Skrevet av Marte Lise Jacobsen

Biblioteket. En plass der man kan låne bøker, lese avisen og studere. Eller? Hva med strikkekafé, dataspill, sjakkturnering og utlån av verktøy? Er det bibliotek?

På slutten av 1800-tallet gikk de norske folkebibliotek gjennom en moderniseringsprosess basert på de amerikanske modellene av free public libraries. Målsetningen til folkebiblioteket var samfunnsutvikling og demokratisering, gjennom heving av kunnskap og kompetanse (Frisvold, 2015). På den måten kunne folket få informasjon og påvirke sine egne liv gjennom økt ferdigheter og bevissthet rundt samfunnsrelevante spørsmål.

Ser man til lov om folkebibliotek (1985) er mandatet i dag å «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle(..)».

Biblioteket er blitt mer enn det var, men det sentrale prinsippet om læring og styrking av samfunnet som demokrati står fremdeles sentralt. Bibliotekets innhold og tjenester har heldigvis, utviklet seg i likhet med samfunnet for øvrig. I dag foregår en diskusjon om hvilke tilbud som skal tillates i bibliotek, og også blant medstudenter engasjerer problemstillingen til debatt. Noe klart svar virker det ikke som noen har, selv om meningene kan være mange og sterke. Hvor går grensen? Skal man tillate «alt» i et folkebibliotek? Hvordan kan man definere hva som er passende i et bibliotek?

Forventinger                                                           

En person som har synspunkter på hva man skal forvente er David Lankes. Ser man til Lankes (2016) mener han at bibliotekene alltid må strekke seg etter samfunnet generelt og nærmiljøet spesielt når det kommer til bibliotekets funksjon. Bibliotekene må forsøke å svare på befolkningens behov for informasjon og tjenester. Situasjonen i dag er selvsagt annerledes med tanke med samfunnsutviklingen og den digitale tidsalder, og det blir folkebibliotekene sin oppgave å skape et miljø som støtter opp under det. For om bibliotekene hadde bestått av bøker og bibliotekarer som sa «hysj», ville nok bruken vært en helt annen enn det man ser i dag. Bare det faktum at man i dag for eksempel har NAV, skattemeldingene og andre tjenester digitalt, krever en viss digital kompetanse hos befolkningen. Igjen vil det ha noe å si for hva man skal forvente av folkebibliotekene og de som arbeider der.

Fireromsmodellen (Jochumsen, Rasmussen & Skot-Hansen, 2012) kan også gi en pekepinn på hvilken retning bibliotekutviklingen går i. Modellen ble utviklet i Danmark, og beskriver ulike mål og «rom» som bibliotekene skal legge til rette for. Ikke nødvendigvis fysiske rom, men rom til inspirasjon, læring, møte andre og performativt. Det modellen viser er hvor komplekst bibliotek kan være, og at mange forskjellige aktiviteter og tjenester får plass i dette perspektivet.

I regjeringens bibliotekstrategi (Kulturdepartementet & Kunnskapsdepartementet, 2019) påpekes det at bibliotekene må være relevante, og det kan nok i noen grad forklare omfanget av tilbudene man ser i dag. Likevel må man ikke glemme samfunnsoppdraget knyttet til lesing og leselyst, og i strategien kan man lese at det er minst like viktig nå som før.

Likeverdige tjenester

Frisvold (2015) forklarer at det nye folkebiblioteket på slutten av 1800-tallet skulle fremme likhet, ved å skape tilgang og å utjevne kunnskapsforskjeller. I dag er likeverd en grunnpilar i det norske samfunnet, og i nasjonal bibliotekstrategi (Kulturdepartementet & Kunnskapsdepartementet, 2019) kan man lese at i Troms satses det på likeverdige tjenester. På studietur til Oslo fikk jeg og mine medstudenter besøke mange ulike bibliotek. Tjenestene var mange og variert, og fremsto som prakteksemplarer på fungerende folkebibliotek. Slik er det ikke nødvendigvis over hele landet. Kanskje spesielt i mindre tettbebodde strøk kan folkebibliotekene være av en helt annen karakter. I utgangspunktet skal man ha tilgang på like mye informasjon hvor som helst, men kan man virkelig forvente samme nivå av eksempelvis veiledning hvis biblioteket holder åpent kun to dager i uken? Ikke bare er debatten om hva som skal inn i et bibliotek viktig, men også hvordan man skal kunne sikre tilbud til flest mulig.

Bibliotek for alle

Biblioteket skal være for alle sies det, også når det kommer til ytringsfriheten. Som påpekt av Seiter (2019) har biblioteket et samfunnsansvar for hva som kommer innenfor institusjonens fire vegger. Hun mener bestemt at biblioteket ikke kan være nøytral i møte med ekstremister og grupper som ytrer hatefulle meninger. Så selv om folkebibliotekene kan inneholde mye, må det være et visst redaksjonelt nivå på hva som tillates eller ikke.

Totalt sett er det behovet til befolkningen som vil være av betydning for hva biblioteket skal inneholde, men også kravene til relevans og kvalitet vil være styrende. Kanskje man heller skal se på biblioteket som mulighetens rom, og ikke være så usikker på om tjenesten hører til eller ikke. For tross alt omdefineres biblioteket, og er så mye mer enn før. Det er møterom, læring, samfunnsrom og kunstnerisk opplevelser. Så ja, kanskje strikkekafé og sjakkturnering har sin plass i biblioteket. Det er tross alt vi som bruker det som avgjør om det har livets rett.

Litteraturliste:

Frisvold, Ø. (2015). Da «bibliotekrevolusjonen» kom til Norge: Amerikansk innflytelse i norsk fag- og folkebibliotek. I Ragnar Audunson (red): Samle, formidle, dele: 75 år med bibliotekarutdanning. Oslo: ABM-media (s. 73-89). Hentet fra https://oda.hioa.no/nb/da-bibliotekrevolusjonen-kom-til-norge-amerikansk-innflytelse-i-norske-fag-og-folkebibliotek/asset/dspace:9020/1299381.pdf

Folkebiblioteksloven. (1985). Lov om folkebibliotek (LOV-1985-12-20-108). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108

Jochumsen, H., Rasmussen, C.H., & Skot-Hansen, D. (2012). The four spaces – a new model for the public library. New library world, 113 (11/12), s. 586-597. http://doi.org/10.1108/03074801211282948

Kulturdepartementet & Kunnskapsdepartementet. (2019). Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023- Rom for demokrati og dannelse. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/18da5840678046c1ba74fe565f72be3d/nasjonal-biblioteksstrategi-endelig-uu.pdf

Lankes, R. (2016). Expect more: Demanding better libraries for today`s complex world (2. utg.). S.l.: R. David lankes

Seiter, A. (2019, 20. februar). Bibliotek kan ikke være nøytrale. Hentet fra https://www.bibforb.no/bibliotek-kan-ikke-vaere-noytrale/

Illustrasjoner:

https://depositphotos.com/101510614/stock-illustration-black-and-white-cartoon-closed.html

https://www.shutterstock.com/nb/search/sketch+vector+library