{"id":97,"date":"2023-11-20T13:43:38","date_gmt":"2023-11-20T12:43:38","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/?p=97"},"modified":"2023-11-20T13:43:40","modified_gmt":"2023-11-20T12:43:40","slug":"har-fri-lek-gatt-ut-pa-dato","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/2023\/11\/20\/har-fri-lek-gatt-ut-pa-dato\/","title":{"rendered":"Har fri lek g\u00e5tt ut p\u00e5 dato?"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av Helena \u00d8iesvold<\/em><\/p>\n\n\n\n

Innledning<\/h1>\n\n\n\n

Barnehage og skole kan v\u00e6re barns f\u00f8rste sosiale l\u00e6ringsarena med andre barn p\u00e5 deres egen alder. Skolen har et ansvar for elevenes sosiale l\u00e6ring igjennom skolegangen. Den sosiale l\u00e6ringen skal v\u00e6re integrert i all l\u00e6ring som skjer p\u00e5 skolen. Igjennom skolegangen skal elevene kunne ha forst\u00e5else for hvordan andre opplever ting, tenker og f\u00f8ler. Dette vil v\u00e6re essensielt for \u00e5 kunne bygge b\u00e5de vennskap og empati for andre. Den sosiale l\u00e6ringen skal f\u00f8re til \u00e5 gi elevene nokk trygghet til \u00e5 h\u00e5ndtere motstand, konflikter og uenigheter som de i felleskap skal s\u00f8ke en l\u00f8sning for (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 10). Fri lek kan kanskje v\u00e6re en metode for \u00e5 tilegne seg denne typen sosial kompetanse? Interessen for fri lek i skolen, startet ved at foreldre til elever har utrykket seg via sosiale medier om at barna endrer seg da de begynner p\u00e5 skolen. De g\u00e5r fra \u00e5 ha det g\u00f8y \u00e5 virke bekymringsl\u00f8se til at de er slitne og alvorstynget. En annen grunn for interessen er at jeg selv har sett for eksempel i friminutt der barna har fri lek, at elever har samarbeidet og kommet frem til felles l\u00f8sninger. Derfor hvil jeg bruke dette blogginnlegget til \u00e5 se og forklare hvorfor jeg tenker at det er viktig \u00e5 ta seg tid til fri lek i skolen.<\/p>\n\n\n\n

Organisert lek eller fri lek<\/h1>\n\n\n\n

I de f\u00f8rste \u00e5rene p\u00e5 skolen er det helt essensielt med lek for at barna skal trives og kunne utvikle seg. Lek kan v\u00e6re med i oppl\u00e6ringen for \u00e5 bidra til kreativitet og betydningsfull l\u00e6rdom (kunnskapsdepartementet, 2017, s. 17). Slik blir lek forklart i den overordnede del av l\u00e6replanen. Lek skal v\u00e6re en del av det \u00e5 v\u00e6re barn, men det finnes forskjellige m\u00e5ter leken kan ta form. Fri leker en lek som skjer spontant. Leken vil v\u00e6re intuitiv der barn bestemmer selv hva de skal gj\u00f8re, hvem de skal v\u00e6re med og hvor leken skal ta sted (Statped, 2021).  <\/strong>I den frie leken vill barna kunne dyrke kreativiteten og fantasien sin. Leken vil v\u00e6re selvvalg og dermed vil de selv v\u00e6re motivert for \u00e5 kunne leke. Organisert lek er den type lek da en voksen\/l\u00e6rer setter rammer for hvordan leken skal v\u00e6re, og hvem som skal delta eller samarbeide. L\u00e6ringsbasert lek vil ha likheter men det vil v\u00e6re et form\u00e5l som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te gi elevene en form for kunnskap, som for eksempel samarbeid (Utdanningsnytt, 2016). Denne type lek kan v\u00e6re en fin m\u00e5te \u00e5 skape motivasjon for l\u00e6ring. Dette kan man gj\u00f8re for \u00e5 ha variasjon i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n

Som grunnskolel\u00e6rerstudent tenker jeg ikke at lekbasert l\u00e6ring ikke er nyttig, tvert imot er jeg veldig for at elever skal kunne ha det morsomt og l\u00e6re igjennom ulike aktiviteter. Men s\u00e5 vidt jeg kan forst\u00e5 forsvinner den frie leken mer og mer ut av skolen. Det finnes en del debatter om  fri lek, veldig mange av disee omhandler barnehagen, men vi m\u00e5 ikke glemme at selv om de begynner p\u00e5 skolen er de fortsatt barn. Det vil fortsatt v\u00e6re et stort behov for lek og mye sosial l\u00e6ring som kan skje i den frie leken p\u00e5 skolen.<\/p>\n\n\n\n

Igjennom den frie leken f\u00e5r de utfordret seg, og finne mer ut av hvem de er. Habitusen er noe som stadig er i endring og er i stor utvikling i de unge \u00e5rene.Detkan forklares som en viss v\u00e6rem\u00e5te en utvikler gjennom oppveksten og den tidlige sosialiseringen. Igjennom dette samler vi oss opp erfaringer og som gir oss en forst\u00e5else hva en liker eller ikke, hva en vil klare \u00e5 gj\u00f8re eller ikke klare og hva som er rett og galt. Dette er en l\u00e6ringsprosess som skjer mer eller mindre ubevist. Habitus kan b\u00e5de beskrives som noe individuelt og unikt for hver enkelt, men likevel p\u00e5virker kollektivt og samfunnsmessig. Habitusen kan kobles til noe kollektivt da en tilegner seg habitusen i sosiale sammenhenger. Habitusen er samfunnsmessig p\u00e5 grunn av at den er med p\u00e5 \u00e5 anerkjenne at det finnes ulikheter i samfunnet, men samtidig ta det tas for gitt at det finnes forskjeller (Wilken, 2008, s. 35 \u2013 38). Den frie leken kan bidra til at barna finner ut hva de liker \u00e5 gj\u00f8re, hva de ikke liker. Det kan v\u00e6re en sosial l\u00e6ringsarena der de l\u00e6rer seg hvordan de samarbeider. Foreldre og skole vil i stor grad v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke Habitusen til elevene. Verdier og moraler vil b\u00e5de bli testet ut og kunne utvikles n\u00e5r det oppst\u00e5r uoverensstemmelser. Dette kan v\u00e6re nyttig \u00e5 l\u00e6re hvordan man samhandler med andre i tidlig alder. Slik at de kan f\u00e5 en forst\u00e5else hvordan andre opptrer, f\u00f8ler og handler. Ut ifra dette vil de kanskje forst\u00e5 hvordan de skal oppf\u00f8rer seg rundt andre.<\/p>\n\n\n\n

Jeg tenker at fri lek kan ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke den sosiale kapitalen da de vil f\u00e5 nytt bekjentskap og samtidig jobbe for \u00e5 opprettholde vennskapene de har klart \u00e5 f\u00e5. Sosial kapitaler de sosiale bekjentskapene man har dannet seg og de sosiale omgangskretsene man har. Dette inneb\u00e6rer relasjoner som familie, venner, institusjon, og interesseorganisasjoner (Wilken, 2008, s. 56). Kanskje igjennom fri lek v\u00e6re lettere \u00e5 skaffe seg nye bekjentskap, da den fri lek vil v\u00e6re basert p\u00e5 om en er interessert i \u00e5 leke det samme, alts\u00e5 interessebasert. Om fri lek kan ta plass i ulike milj\u00f8er, som skoleg\u00e5rden, skogen, lekeplass eller i fj\u00e6ra vil man kanskje finne andre grupper man \u00f8nsker \u00e5 leke sammen med og dermed bygge et bredere nettverk.<\/p>\n\n\n\n

Sosial m\u00f8teplass<\/h1>\n\n\n\n

I dagens samfunn vokser barn opp med digitale verkt\u00f8y som tar st\u00f8rre del i barns hverdag enn f\u00f8r. TV, nettbrett, telefoner og PC er digitale verkt\u00f8y som mange har lettere tilgjengelighet til i dagens samfunn. Det vil selvf\u00f8lgelig v\u00e6re ulikt p\u00e5 hvor stor tilgang barn har p\u00e5 dette hjemme. En tanke er at flere barn kanskje velger noen av disse digitale verkt\u00f8yene hjemme, enn \u00e5 leke. Dette gj\u00f8r at skolen vil f\u00e5 en viktig rolle som sosial m\u00f8teplass. Der barn kan m\u00f8te andre barn p\u00e5 deres egen alder og skape nye bekjentskap. N\u00e5r fri lek oppst\u00e5r vil elevene utfordre og trene kreativiteten og fantasien. Dette tenker jeg er superviktig da skjermtiden ikke vil gj\u00f8re det samme og at en ikke n\u00f8dvendigvis samhandler s\u00e5 mye med andre. Jeg \u00f8nsker gjerne at den frie leken skal f\u00e5 ta st\u00f8rre plass i skolen, og spesielt i de f\u00f8rste \u00e5rene p\u00e5 skolen, 1-4 klasse.<\/p>\n\n\n\n

Fri lek kan en som l\u00e6rer ogs\u00e5 bruke for \u00e5 observere hvordan klassedynamikken i klassen er. En kan se hvem som er med hvem og hva slags interesser elevene har. Dette kan gi en l\u00e6rer et overblikk om hvordan en burde jobbe med klassemilj\u00f8et og kanskje hvordan man kan fange interessen til klassen i l\u00e6ringsbasert eller organisert lek. Fri lek kan selvf\u00f8lgelig by p\u00e5 utfordringer, der stort sett elevene selv kan f\u00e5 velge hvem de skal v\u00e6re sammen med, kan man tenke seg til at noen bli utenfor. Derfor vil det v\u00e6re viktig \u00e5 jobbe slik at elevene starter \u00e5 se hverandre. derfor, kan fri lek v\u00e6re en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 overblikk slik at man kan aktivt jobbe med klassemilj\u00f8et. Klassemilj\u00f8 er noe som er viktig for at barn skal trives p\u00e5 skolen og dermed f\u00f8le seg trygge.<\/p>\n\n\n\n

Avslutning<\/h1>\n\n\n\n

I dette innlegget h\u00e5per jeg at jeg har f\u00e5tt frem hvorfor jeg synes lek er en viktig del av det \u00e5 v\u00e6re barn. Jeg synes b\u00e5de fri lek og organisert lek skal f\u00e5 plass i skolen, generelt tenker jeg at det burde bli mer lek i skolen med tanke p\u00e5 at de enda bare er barn. Lek vil ogs\u00e5 v\u00e6re en metode barn utvikler identiteten p\u00e5. B\u00e5de identitets bygges i ung alder, men ogs\u00e5 sosiale ferdigheter og sosiale nettverk. En tanke er at fri lek kan brukes aktivt til \u00e5 observer hvordan klassemilj\u00f8et fungerer og hvordan man kan jobbe videre med det igjennom hva interessene er. Til sist vil jeg f\u00e5 frem at jeg tenker at det \u00e5 oppfordre til lek er viktigere en noen gang. Da tv, nettbrett eller telefoner ikke vil klare \u00e5 stimuler barna p\u00e5 samme m\u00e5te som lek, og at det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 fantasi, kreativitet og litt barnslighet.<\/p>\n\n\n\n

 <\/h1>\n\n\n\n

Kilder<\/h1>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replan for kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/sosial-laring-og-utvikling\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Statped. (2021, 26. april). Frilek.<\/em> Statped. https:\/\/www.statped.no\/laringsressurser\/sammensatte-larevansker\/fokus-pa-tidlig-innsats\/fokus-pa-tidlig-innsats\/tiltak–tidlig-innsats-i-barnehagen\/frilek\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsnytt. (2016, 12. Januar). Hva er \u00abplayful learning\u00bb og hvordan passer denne tiln\u00e6rmingen med den norske rammeplanen? <\/em>Utdanningsnytt. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/barnehage-barnehagelaererutdanning-pedagogikk\/hva-er-playful-learning-og-hvordan-passer-denne-tilnaermingen-med-den-norske-rammeplanen\/145570<\/a><\/p>\n\n\n\n

Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. <\/em>Fagbokforlaget<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Helena \u00d8iesvold Innledning Barnehage og skole kan v\u00e6re barns f\u00f8rste sosiale l\u00e6ringsarena med andre barn p\u00e5 deres egen alder. Skolen har et ansvar for elevenes sosiale l\u00e6ring igjennom skolegangen. Den sosiale l\u00e6ringen skal v\u00e6re integrert i all l\u00e6ring som skjer p\u00e5 skolen. Igjennom skolegangen skal elevene kunne ha forst\u00e5else for hvordan andre opplever […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[62,35,28,40,6,26],"class_list":["post-97","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized","tag-fri-lek","tag-identitet","tag-laererrollen","tag-laeringsmiljo","tag-skole","tag-tilpasset-opplaering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=97"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":98,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97\/revisions\/98"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=97"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=97"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=97"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}