Hva skal biblioteket egentlig være?

Skrevet av Håkon Renna Eilertsen

Biblioteket som vi kjenner det har tatt noen meget store sprang de siste årene. Fra tiden hvor det ikke fantes bibliotekarutdanninger (man fikk bare opplæring direkte på er bibliotek) til det moderne biblioteket som skal inneholde alt fra dyrebar og uvurderlig lokalhistorier til stasjoner hvor man kan spile FIFA.

Denne utviklingen er i helhet en god vri og samsvarer med samfunnsutviklingen så langt. Biblioteket i dag inneholder mildt sagt et myriader av forskjellige gratis tjenester og arrangementer som (dog det selvfølgelig speiler omfanget av ressurser biblioteket har å rutte med) overrasker selv en tidligere bibliotekrotte; nemlig undertegnende.

Biblioteket jeg vokste opp i blant reinsdyr og -30 grader celsius i Øst-Finnmark var mest en slags gullgruve da jeg begynte å grave meg ned i Harry-potter serien for første gang. Å sitte stille i hjørnet hvor fantasi-avdelingen var og lese meg trøtt stjal mange timer fra dagene, dog det gikk til et godt formål. Det var ikke spesielt mye ellers jeg gjorde der, og det var greit. Jeg trenge ikke mer enn bøkene og stillheten.

Men når jeg kom til Tromsø og fikk innsyn i all aktiviteten som foregikk der var det et flott syn som stirret tilbake. Det jeg ble mest overrasket over var advokatvakta, som tilbyr gratis juridisk rådgivning. Den første tanken min var at det virket veldig «over the top», men det gikk opp for meg at det er slike ting et bibliotek skal inneholde: gratis arrangementer og ikke minst tjenester som ellers ville vært utilgjengelig for noen. Det tradisjonelle sterile biblioteket som hadde som eneste oppgave å låne ut bøker tilbyr nå strikking, mental helsehjelp, juridisk rådgivning, datakurs og informasjonskompetanse for å nevne noen få.

Det blir nesten litt vanskelig å forklare nettopp hva et bibliotek er. Så da må man nesten spørre seg om hva et bibliotek EGENTLIG skal være. Man kan jo begynne med den første setningen i formålsparagraf 1 for folkebibliotek:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Denne målsettingen, ved å være sådan vag, gir mulighet for bibliotekene til å iverksette disse tjeneste som nevnt over. Men det var ikke alltid slik. De tidlige «store» bibliotekene hadde som sin enestående oppgave å låne ut bøker til brukere. Så hvordan endte vi opp her?

Det enkleste svaret tror jeg ligger i at bibliotekene speiler samfunnet. Det moderne samfunnet har lagt på is de gamle tenkemetodene og gjort temaer som før ville vært tabu åpent for diskusjon. Fokuset på individet, endringer i selve samfunnsmønsteret som dikterer normene våre og nye teknologiske muligheter samt problemer har endret samfunnet, og dermed biblioteket.

Endringene skjer ikke bare i bibliotekene, men også de som skal jobbe der. Bibliotekene i dag tar i bruk stadig mer iøynefallende strategier: Det Deichmanske bibliotek i Oslo la ut høsten 2015 stillinger i biblioteket hvor de søkende ikke behøve bibliotekarutdanning. Det ble mye debatt om hva denne saken betydde. Er bibliotekene blitt så hyper postmodernistisk at ikke engang bibliotekarer trengs i biblioteket? Nei. Det er fortsatt bibliotekarer som jobber der, men behovet for annen kompetanse innenfor felt som bibliotekarer kanskje ikke har begynner å vise seg. Ved research-biblioteket i Leicester bestod nyansatte under en omstrukturering av mennesker fra forskjellige disipliner.

Med stort omfang, kommer behovet for bred kompetanse. For at bibliotekene skal kunne holde tritt med nåtidens høye informasjonsnivå trengs det kompetanse som ikke nødvendigvis kan hentes fra de tradisjonelle bibliotekarene, selv tatt i hensyn til deres egen økende kompetansebehov.

Så langt ser vi at bibliotekene har endret seg enormt mye, ikke ulikt samfunnet vårt har. Et annet synspunkt som man må ta stilling til i forhold til det moderne biblioteket er dets omfang ikke bare som en institusjon men også mot andre institusjoner og bygg som formidler kunnskap. Det ville ikke vært altfor lang av en uttøyning å si at biblioteket nærmest kan beskrives som et kulturhus, en kino eller en fritidsklubb. Poenget er at biblioteket nesten konkurrerer med disse nevnte organisasjonstypene og institusjonene.

Der hvor biblioteket da skiller seg fra andre kulturformidlere og utdanningsalternativer er at tjenestene er gratis, og vil fortsette å være det. Og det tenker jeg er nok. Hoved filosofien til biblioteket skal være å tilby tjenester gratis som relateres til, vel egentlig alt som kan tenkes (kanskje mest av alt på basistjenester som folk trenger for å delta i samfunnet). Da er det ikke så rart at det blir vanskelig å forklare i en setning hva et bibliotek er, fordi det kan være alt som trengs; fra de som vil være og strikke, finne en god bok eller spille FIFA.

Referanser og bilder: