l\u00e6rer b\u00e5de i forkant og i etterkant av arbeidet. Dette skyldes at l\u00e6rer ikke er til stede hjemme hos elevene som gjennomf\u00f8rer leksen, og dermed f\u00e5r ikke eleven den pedagogiske hjelpen en l\u00e6rer vil tilf\u00f8re for at eleven skal mestre tildelte lekser. Hvis ikke leksene f\u00f8lges opp av l\u00e6rer b\u00e5de f\u00f8r og etter gjennomf\u00f8ringen, vil ikke elevene forst\u00e5 viktigheten av lekser, noe som vil kunne medf\u00f8re lavere form for selvstendighet i fremtidig arbeid.<\/p>\n\n\n\n Lekse som pedagogisk verkt\u00f8y<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n Lekser regnes som et verkt\u00f8y l\u00e6rere benytter for \u00e5 veie opp for mangel p\u00e5 tid i skolen til \u00e5 fullf\u00f8re l\u00e6replanm\u00e5l som er vedtatt skal gjennomg\u00e5s. Lekser er regnet som et tiltak for \u00e5 f\u00f8lge opp og hjelpe elevene som trenger ekstra hjelp med tilpasning av oppl\u00e6ringen.<\/p>\n\n\n\n Det finnes flere grunner til at l\u00e6rere benytter seg av hjemmelekse i skolene, og if\u00f8lge Haugan (2022) viser en unders\u00f8kelse seks aspekter som begrunner hvorfor det gis lekser i skolen:<\/em><\/p>\n\n\n\n Disse norske l\u00e6rerne ga utrykk for at de oppfatter lekser som et pedagogisk verkt\u00f8y som kan benyttes for \u00e5 fremme l\u00e6ring hos elevene (Utdanningsdirektoratet, 2022). Dermed vil et vedtak om leksefrie skoler medf\u00f8re at noen l\u00e6rere f\u00f8ler at de mister b\u00e5de et verkt\u00f8y og en mulighet til \u00e5 differensiere- og tilpasse undervisningen for elevene. Dette vil kunne vise seg \u00e5 v\u00e6re hemmende i utviklingsarbeidet og fagforst\u00e5elsen hos elevene, om ikke andre virkemidler blir satt inn som en erstatter for dette.<\/p>\n\n\n\n Politisk spill<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n Lekser skaper mye engasjement, og dette er noe som politikere livn\u00e6res av, dermed er lekser og leksefri skole blitt et tema for flere ulike partier. Det har g\u00e5tt gjennom i Moss om krav \u00e5 ha leksefri skole, som medf\u00f8rer lengre skoledager og ingen lekse p\u00e5 fritiden. Hjemmelekse blir i denne situasjon benyttet i et politisk spill for partienes vinning og forh\u00e5pentligvis sanke stemmer. Disse vedtakene gj\u00f8res ofte p\u00e5 kommunalt niv\u00e5 uten diskusjon med skoleeier og l\u00e6rere, og i stedet for \u00e5 komme frem til en mer unison l\u00f8sning som passer flertallet best trumfes politiske vedtak gjennom.<\/em><\/p>\n\n\n\n L\u00e6ringsutbytte<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n Mange barn synes hjemmelekser en stor utfordring \u00e5 gj\u00f8re grunnet h\u00f8y vanskelighetsgrad, mangel p\u00e5 motivasjon og at skoledagen f\u00f8les allerede for lang, og andre aktiviteter st\u00e5r p\u00e5 tapetet etter skoledagen. Wall & Karljef\u00e4rd (2016) skriver at foresatte ofte har de samme synspunktene, ettersom det er de som m\u00e5 stille opp n\u00e5r leksene skal gj\u00f8res og da m\u00e5 fungere som l\u00e6rere for deres eget barn. Med disse faktorene tatt i betraktning er det logisk at elevene mister motivasjon n\u00e5r de drar hjem etter en lang dag, bare for \u00e5 sitte noen timer til med en vanskelig lekse.<\/em><\/p>\n\n\n\n Effekten av lekser er sv\u00e6rt varierende basert p\u00e5 elevenes alder og ut fra hvilke fag som undervises i. Generelt sett viser det at yngre elever har mindre utbytte av lekser enn hva eldre elever har (Wall & Karljef\u00e4rd, 2016). Dette kan tolkes gjennom elevers mangel p\u00e5 selvregulering i tidlig alder og ved \u00e5 introdusere elever for hjemmelekse for tidlig uten tilpasninger vil kunne lede til antimestring, som videre vil kunne lede til minkende motivasjon i slike l\u00e6ringssituasjoner.<\/p>\n\n\n\n Gjennomf\u00f8ringen av leksefrie skoler med lengre skoledager har vist seg \u00e5 ha flere positive effekter. For eksempel rapporterte 90 prosent av barna p\u00e5 slike skoler at de fikk mer tid til samv\u00e6r med familie og venner, og dette f\u00f8rte til lavere konfliktniv\u00e5 i familien, en opplevelse som ogs\u00e5 over halvparten av foreldrene delte (Haugan, 2022). Denne praksisen viser i dette tilfelle seg \u00e5 kunne bidra til \u00e5 \u00f8ke elevenes motivasjon og konsentrasjon n\u00e5r de er p\u00e5 skolen, samtidig som de har fritid etter skoletid.<\/p>\n\n\n\n Lengre skoledager har imidlertid ogs\u00e5 vist seg \u00e5 v\u00e6re en utfordring knyttet til leksefri skole. En av de bekymringene er lengden p\u00e5 skoledagen og de tettpakkede l\u00e6replanene som skal gjennomg\u00e5s, noe som kan virke utfordrende uten lengre skoledag. Utdanningsdirektoratet (2021) viser at manglende forst\u00e5else for de metodiske strategiene som benyttes i moderne skolemilj\u00f8er, spesielt innen matematikk, utgj\u00f8re et hinder for effektivt hjemmearbeid sammen med foreldrene. Disse utfordringene kan f\u00f8re til negativitet rundt skolearbeidet samtidig som konflikter mellom foresatte og barn, spesielt n\u00e5r foreldre har ulike forutsetninger for \u00e5 hjelpe sine barn med lekser.<\/p>\n\n\n\n Foreldreinvolvering<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n Foreldre benytter ofte lekser som en metode for \u00e5 f\u00f8lge opp og engasjere seg omkring hva som foreg\u00e5r p\u00e5 skolen. Problemet n\u00e5r eleven blir eldre er at fagene blir vanskeligere og noen foreldre klarer ikke \u00e5 f\u00f8lge denne progresjonen. <\/em>Foreldre har ulike forutsetninger til \u00e5 hjelpe barn, hvor elever med lav sosio\u00f8konomisk bakgrunn ikke vil profittere av hjemmelekse grunnet mangel p\u00e5 hjelp hjemmefra. Flere foreldre i Norge arbeider skift og vil potensielt ikke ha like tilstrekkelig med \u00abfritid\u00bb til \u00e5 hjelpe med leksene p\u00e5 lik linje med de som har \u00e5tte til fire-jobb. Samtidig kan man ha flere s\u00f8sken som ogs\u00e5 trenger hjelp med lekser, dermed blir det overarbeid for foreldrene som m\u00e5 hjelpe alle ungene sine med lekser etter middag og endt arbeidsdag. Utdanningsdirektoratet (2021) sier at lekser gir mindre effekt p\u00e5 elevenes resultater i matematikk for elever med lav sosio\u00f8konomisk bakgrunn p\u00e5 8. trinn sammenlignet med andre elever. Lekser vil da bidra med \u00e5 \u00f8ke prestasjonsgapet mellom elever med ulik sosio\u00f8konomisk bakgrunn.<\/em><\/p>\n\n\n\n Konklusjon<\/strong><\/em><\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Det vi kan vi oppsummere med er at sammenhengen mellom tid brukt til lekser og l\u00e6ring som f\u00f8lge av denne tidsbruken er kompleks, og at forskningen p\u00e5 omr\u00e5det ikke gir entydige svar (Wall & Karljef\u00e4rd, 2016). Lekser benyttes tradisjonelt som et verkt\u00f8y for l\u00e6ring og selvstendig arbeid, krever n\u00f8ye tilpasning til hver elev og oppf\u00f8lging fra l\u00e6rere. Forskningen viser variasjon i leksenes effekt basert p\u00e5 alder og fag, hvor yngre elever drar kanskje mindre nytte av dem grunnet utvikling og mangel p\u00e5 autonomi.<\/p>\n\n\n\n Leksefri skole med lengre skoledager har vist seg \u00e5 ha positive effekter, inkludert mer tid for l\u00e6ring og familietid. Imidlertid kan utfordringer knyttet til skoledagens lengde og tettpakkede l\u00e6replaner oppst\u00e5. Foreldreinvolvering er viktig, men noen foreldre kan ha begrensede muligheter til \u00e5 hjelpe med lekser. Beslutninger om leksefri skole b\u00f8r baseres p\u00e5 grundig forskning og hensyn til skoleleder, l\u00e6rere og ulike elevgruppers behov fremfor politisk agenda.<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Haugan, I. (2022). Er lekser nyttig og n\u00f8dvendig? Forskning.no <\/em>https:\/\/forskning.no\/ntnu-partner-skole\/er-lekser-nyttig-og-nodvendig\/2070369<\/a><\/p>\n\n\n\n Karlefj\u00e4ld, A. & Wall, P. (2016). Lekser – en forskningsoversikt. Utdanningsforskning.no. <\/em>https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2016\/lekser–en-forskningsoversikt\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Svendsen, P. (2023). Vil se hva som gir best l\u00e6ringsutbytte av leksefrie eller leksebevisste skoler. Utdanningsnytt.no. <\/em>https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/leksefri-lekser-vestvagoy\/vil-se-hva-som-gir-best-laeringsutbytte-av-leksefrie-eller-leksebevisste-skoler\/367999<\/a><\/p>\n\n\n\n\n