Skrevet av Anne Caroline Bengtsson

Det går kaldt nedover ryggen og du sover med lyset på i lang tid. Hvorfor? Fordi denne boken kommer under huden på deg. Sigurðardóttir serverer vennskap, svik, håp, fortvilelse, raseri og ønske om hevn så sterkt som det er. Med sine intense skildringer av omgivelser og personer føler du at du står distansert og likevel tett på. Du er der sammen med dem, selv om de ikke ser deg, akkurat som …

Jeg vet hvem du er Yrsa Sigurðardóttir roman Kagge Forlag, 2012

Líf skrek da hun så hva det var som fikk Katrín til å blekne, og ropet hennes blåste ut stearinlyset. Da det skjedde, begynte hun å hikste. I stummende mørke og total håpløshet hadde de ikke annet valg enn å lytte til lydene fra hullet i gulvet mens et eller annet dro seg opp derfra. Gulvet knirket da skapningen gikk mot dem. Lyden av fottrinn stanset bak Katrín, som satt nærmest kjellerlemmen. Hun kunne fornemme en kald trekk mot nakken, og så kjente hun den grusomme lukten som bød henne sånn imot. (s. 340)

Det sies at du ikke kan flykte fra fortiden. Hva gjorde du for ett år siden, eller hva med førti år siden? Er det noe du har dårlig samvittighet for? Hva hvis en person du trodde var død ikke har forsvunnet helt, men tålmodig har ventet og nå systematisk tar hevn? Små og store hemmeligheter rulles ut, nye liv startes, bekjentskaper oppstår, og midt i alt utvikles en desperat kamp på liv og død mot en, eller er de to, du ikke ser. Sjelden har et huskjøp blitt mer katastrofalt.

Pixabay

Boka er uhyggelig. Den er trist. Den er aktuell. Kanskje det ikke var en god idé å være utro den ene gangen.  Kanskje du ikke skulle trodd på de «kule» barna på skolen som forledet deg til å mobbe din eneste virkelige venn i tro om at du skulle få bli med i gjengen etterpå. Ikke alt tilgis.

Har du ikke følt islandsk kulde før, kommer du til å føle den fra sidene i denne boken.