Skrevet av Lisa Marie Boine
Dette er et forholdsvis kort blogginnlegg om bibliotekets potensielle rolle i samfunnet som debattarena, og hvilken tanke som er bak en slik aktivisering.
Det «fjerdestedet» byr på en interessant samtale, og her er et forsøk.
Hva kan være viktig å vedlikeholde i et aktivt og ikke minst utviklende samfunn? Informasjon og kunnskap er svært relevante, og en allmenn rett tilgjengelig på folkebibliotek. Samtidig vil det kunne være åpenbart å peke på det sosiale aspektet ved institusjonen, fordi språket kan sies å være limet som holder oss sammen. Men hva er et «fjerdested» og hvordan kobles det sammen med det sosiale og biblioteket? Det er først og fremst viktig å kunne dele tanker med hverandre, både i form av spørsmål, svar og undring. Gjennom det som kalles et «fjerdested» vil rom for uavhengige offentlige debatter trolig kunne ta plass og formes. Men før vi går videre inn på det skal jeg forklare litt rundt begrepet «tredjestedet».
Evjen og Audunson i artikkelen The Complex Library fra 2009, tar frem konseptet «the third place» formulert av sosiologen Ray Oldenburg i boken hans The Great Good Place (1989). Konseptet tar for seg det stedet samfunnet kan henvende seg til i fritiden, en plass utenfor hjemmet og jobben. Sett fra en rangert rekkefølge er hjemmet det «første stedet», og jobben blir derfor det «andre stedet» i rekken av steder å besøke med unntak av de to førstnevnte. Tanken til Oldenburg er å belyse en uformell møteplass i det offentlige rom, særlig i forhold til å forme et fungerende samfunn. Biblioteket er et slikt tredjested, og på samme nivå finnes matvarebutikken, kafeer, museum, kino og lignende til sammenligning. Med tanke på innhold av folkebibliotek som et tredje sted, har jeg sett på nettsider fra Oppland- og Hordalandfylkeskommune og funnet publiseringer av folkebibliotekprosjekter. Prosjektet fra Oppland er en eldre hendelse fra 2014/15, mens arrangementet fra Hordaland er fra 2018. Begge setter i gang aktuelle debattarrangement.
Oppland Fylkeskommune har publisert prosjektet; Biblioteket – tar den lokale debatten! På sin offentlige nettside, i samarbeid med Sør-Trøndelag (som nå heter Trøndelag fylke) og Hedmark fylke. Prosjektet er et resultat til lovendringen som trådte i kraft 1 januar 2014. Loven sier ved § 1. Blant annet som markert i gult om målsetting, følgende:
Målet går ut på å følge loven slik den er satt, og ti folkebiblioteker i hver av fylkene Oppland, Trøndelag og Hedmark skal aktivisere den uavhengige offentlige debatten lokalt. Dette er et prosjekt som skulle skje senest våren 2015, og er ingen ny sak. Men det er likevel interessant å følge med på utformingen som tar plass i det nye biblioteket med tanke på lovendringen, og biblioteket som vesen i sammenheng med Oldenburg sitt «third place-concept». Mulig bibliotekloven i nyere tid kan kobles til et annet konsept? Det er verdt å notere at folkebiblioteket gjennom et slikt prosjekt kan skape noe mer enn et tredjested i samfunnet.
Da har vi kommet frem til punktet om «fjerdestedet», et større konsept jeg gjerne vil ta opp. I tillegg til «the third place» altså det tredje sted i offentligheten, belyser Evjen og Audunson i sin artikkel om et alternativ. Marie C. Eikeland har skrevet om «fjerdestedet» i 2007, det innebærer en mellomting av et tredjested og offentligheten. En tankevekker Eikeland tar opp er at selv om biblioteket gir folk tilgang til materiale som vil styrke dem til å bli informerte borgere, har biblioteket ikke tatt rollen som debattarena for nettopp den informasjon og kunnskap i samfunnet. Potensialet til et mer sammenknyttet fellesskap kan ligge i det å dele informasjon og kunnskap gjennom fysisk interaksjon. Det må sies at artikkelen av Evjen og Audunson fra 2009 er delvis utdatert, men tanken rundt temaet er fremdeles relevant per i dag. Spesielt er det interessant å ta opp konseptet for å sammenligne dagens folkebibliotek med et tredje eller fjerde sted.
Som et nyere prosjekt på innføring av debatt på folkebibliotek, har jeg sett på den offentlige nettsiden til Hordaland Fylkeskommune for litt inspirasjon. De har publisert et tidligere arrangement omhandlende klimadebatten hvor fylkeskommunen utfordrer klimaendringene. Gjennom arrangementet av fylkesbiblioteket, Klimaturneen, har dagligleder fra Klimastiftelsen, Lars-Henrik Michelsen, og Geolog Kikki Kleiven, fra Universitetet i Bergen vært tilstede. De har oppfordret folk og deres lokalpolitikere om å tenke lokalt, i en global sammenheng. Diskusjonen ble levende, og fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt er positiv til at arrangementet bidrar til offentlig samtale og debatt.
Det er befriende å kunne uttrykke sine meninger, men det er ikke alle steder det er rom eller passende med uavhengig offentlig debatt. På den måten kan et folkebibliotek gjerne gi større mulighet for ytringsfrihet, ved å være samfunnets «fjerdested».
Referanser:
“Fjerdestedet»:
Evjen, Sunniva & Audunson, Ragnar. (2009). The complex library: Do the public’s attitudes represent a barrier to institutional change in public libraries? New Library World. 110. 161-174.
DOI: 10.1108/03074800910941356.
Hordaland Fylkeskommune:
https://www.hordaland.no/nn-NO/nyheitsarkiv/2018/fylkesbiblioteket-utfordrar-klimaendringane/
(Endret: 30.01.2018, kl. 13:01)
Hentet: 08.10/19
Oppland Fylkeskommune:
https://bibliotekettardebatten.wordpress.com/om/
(sist oppdatert: 08.08.18)
Hentet: 08.10/19
Biblioteklov:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108