Av Oddvar Vikan<\/p>\n\n\n\n
\u00abHver dag blir barn mobbet for hvilke kl\u00e6r de har p\u00e5 seg\u00bb (Hammer, 2021) skriver Augustus til aftenposten om problemet han ser i skolen. Augustus ser at det er flere som opplever hets og utestenging grunnet i hvilken kl\u00e6r de har r\u00e5d til og hva de bruker. Hans \u00f8nske er \u00e5 innf\u00f8re skoleuniformer i hele landet, slik at de blir mindre forskjell p\u00e5 medelevene sine. Augustus skriver videre at det ikke hadde v\u00e6rt mobbing i det heletatt hvis alle brukte samme kl\u00e6r, s\u00e5 hvorfor skal vi ikke iverksette skoleuniformer i Norge i dag? Dette innlegget vil ta for seg begge siden av debatten og sette lys p\u00e5 hvilke konsekvenser skoleuniformer vil f\u00f8re med seg.<\/p>\n\n\n\n
Historisk har skoleuniformer to m\u00e5l for sine elever og l\u00e6rere: \u00c5 fremme et mer inkluderende og harmonisk skolemilj\u00f8, men ogs\u00e5 skape en identitet for skolen og de som bruker den. En av funksjonene til skoleuniformen er at den reduserer synliggj\u00f8ringen av individet og foreldrenes \u00f8konomiske bakgrunn, slik at det blir f\u00e6rre grunner til \u00e5 mobbe og utestenge. N\u00e5r alle kler seg likt, er det vanskeligere \u00e5 se hva de kommer fra, b\u00e5de \u00f8konomisk og kulturelt. Dette problemet kommer frem n\u00e5r elever kan bruke hvilke kl\u00e6r de \u00f8nsker, med at noen elever m\u00f8te opp til timen med kl\u00e6r som koster opptil 140 00 kronen, mens andre ikke har r\u00e5d. Dette kan f\u00f8re til at elever f\u00e5r et d\u00e5rlig bilde av seg selv og sin familie, som videre kan reflekteres i hvordan de oppf\u00f8rer seg rundt andre. Denne form for symbolsk vold kan starte opp mobbing og utestenging, grunnet i at medeleven ikke har \u00abriktig\u00bb kl\u00e6r. Her vil skoleuniformen skape en f\u00f8lelse av enhet og tilh\u00f8righet blant elevene. Studier viser at innf\u00f8ring av skoleuniformer har en tildens til \u00e5 minke mengde vold og gjeng aktivitet (Kathleen Kiley Wade, 2003) i skolen, som betyr at elevene f\u00f8ler mer p\u00e5 en felles identitet. Slik som Augustus skriver til Aftenposten \u00abS\u00e5nn blir alle mer like, og det blir mindre mobbing \u2026\u00bb. Skoleuniformen vil hjelpe med \u00e5 danne en felles identitet blant elevene, en kollektiv gruppe, og det vil v\u00e6re mindre \u00e5 tenke p\u00e5 for individet om det \u00e5 v\u00e6re annerledes og skille seg ut.<\/p>\n\n\n\n
Videre ut fra skolens identitet, har uniformen en effekt p\u00e5 elevens tankegang, som viser til \u00e5 \u00f8ke disiplin hos elevene. Forskning viser at elever som bruker uniformer h\u00f8rer mer etter i timene og har et lavere lydniv\u00e5 under arbeids\u00f8kter (Chris Baumann, 2016). Dette f\u00f8rer til at elevene f\u00e5r et bedre arbeidsmilj\u00f8, hvor eleven har f\u00e6rre forstyrrelser. Ved \u00e5 lage et slikt milj\u00f8, vil elevene f\u00e5r flere muligheter til \u00e5 forbedre sin kunnskap, slik at de kan forbedre sin kompetanse og synliggj\u00f8re sin kompetanse lettere for l\u00e6reren.<\/p>\n\n\n\n
Den \u00f8konomiske kostnaden til \u00e5 ha et barn vil ligge rundt 1 million kroner fra alderen 0 til 17 \u00e5r. Ut fra denne pengesummen brukes ca. 59 000 kroner brukt p\u00e5 kl\u00e6r til alle sesonger (Fjeld, 2017; Pedersen, 2023). Denne pengesummer omhandler gjennomsnittlig gutt fra alderen 0-17 \u00e5r, hvor faktorer som arving av kl\u00e6r ikke er tatt med. Denne kostnaden kan v\u00e6re stor for flere familier, hvor ungene deres bruker gjennomsnittlig 2-3 forskjellige klesplagg p\u00e5 uken. Gjennom skoleuniformer vil denne kostanden g\u00e5 ned, ettersom barn ikke trenger like mange antrekk. Derimot endrer prisen seg etter hvilke typer uniform som kreves av skolen, ettersom noen merker har h\u00f8yere pris en andre.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 denne m\u00e5ten vil skoleuniformer gj\u00f8re det lettere for elever \u00e5 leve i skolen, derimot trekker skoleuniformer noen problemer ogs\u00e5, individets valg om egent utssende. Kritikere hevder at skoleuniformer kan hemme elevens evne til \u00e5 uttrykke seg selv ved at de ikke kan formidle sin identitet til andre. Kl\u00e6r er en viktig metode for \u00e5 formidle ens kreativitet, interesser og identitet p\u00e5, slik at andre kjenner til din symbolske kapital. Dette kan f\u00f8re til at elever vil bruke mer tid til \u00e5 bli kjent og finne venner. Hvis en ser noen bruke kl\u00e6r som inkluderer popkultur, vil det v\u00e6re stor sjanse for at de har interesser for dette, som gj\u00f8r det lettere for andre med samme interesser \u00e5 finne dem. Dette argumentet kan videre bygges p\u00e5 at skolen undertrykker elevens ytringsfrihet. Implikasjonene av uniformer, som diktere hva elevene kan og ikke kan ha p\u00e5 seg, kan sende signaler om at konformitet versetes mer en individualiteten deres. Dette kan f\u00f8re til at elevene blir undertrykt av l\u00e6rere og administrasjonen og kan utrykke misn\u00f8ye.<\/p>\n\n\n\n
Mens debatten om skoleuniformer fortsetter, er det viktig \u00e5 vurdere den bredere konteksten i elevenes liv. I dagens samfunn tilbringer elever allerede mye tid utenfor skolen, er de har friheten til \u00e5 velge kl\u00e6rne sine selv. Det er i disse \u00f8yeblikkene at de kan uttrykke sin kreativitet og individualitet. Skoler burde streve etter \u00e5 finne en balanse mellom \u00e5 fremme individualitet og personlig uttrykkelse, men ikke rom til diskriminering av kl\u00e6r. Uniformer trenger ikke \u00e5 v\u00e6re overdrevent restriktive; de kan utformes for \u00e5 inkludere en viss grad av individualisering, for eksempel ved \u00e5 tillate elever \u00e5 tilpasse med tilbeh\u00f8r eller velge mellom ulike farger og stiler. Dette kompromisset vil hjelpe eleven \u00e5 f\u00f8le tilh\u00f8righet i et felleskap og frihet til \u00e5 utrykke sin unike personlighet. Videre burde skoler fokusere p\u00e5 \u00e5 dyrke et milj\u00f8 som verdsette mangfold og inkludering utover klesvalgene. \u00c5 tr\u00e5kke ned underliggende \u00e5rsaker til mobbing og utestenging, ved \u00e5 fremme empati og toleranse blant elevene. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette kan skoler redusere behovet for uniformer.<\/p>\n\n\n\n
Debatten om skoleuniformer er nyansert, med gyldige argumenter p\u00e5 begge sider. Tilhengerne legger vekt p\u00e5 fordelen med uniformer ved \u00e5 redusere synlige \u00f8konomiske forskjeller, forhindre mobbing og fremme felleskap. Videre kan skoleuniformen lage et bedre arbeidsmilj\u00f8, hvor elever kan prestere bedre. P\u00e5 den andre siden peker motstandere p\u00e5 de mulige ulempene, slik som \u00e5 hemme elevens kreativitet og individualitet, men ogs\u00e5 krenke deres ytringsfrihet.<\/p>\n\n\n\n
I dagens sammenkoblede verden, der elevene allerede har mange muligheter til \u00e5 uttrykke seg utenfor skolen, er det viktig \u00e5 finne et kompromiss. Skoler burde prioritere \u00e5 skape et inkluderende og aksepterende milj\u00f8 der mangfoldet feires. Samtidig kan de utforske uniformpolitikk som tillater noen individuelle uttrykk samtidig som de opprettholder en f\u00f8lelse av enhet. Til syvende og sist burde beslutningen om \u00e5 iverksette skoleuniformer tas med grundig vurdering av skolesamfunnets unike behov og verdier.<\/p>\n\n\n\n
Kildeliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Chris Baumann, H. K. (2016). School discipline, school uniforms and academic performance. Emerald insight<\/em>, 30<\/em>(6). https:\/\/doi.org\/10.1108\/IJEM-09-2015-0118<\/a><\/p>\n\n\n\n Fjeld, B. (2017). S\u00e5 mye koster barnet deg. Foreldre & barn<\/em>. https:\/\/www.klikk.no\/foreldre\/sa-mye-koster-barnet-deg-2350046<\/a><\/p>\n\n\n\n Hammer, A. (2021). Barn i Norge burde ha skoleuniform. Hver dag blir barn blir mobbet for hvilke kl\u00e6r de har p\u00e5 seg.<\/em> https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/sid\/i\/34mdKA\/barn-i-norge-burde-ha-skoleuniform<\/a><\/p>\n\n\n\n