Av Lotte Torheim<\/p>\n\n\n\n
Det er vel ingen hemmelighet at det har skjedd store digitale fremskritt bare de siste ti til tjue \u00e5rene. Det stilles h\u00f8yere krav til digital kompetanse enn noen gang, og fastsl\u00e5tt i LK20 skal oppl\u00e6ringen ruste elevene til det videre samfunnsliv. Med et s\u00e6rlig \u00f8kt fokus p\u00e5 folkehelse og livsmestring. <\/strong>Dersom fremtidige l\u00e6rere investerer mye, og god, tid p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere utviklingen vil trolig elevene bli mer rustet til fremtiden.<\/p>\n\n\n\n Skolen m\u00e5 arbeide i takt med utviklingen i samfunnet, og da s\u00e6rlig med et \u00f8kt fokus p\u00e5 sosiale mediers posisjon. Sosiale medier har kommet for \u00e5 bli, og flere bruker flere plattformer for \u00e5 uttrykke seg p\u00e5 (Medietilsynet, 2022). Vi trenger \u00e5 \u00f8ke bevisstheten omkring sosiale mediers p\u00e5virkning p\u00e5 barn og unge, og da s\u00e6rlig hvordan dette p\u00e5virker tanker om egen kropp. Barn og unge blir p\u00e5virket negativt av hvordan kroppsidealer blir fremstilt p\u00e5 sosiale medier (Elvebakk, Engebretsen & Walseth, 2018), og dette er noe skolene m\u00e5 ta seri\u00f8st. Et godt arbeid i h\u00e5ndteringen av denne utviklingen kan v\u00e6re viktig for \u00e5 fremme kritisk bruk av sosiale medier og et positivt samspill p\u00e5 skolen, og i livet ellers. I tillegg til \u00e5 h\u00e5ndtere utviklingen, vil arbeid i takt med utviklingen v\u00e6re aktuelt i skolen.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet viser i sin rapport at omtrent 90 prosent av 9-18 \u00e5ringene bruker sosiale medier i 2022 (Medietilsynet, 2022, s. 1). Fra barna er 13 \u00e5r er s\u00e5 og si alle p\u00e5 sosiale medier gjennom minst \u00e9n plattform. Dette vil si at, omtrent alle elever i skolen kjenner til sosiale medier. Elevene vet trolig hva Youtube, Snapchat eller Tiktok er allerede f\u00f8r de blir introdusert med det p\u00e5 skolen. Dagens samfunn, og ikke minst skole, m\u00e5 henge med. Det vil kreve en mye st\u00f8rre oppl\u00e6ring i digitale kunnskaper, nettvett og en virkelighetsforst\u00e5else av hva som er \u00abden virkelige verden\u00bb. Det er her jeg synes det blir viktig \u00e5 snakke om evnen til \u00e5 kunne tenke kritisk.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8rst og fremst m\u00e5 vi kjenne til hvorfor sosiale medier blir brukt av s\u00e5 mange som det gj\u00f8r. Sosiale medier er en medieplattform som gj\u00f8r det enklere \u00e5 vise hvem man er eller \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re (Elvebakk m.fl., 2018, s. 81). Mennesker fra hele verden kan potensielt se innlegget ditt p\u00e5 Instagram. Ettersom man har et stort publikum, er det naturlig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fremst\u00e5 som den beste versjonen av seg selv (Aalen & Iversen, 2013, s. 63).<\/p>\n\n\n\n Gjennom ulike plattformer p\u00e5 sosiale medier kan man styrke relasjoner p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Tilgjengeligheten av sosiale medier i dag, gj\u00f8r det enklere \u00e5 holde kontakten med vennene sine etter skoletid for eksempel. Det er mulig \u00e5 holde kontakten med familie og venner p\u00e5 andre siden av jordkloden, samtidig som sosiale medier \u00e5pner opp for flere m\u00e5ter \u00e5 kommunisere p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Som menneske har man et stort behov for annerkjennelse og et fellesskap \u00e5 h\u00f8re til (Aalen & Iversen, 2013, s. 60). Aalen og Iversen (2013, s. 56) viser til funksjonen \u00ablikes\u00bb, som en faktor som kan vise til popularitet. Ved at barn og unge s\u00f8ker etter annerkjennelse, og da gjerne gjennom antall likes, tror jeg at sosiale medier automatisk blir mer avhengighetsskapende. For hvor givende er det ikke \u00e5 f\u00e5 mye respons p\u00e5 noe man er stolt over? Selvsagt vil man gi av seg selv dersom man har muligheten, tenker jeg. Sosiale medier er veldig tilgjengelig i dagens hverdag, noe som jeg tror er \u00e9n av grunnene til at antallet av brukere er h\u00f8yt.<\/p>\n\n\n\n Dagens unge er som nevnt mye p\u00e5 sosiale medier. Der foreldregenerasjonen tok en prat over en kaffe, skriver dagens barn meldinger til hverandre via mobiltelefonen eller en annen skjerm. Sosiale interaksjoner er mer tilgjengelig enn tidligere, noe som b\u00e5de er positivt og negativt. Ved at elever er mye p\u00e5 internett, kan en stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let om det er skadelig for deres kroppsbilde.<\/p>\n\n\n\n Flere forskere har pekt p\u00e5 at opplevelsen av \u00e5 ikke n\u00e5 opp til samfunnsskapte kroppsidealer kan f\u00f8re til utvikling av et negativt kroppsbilde (Elvebakk m.fl., 2018, s. 82). Et kroppsbilde handler om en persons persepsjoner, tanker og f\u00f8lelser av egen kropp, der det er den subjektive opplevelsen av kropp som er sentralt. Ungdom, b\u00e5de gutter og jenter, blir p\u00e5virket negativt av andres kropper p\u00e5 sosiale medier (Elvebakk m.fl., 2018, s. 99), hvor det selvsagt er p\u00e5 forskjellig grunnlag. Av egen erfaring har jeg m\u00f8tt elever som ikke tillater seg \u00e5 si positive ord om seg selv og sin kropp, fordi de rett og slett vet at de andre ikke mener det samme. Jeg har ogs\u00e5 selv ikke turt \u00e5 publisere bilder med meg i fokus, i frykt for at andre skal tenke negativt om meg som person. Dette er noe som jeg mener m\u00e5 snu. Vi m\u00e5 ta et ansvar for at ungdom i dag f\u00f8ler seg mer trygg i seg selv, og da spesielt p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n Sammenlikningsteorien til Festinger inneb\u00e6rer at personlig identitet utvikles gjennom at man sammenlikner seg med mennesker i sitt sosiale milj\u00f8 som har de egenskapene man \u00f8nsker \u00e5 ha selv. Milj\u00f8 og kultur er det flere studier som er enige om at p\u00e5virker utviklingen av selvbilde i st\u00f8rst grad (Elvebakk m.fl.,2018, s. 83). Egenskapene man \u00f8nsker seg er et resultat av milj\u00f8et og kulturen man lever i, og dermed styrer milj\u00f8 og kultur hvem man sammenlikner seg med. Elvebakk m.fl. (2018, s. 83) viser til at ungdom, s\u00e6rlig jenter, uttrykker misn\u00f8ye med egen kropp i samtale med hverandre. Ungdom vurderer hverandres kropper opp mot hverandre, slik sammenlikningsteorien viser til, som er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke misn\u00f8ye med egen kropp.<\/p>\n\n\n\n Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 l\u00e6re barn og unge om sosiale medias virkelighet. Bildene som dukker opp p\u00e5 skjermen, er ofte retusjerte, eller i en vinkel for \u00e5 fremme en akseptert kropp. Ofte er bildene publisert som reklame, der man ofte \u00f8nsker en bestemt reaksjon, som for eksempel at noen kj\u00f8per et produkt eller et \u00f8nske om oppmerksomhet ved kommentering.<\/p>\n\n\n\n Et kjennetegn p\u00e5 sosiale medier er at mediene er multimodale, og at bruken av bilder er dominerende (Elvebakk m.fl., 2018, s. 81). Det betyr dermed at det stilles h\u00f8yere krav til elever om \u00e5 tolke og vurdere hver modul i for eksempel Instagraminnlegget eller videoen som blir delt p\u00e5 Snapchat. N\u00e5r en alltid m\u00e5 vurdere og stille seg kritisk til \u00aber dette faktisk slik virkeligheten er?\u00bb, kreves det et visst niv\u00e5 av kritisk tenkning. Det handler om en evne til \u00e5 stille de gode sp\u00f8rsm\u00e5lene. Hva er det ved dette bilde som er realistisk? Hvorfor tror du at dette bildet ble publisert?<\/p>\n\n\n\n Som en del av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag, skal elevene l\u00e6re at kritisk tenkning og etisk bevissthet b\u00e5de er en forutsetning for og en del av det \u00e5 l\u00e6re i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at de utvikler god d\u00f8mmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2017). P\u00e5 sosiale medier beh\u00f8ves det en god d\u00f8mmekraft n\u00e5r en alltid m\u00e5 vurdere og reflektere over hvorfor og hva jeg ser. Ved \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 ha et kritisk blikk, tror jeg at flere elever enklere vil kunne klare \u00e5 skille mellom sannheter og usannheter som frontes p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing (2020, s. 27) poengterer at elever m\u00e5 utvikle evnen til \u00e5 skille mellom antakelser som er sanne eller falske, gyldige eller ugyldige. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan elever skal l\u00e6re seg kritisk tenkning, er sv\u00e6rt omfattende. Likevel er det verdt \u00e5 nevne at de gode sp\u00f8rsm\u00e5lene kommer ikke av seg selv. Hva er det elevene b\u00f8r stille seg kritisk til? Er det prisen p\u00e5 tomater i kundeavisen eller er det hvordan influenserne poserer p\u00e5 bildene? Jeg tenker begge deler.<\/p>\n\n\n\n I sammenheng med sosiale medier og kroppsbilde b\u00f8r det fokuseres p\u00e5 \u00e5 utvikle et kritisk blikk p\u00e5 hva man faktisk ser p\u00e5 sosiale medier. Jeg tenker at det er viktig \u00e5 ha en \u00e5pen dialog med elevene. Ved \u00e5 investere tid i gode samtaler, vil det kunne styrke klassemilj\u00f8et, og holdningene til elevene p\u00e5 internett. Med fordel b\u00f8r det \u00f8ves p\u00e5 \u00e5 sette ord p\u00e5 f\u00f8lelsene sine, og da gjerne i sammenheng med bilder som blir delt. Sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00abhva tenker du n\u00e5r du ser dette bilde?\u00bb, \u00abtror du dette er realistisk?\u00bb er gode sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 stille ettersom det \u00e5pner opp for refleksjon. Siden sosiale medier blir brukt mye av mange, er det viktig at skolen jobber med dette.<\/p>\n\n\n\n I skolen kreves det av l\u00e6rerne \u00e5 gi elevene en god oppl\u00e6ring i hvordan en kan klare \u00e5 skille ut hva som faktisk er sant og ikke. Teknikker som \u00e5 dobbeltsjekke kilder, stille sp\u00f8rsm\u00e5l og samtaler om p\u00e5virkning, er noe som vil v\u00e6re viktig \u00e5 bringe inn i skolen. Siden sosiale medier blir brukt mye av mange, er det viktig at skolen jobber med dette.<\/p>\n\n\n\n Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier <\/em>(2. utg.). Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Elvebakk, L., Engebretsen, B. & Walseth, K. (2018). Kroppen p\u00e5 Instagram: Ungdoms<\/p>\n\n\n\n refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. I M. \u00d8ksnes, E. Sundsdal & C. R. Haugen (Red.), Ungdom, danning og fellesskap: Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv <\/em>(s. 81-106). Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for<\/p>\n\n\n\n grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\nHvorfor sosiale medier?<\/strong><\/h1>\n\n\n\n
Kroppsbilde og sosiale medier<\/strong><\/h1>\n\n\n\n
Viktig \u00e5 \u00f8ke bevissthet omkring sosiale mediers p\u00e5virkning av egen kropp<\/strong><\/h1>\n\n\n\n
Kilder<\/strong><\/h1>\n\n\n\n