Category Archives: Arrangementer

Vekk leselysten på biblioteket!

Skrevet av Solbjørg Rasmussen

«No kommer spent»! tenkte eg med meg selv der jeg hasta opp inn på folkebiblioteket i Tromsø. For første gang skulle jeg delta i en lesesirkel, sammen med andre bokentusiaster og holde en samtale om en bok. Jeg valgte å være tidlig ute. For tidlig ute ville noen kanskje si, der jeg satt og klamret meg fast i boken «voksne mennesker» av Maria Aubert.

 

Den hadde rørt noe med meg. Det var så mye drama, det store graviditetsønsket, og familiehistoriene som snørte fortellingen sammen til en klaustrofobisk opplevelse. Til slutt ble det så intenst at jeg måtte legge boken fra meg og trekke pusten.

Lokalet var et middels stort møterom, med et lekkert ovalt bord med ca. 20 sitteplasser rundt. Praten satt løst og summinga varmet samtidig opp stemmebåndene til de forsamlede. Flere strømmet til, noen anpusten, og satte seg godt til rette i de gode myke stolene. Kaffe og tekannen svirret over bordet fra høyre til venstre og tilbake igjen, og hakk i hæl kom skålen med twist.

Denne gangen var det visst et godt oppmøte, over gjennomsnittet sa bibliotekaren, mens ho hurtig henta mer kaffe fra kjøkkenet. Men var dette noe å glede seg til undret jeg meg? Hvem er egentlig så spent å delta på noe så spesielt som en lesesirkel-arrangement?  Så ble vi klare og bibliotekaren for litteraturformidlingen ønsket oss velkommen. Ho fortalte videre om forfatteren, og ei annen ansatt fra biblioteket forklarte hvordan navnet uttales, ikke som Au-bert, men mer franskaktig, som Au-bær.

Så rettet formidleren blikket mot oss, og vi fikk presentere oss med navn og kort om hva vi syntes om boka. Det var mange beskrivelser og noen ekstra godt formulerte. Etter hvert gikk ordet mellom oss og vi rekker opp hånda for tur. Spørsmålene rundt bordet var bl.a. hva det vil si å være voksen. Kvinnene, også jeg, sitter rundt bordet og ser tenkende på den som prater med en en hånd hvilende opp mot ansiktet. Vi samtaler og tenker på hovedpersonen Ida og de andre karakterene i boka, men hvem av de var det egentlig som fortonte seg mest voksent undret vi på?

Jeg skal ikke røpe slutten av boka, men etter at lesesirkelen var over satt jeg igjen med flere dimensjoner av boka, som om jeg skulle hatt lest boken ti gang på rad. Fornøyd og med boken under armen gikk jeg ut i høstmørket mens Bibliotekfasaden lyste bak meg som snødekte Tinden.

Biblioteket vekker leselysten hos meg!

Kiosker og historisk byutvikling

Skrevet av Mads Andersen

Hei alle sammen! I dagens blogginnlegg har jeg lyst til å fortelle dere om et arrangement jeg var på her forleden dag. Nemlig et foredrag om kiosker i Tromsø – holdt av Kulturminnerådgiver Erling Steenstrup og Jos Kögeler fortalte om redningsaksjonen av bykiosken Nilssens kiosk. Foredraget fant sted Onsdag 25.09.19 på Tromsø bibliotek og byarkiv. Foredraget var i regi av
Fortidsminneforeningen som feirer 175 år i år, og markerer dette ved å arrangere flere åpne møter og foredrag utover høsten. Flere av foredragene skal holdes på Tromsø bibliotek og neste foredrag skal være om den materielle arven etter det kvenske og samiske den 30.10.19 – i tilfelle noen av dere lesere allerede er eller blir interessert ved å lese dette blogginnlegget.

For en innflytter som meg, som aldri har vært nord for Trondheim, tenkte jeg at dette foredraget kunne være en fin måte å bli bedre kjent med byen og dens historie på, og det fikk jeg rett i. Jeg har jo lagt merke til et par av disse kioskene på den korte tiden jeg har bodd her oppe, men jeg kunne ikke ane i hvilken grad kioskene satte sitt preg på bybildet i det forrige århundret. De fungerte som sosiale samlingspunkt og var små utsalgssteder for blant annet aviser og tidsskrifter, tobakk m.m. Samtidig som kioskene fungerte som sosiale samlingspunkt, var de også steder som fordret debatt og hvor man fikk tak i nyheter. Inspirert av klassiske forbilder var kioskene også bærere av datidens trender innen arkitektur.

Steenstrup startet innledningsvis med å forklare hvor ordet kiosk kommer fra og hva det betyr, før han fortsatte med å vise bilder av kiosker i Tromsø, byggetegninger, byggesøknader og annen byutviklingshistorie fra Tromsø by mellom 1900-1960-tallet. En sentral person i byutviklinga i Tromsø var Peter Arnet Amundsen som var den første profesjonelt utdanna arkitekten som praktiserte i Nord-Norge. Han var stadskonduktør i Tromsø i 30 år, fra 1914-1944 og tegna blant annet Verdensteateret, Kongsbakken Videregående skole, Geofysisk institutt (vervarslinga for nordnorge), og flere kiosker mellom 1914 og frem til midten av 1920-tallet da verdenssituasjonen endret seg. Amundsen tegnet også flere Jugendhus i Ålesund etter bybrannen i 1904. Avslutningsvis viste Jos Kögeler bilder og fortalte om restaureringsprosessen av Nilssens kiosk. Dette var kun en liten smakebit av foredraget, men håper det vekket en liten interesse, slik det gjorde hos meg.

Raketten kiosk på stortorget, bilde tatt av undertegnede 25.09.19

Lytt og snakk : En kort reportage fra et nystartet arrangement på Tromsø Bibliotek

Skrevet av Emilie Johansen

Lytt og snakk
d. 24. september 2019

En kort reportage fra et nystartet arrangement på Tromsø Bibliotek

“Lytt og snakk –
En bibliotekar velger ut tekster som leses høyt og diskuteres underveis. Ingen forhåndskunnskaper, bare umiddelbar oplevelse.” 

Denne tekst dukkede op på min Instagram en time før arrangementets planlagte start med et billede af en bibliotekar siddende i en komfortabel lænestol og med en bog i hænderne. Min nysgerrighed blev vakt af den korte tekst, og jeg tænkte: “jeg trænger til en umiddelbar oplevelse i dag”. Da der ikke stod andre informationer end tid og sted, kom jeg mig hurtigt ud ad døren og mod biblioteket.

Jeg vil nu give, hvad der i stilart mere minder om en live-fortælling end en reportage fra et arrangement, så derfor bliver dette en fortællende reportage.

Stemningen er allerede sat på vejen mod biblioteket, for d. 24. september 2019 kl. 17:30 står solen smukt på himlen og oplyser den snedækkede Tromsdalstinden, som man fra biblioteket har en slående udsigt over. I møderummet, hvor arrangementet afholdes, sidder en bibliotekar med kaffekrus og udprintede sider foran sig. Overfor bibliotekaren sidder én anden person, og så er der mig.

 

Kl. 17:35, på trods af at vi stadig kun er to gæster i rummet, begynder bibliotekaren at læse højt fra en novelle “Pang du er død”. Det rolige oplæsningstempo, bibliotekarens blide stemme og den varme, nykogte kaffe, får mig hurtigt til at slappe af i skuldrene, læne  mig tilbage og bare lytte. Virkelig lytte. Som at lulle mig ind i en midlertidig verden, hvor den eneste sans, der skal bruges energi på og den eneste sans, som virkelig betyder noget, er høresansen. 

 

Efter hvad der føles som alt for kort tid men nok snarere er 20 minutter stopper bibliotekaren sin oplæsning. I nogle sekunder er der en dyb ro i lokalet. Grunden hertil ligger måske i, at vi kun er tre personer i det store mødelokale.

Men det føles som en poetisk stilhed, hvor der er tid til tanke og eftertanke.

Hvad har teksten fået jer til at føle?” lyder det nu fra bibliotekaren.

Og dette spørgsmål gentager hun efter hver passage hun læser op fra novellen. Bibliotekaren startede arrangementet ud med at fortælle at her i dette rum, er der ingen forventninger til forhåndskundskab, kendskab til litteratur eller at vi skal lave dybdegående analyser. Dette arrangement handler om det, vi som læsere, i dette tilfælde også lyttere, oplever, føler og mærker i teksten. Derfor bliver der ro omkring det at skulle snakke med hinanden og om teksten. Der er ikke noget rigtigt eller forkert i dette rum.

Vi lytter til hinanden snakke. Vi lytter, når bibliotekaren læser op. Vi giver hinanden tid til at snakke. Vi deler vores følelser og oplevelser ved den oplæste tekst med hinanden. Vi lytter sammen og vi snakker sammen. Det er to vigtige egenskaber at værne om i dag, hvor mobiltelefonerne ofte kan tage meget af vores opmærksomhed. Og vi må huske, at før vi kan snakke sammen, må vi lytte til hinanden.

Lytt og snakk-arrangementet blev for mig som et pusterum, hvor der var plads til litteraturen, til at snakke om litteraturen og til at nyde litteraturen. Det blev altså både en umiddelbar oplevelse i selve rummet med roen og oplæsningen, men også en oplevelse, jeg tager med videre, så jeg kan minde mig selv om de to vigtige værdier, at lytte og at snakke sammen.

Bibliotekaren slutter arrangementet af med oplæsningen af et kort digt.
”Sermonielt”. Hun understreger igen, at her er der intet facit.
Intet rigtigt eller forkert. Vi er ikke på skolebænken.
Det er følelsen, vi får i mødet med teksten, der er vigtig.