<\/p>\n\n\n\n
Helt siden Hammersborgklubben \u00e5pnet i Oslo i 1953 har fritidsklubber vokst i b\u00e5de kvantitet og popularitet i Norge. I Troms\u00f8 skiller vi mellom juniorklubber og ungdomsklubber, hvor juniorklubber er for barn som g\u00e5r i 4.-7. trinn, mens ungdomsklubben er for ungdom fra 8.trinn til de har fylt 18 \u00e5r (Troms\u00f8 kommune, u.\u00e5.(1)).
Troms\u00f8 kommune (u.\u00e5.(1)) hevder selv at barn og unge f\u00e5r mulighet til \u00e5 m\u00f8te venner, spille spill og holde p\u00e5 med kreative aktiviteter p\u00e5 deres fritidsklubber. B\u00e5de junior- og ungdomsklubbene skal i st\u00f8rst mulig grad styres av juniorene\/ungdommene, men har begge voksne som er med p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for at alt er trygt og greit p\u00e5 klubbene. I dette innlegget skal jeg se p\u00e5 hvilken rolle juniorklubbene i Troms\u00f8 har i samfunnet i dag, 70 \u00e5r etter fenomenet kom til Norge. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at jeg som ansatt i en slik juniorklubb, vil skrive dette innlegget fra en ansatts perspektiv.
<\/p>\n\n\n\n
Juniorklubbene i Troms\u00f8 tilbyr barna en arena utenfor skolen der de kan v\u00e6re sosiale og m\u00f8tes p\u00e5 tvers av skoler, klasser og sosiale klikker. Det er en m\u00f8teplass der 4. klassinger kan m\u00f8te 7. klassinger, og de kan drive med aktiviteter som treffer deres interesseomr\u00e5der. Dette h\u00f8res fantastisk ut, men hvordan fungerer det egentlig?<\/p>\n\n\n\n
Danning gjennom ansvar<\/strong><\/p>\n\n\n\n I likhet med alle andre sosiale arenaer, vil det v\u00e6re stor variasjon i hvor stor grad de forskjellige juniorene sosialiserer seg og deltar i aktiviteter, men alle har i hvert fall en mulighet og oppfordres til \u00e5 delta i felles aktiviteter. Juniorene kan f\u00e5 kjenne p\u00e5 f\u00f8lelsen av \u00e5 bli inkludert og v\u00e6re en del av et fellesskap, noe som er ekstremt verdifullt for barn i utvikling. En viktig del av hvordan juniorklubbene i Troms\u00f8 blir drevet er at det ikke er vi voksne som styrer disse aktivitetene, men en utvalgt gruppe juniorer som kalles for klubbstyret. Klubbstyret f\u00e5r flere goder, for eksempel gratis inngang, i bytte mot at de skal fungere som aktivitetsledere og forbilder for andre p\u00e5 klubben. Klubbstyret settes ofte sammen av juniorer som har vist seg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5litelige og lette \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re, og juniorer som vi ser p\u00e5 som mer s\u00e5rbare. M\u00e5let med dette er at juniorene vi ser p\u00e5 som mer s\u00e5rbare f\u00e5r muligheten til \u00e5 jobbe tettere p\u00e5 trygge voksne og andre juniorer som vi tror kan ha en god innflytelse p\u00e5 dem. I tillegg \u00f8nsker vi at ansvarsrollen som f\u00f8lger med en klubbstyretittel over tid kan v\u00e6re viktig for juniorenes danning og p\u00e5 den m\u00e5ten unng\u00e5 at disse faller utenfor samfunnet.<\/p>\n\n\n\n Klubben som trygg m\u00f8teplass<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er ikke bare klubbstyret som har godt av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 juniorklubben. Ettersom barna er veldig forskjellige, er det ogs\u00e5 forskjell p\u00e5 hvorfor hver enkelt \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 klubben og ogs\u00e5 hvorfor det er bra for dem \u00e5 v\u00e6re der. Det finnes de som kommer fordi vennene deres er der og generelt fordi de trives der. Det er ogs\u00e5 noen som f\u00f8ler seg alene, og kanskje har klubben som eneste sosiale arena utenom skolen. Klubben kan gi juniorene tilh\u00f8righet, gi dem f\u00f8lelsen av \u00e5 bli sett og inkludert. Det er juniorer som opplever ekskludering og utenforskap p\u00e5 skolen som kan komme p\u00e5 klubben og f\u00e5 muligheten til \u00e5 m\u00f8te nye folk fra andre skoler og klasser. Ettersom det er normalt \u00e5 velge sin geografisk n\u00e6rmeste fritidsklubb, vil dette i mange tilfeller gi muligheter for \u00e5 bli kjent med de man skal starte p\u00e5 ungdomsskole med mens man fortsatt g\u00e5r p\u00e5 barneskolen. Et annet viktig poeng er at ved \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 klubb vil man ha et sted \u00e5 v\u00e6re med h\u00f8y voksentetthet, som et alternativ til \u00e5 henge ute p\u00e5 gata med fare om \u00e5 havne i skumle milj\u00f8er. Selv om dette nok er enda mer relevant for ungdom enn juniorer, s\u00e5 er juniorklubbene en sentral rekrutteringsarena for ungdomsklubbene, og kan derfor v\u00e6re viktig for forebygging av vold, kriminalitet og gjengaktiviteter.<\/p>\n\n\n\n \u00d8konomiske forskjeller p\u00e5 klubben?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Klubben som sosialt felt<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ser man dette i sammenheng med juniorklubben, s\u00e5 blir selve klubben et eget sosialt felt. Her vil kanskje ikke \u00f8konomisk eller kulturell kapital komme til syne i like stor grad som man vil oppleve i andre sosiale felt. Her kan interesser som tegning og spilling, som kanskje ikke blir verdsatt like mye i andre felt, gi juniorene symbolsk kapital, som kan f\u00f8re til at de ogs\u00e5 f\u00e5r mer sosial kapital. <\/p>\n\n\n\n Jeg vil avslutte med \u00e5 nevne at det ogs\u00e5 i juniorklubb, som i de fleste sosiale settinger, oppst\u00e5r konflikter og mobbesituasjoner, men det er en diskusjon for en annen dag. I dette innlegget ville jeg se p\u00e5 de positive aspektene jeg som ansatt ser ved juniorklubbene. Jeg mener klubben er et trygt sted for barna \u00e5 sosialisere, utvikle og uttrykke seg p\u00e5 andre premisser enn i skole og idrett. Det er en arena hvor man kan samles uten skolefaglig fokus og f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re seg selv – en arena for alle! – Troms\u00f8 kommune. (u.\u00e5.(1)). M\u00f8teplasser for barn og <\/em>unge. Hentet 13. november 2023 fra https:\/\/tromso.kommune.no\/natur-kultur-og-fritid\/kultur-og-fritidstilbud\/moteplasser-barn-og-unge – Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Fagbokforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Helt siden Hammersborgklubben \u00e5pnet i Oslo i 1953 har fritidsklubber vokst i b\u00e5de kvantitet og popularitet i Norge. I Troms\u00f8 skiller vi mellom juniorklubber og ungdomsklubber, hvor juniorklubber er for barn som g\u00e5r i 4.-7. trinn, mens ungdomsklubben er for ungdom fra 8.trinn til de har fylt 18 \u00e5r (Troms\u00f8 kommune, u.\u00e5.(1)).Troms\u00f8 kommune (u.\u00e5.(1)) hevder […]<\/p>\n","protected":false},"author":123629,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[54],"tags":[63,35,40,18,6],"class_list":["post-99","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-hjem-skole-samarbeid","tag-fritidsaktiviteter","tag-identitet","tag-laeringsmiljo","tag-selvbilde","tag-skole"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/users\/123629"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=99"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":100,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99\/revisions\/100"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=99"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=99"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ler3001-3002\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=99"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\u00d8konomi er et sentralt tema n\u00e5r man diskuterer ulike fritidsaktiviteter og fritidsklubb er intet unntak. Troms\u00f8 kommune (u.\u00e5.(2)) hevder at barn og unge i Troms\u00f8 skal ha muligheten til \u00e5 delta p\u00e5 fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes \u00f8konomi. Derfor er prisen for inngang p\u00e5 juniorklubb satt til 20kr, slik at de fleste skal ha mulighet til \u00e5 betale inngang, uavhengig av familiens \u00f8konomiske situasjon. I tillegg er det mulig \u00e5 kj\u00f8pe seg medlemskap p\u00e5 juniorklubben, som vil si at medlemmet f\u00e5r tilgang en helt egen medlemskveld, hvor voksentettheten er ekstremt h\u00f8y (som regel rundt 1:4). Dette medlemskapet koster 100kr, men gir halv pris p\u00e5 inngang p\u00e5 vanlige klubbkvelder. Man kan dermed spare penger p\u00e5 dette i lengden. Jeg vil anta at de f\u00e6rreste bruker mer enn 300kr for medlemskap\/inngang p\u00e5 klubben i l\u00f8pet av et semester, noe som de fleste har mulighet til \u00e5 betale. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at familier med vanskelig \u00f8konomi kan s\u00f8ke om opplevelseskort, som blant annet gir gratis inngang p\u00e5 klubben. Der \u00f8konomiske forskjeller kommer mest til syne p\u00e5 juniorklubbene er derimot i kiosken. Det er store forskjeller p\u00e5 hvor mye penger juniorene f\u00e5r med seg til \u00e5 bruke i l\u00f8pet av klubbkvelden. Enkelte har flere hundre kroner, mens andre kun har med til inngang. Min erfaring er likevel at det ikke er s\u00e5 mye fokus p\u00e5 dette blant juniorene, og jeg har inntrykk av at juniorene faktisk ikke er s\u00e5 veldig opptatt av hva alle andre har med seg. <\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 juniorklubben kan man oppleve at det ikke n\u00f8dvendigvis har noe \u00e5 si om man gj\u00f8r det bra p\u00e5 skolen eller er god i bestemte idretter, slik man kanskje har opplevd p\u00e5 skolen eller andre sosiale arenaer. Man kan oppleve at andre egenskaper, ferdigheter eller interesser blir verdsatt her, sammenlignet med det man opplever p\u00e5 andre arenaer. Dette kan sees i sammenheng med det den franske sosiologen Pierre Bourdieu sier om sosiale felt og symbolsk kapital. Bourdieu beskriver sosiale felt som ulike arenaer hvor akt\u00f8rer konkurrerer om status og posisjon (Wilken, 2008, s. 38-40). Bourdieu bruker ogs\u00e5 kapitaler som begrep for \u00e5 beskrive hvordan han ser det sosiale spillet i samfunnet. Han skiller mellom \u00f8konomisk, kulturell og sosial kapital, som p\u00e5virker hva slags posisjon en har i samfunnet eller innenfor et sosialt felt (Wilken, 2008, s. 39). I tillegg mener Bourdieu at man har symbolsk kapital, som ikke er en bestemt kapitalform, men sier noe om hva akt\u00f8rene i et sosialt felt verdsetter (Wilken, 2008, s. 39). <\/p>\n\n\n\n
Avslutning<\/strong>
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste
<\/strong><\/p>\n\n\n\n
– Troms\u00f8 kommune. (u.\u00e5.(2)). St\u00f8tte til kultur- og fritidsaktiviteter<\/em>. Hentet 15. november 2023 fra https:\/\/tromso.kommune.no\/natur-kultur-og-fritid\/kultur-og-fritidstilbud\/stotte-til-kultur-og-fritidsaktiviteter<\/a><\/p>\n\n\n\n