Category Archives: Bibliotekets samfunnsrolle

Bibliotekets rolle i dagens samfunn

Skrevet av Madeleine Flønes Østerud

Når jeg forteller folk at jeg studerer for å bli bibliotekar reagerer mange med skepsis og jeg får ofte kommentarer om at det virker kjedelig og spørsmål om ikke det er en utdøende profesjon eller om ikke bibliotekene er på vei ut nå som alt er digitalt, de ser ofte for seg biblioteket som et bygg fullt av støvete bøker med strenge bibliotekarer. Dette får meg til å tenke at mange i dag har et ganske snevert syn på hva et bibliotek er og hva en bibliotekar gjør, og ikke minst at de går glipp av veldig mye. Hvis man tror et bibliotek ikke er mer enn bøker må man, som R. David Lankes sier, forvente mer!

Så hva er egentlig et bibliotek i dag og trenger vi dem egentlig?  En ting som slår meg er at mange har et veldig gammeldags og stereotypisk syn på bibliotek, men dersom man for eksempel går inn på Tromsø bibliotek i dag vil man oppleve noe helt annet. Før i tiden hadde folk liten tilgang på informasjon utenfor biblioteket og det var et helt annet syn på læring. Siden den tid har det skjedd store forandringer i samfunnet, både digitalisering og globalisering. Det er forøvrig lite som tyder på at biblioteket i Norge holder på å dø ut, mange steder har besøkstallene til og med økt[1], men for å holde seg relevante er bibliotekene nødt til å endre seg i takt med samfunnsutviklinga.

Selve grunnideen bak moderne bibliotek er å frigjøre kunnskapsinnholdet og det litterære innholdet i bøker og gjøre det tilgjengelig for alle[2] Kjernen i biblioteket er fortsatt kunnskapsdeling, litterære opplevelser og sosiale prosesser[3], men dette gjøres i dag på flere måter enn før og jobbes mer aktivt med enn kun å tilgjengeliggjøre materialer. For bibliotek handler om kunnskap, ikke om ressursene i seg selv, og det er ikke alle som lærer best ved å bare lese[4].

I vår digitale alder er informasjon mer tilgjengelig enn noen gang, og folk i mindre grad enn før avhengig av biblioteket for å få tilgang til kunnskap, men selv om alt i dag er på nett er det fortsatt behov for bibliotekarens kompetanse for å finne frem i et stadig mer komplisert informasjonslandskap. Bibliotekene tilby alt fra å hjelpe folk å finne en god kilde, til hvordan man kan bruke nettbank, til kurs i koding eller nettsikkerhet.

Som nevnt har også globalisering og nye måter å tenke om læring påvirket dagens samfunn, og dermed også bibliotekene. Moderne bibliotek kan ses i lys av fireromsmodellen som går ut på at biblioteket skal tilby 4 forskjellige «rom»: inspirasjonsrom, læringsrom, møterom og performativt rom[5]. Bibliotekene har selvfølgelig fortsatt fokus på å tilby folk rom for læring, samt inspirasjon og kulturelle og litterære opplevelser. Det er også en møteplass hvor man kan oppholde seg på egenhånd, være med andre eller delta på arrangementer. Biblioteket er i dag et av de få lavintensive møteplassene vi har, det vil si en plass hvor man møter folk med andre verdier og interesser enn en selv[6]. Et annet aspekt, som kanskje ikke alle forbinder med bibliotek er at det også er en plass hvor man kan skape noe. Biblioteket tilbyr ofte kurs, skaperverksted og utstyr til gratis disposisjon, enten man lager kunst, skriver, eller lager ting med 3D-printer. I tillegg kan biblioteket fungere som en plass hvor man kan vise frem det man har laget.

Det er allikevel nødvendig å påpeke at det å ha fancy utstyr og arrangementer ikke er nok til å skape et bra bibliotek. Lankes mener at vi må forvente mer enn det av bibliotekene og at de ikke kan defineres som kun samlinger av materialer. En 3D-printer kommer ikke biblioteket til gode hvis de ikke er tilpasset lokalbefolkningens behov, eller hvis ingen vet at den er der. Selv om materialene og tjenestene på biblioteket selvfølgelig er viktige så er bibliotekets sentrale rolle i dag å være en arena for sitt lokalsamfunn, hvor alle er velkomne og kan møte hverandre på tvers av samfunnslag4.

Det er altså ingen fast oppskrift på hva som trengs for å utvikle et godt bibliotek. Hvilke tjenester som er relevante forandrer seg stadig og varierer fra sted til sted. Noen plasser er det viktig med språkkafeer, andre plasser er det behov for utlån av verktøy, meråpent eller lesesirkler. Det er her bibliotekarene kommer inn i bildet. Det er deres jobb å kartlegge hva som er verdifullt for sitt lokalsamfunn og sørge for å dekke behovene til brukerne av akkurat sitt bibliotek. Det er viktig å ha engasjerte bibliotekarer som kjenner sitt lokalmiljø, både på store bybibliotek og på små lokalbibliotek. Et godt eksempel på sistnevnte er en artikkel i Bibliotekaren[7] om biblioteksjefen i Lødingen, et lite bibliotek med 0,5 årsverk. Han ønsker ikke meråpent fordi han vil ha kontakt med brukerne, men lar dem derimot få tilgang til biblioteket utenom åpningstid ved behov og leverer selv bøker hjem til eldre som sliter med å komme seg til biblioteket.

“Bad libraries only build collections. Good libraries build services Great libraries build communities”
– R. David Lankes.

Ja, biblioteker er viktige og de er, eller bør i hvert fall, være mye mer enn boklager. Dersom du er en av de som tror at biblioteker er kjedelige og at det ikke er noe for deg der, oppfordrer jeg til å dra innom ditt lokale bibliotek. Undersøk hvilke tjenester og aktiviteter som tilbys og snakk med bibliotekaren. Du er en del av lokalsamfunnet, så dersom du ikke finner noe av interesse eller behov på ditt bibliotek må du forvente mer!

Referanser:

[1] Nasjonalbiblioteket. 2017 Folkebiblioteksstatistikk: Besøk og utlånstall 1987-2017. Hentet fra: https://kunnskapsbase.bibliotekutvikling.no/statistikk/statistikk-for-norske-bibliotek/folkebibliotek/historisk-statistikk-for-folkebibliotek/

[2] OsloMet. #2 Samfunnsmandatet. [Videoklipp]. Hentet fra https://film.oslomet.no/2-samfunnsmandatet

[3] OsloMet. #1 Hva er et bibliotek i dag? [Videoklipp]. Hentet fra https://film.oslomet.no/1-hva-er-et-bibliotek-i-dag

[4] Lankes, D. R. (2016). Expect more : demanding better libraries for today’s complex world. (2. Utg.). [S.l.]: RD Lankes.

[5] Jochumsen, H., Hvenegaard Rasmussen, C. Skot‐Hansen, D. (2012) The four spaces – a new model for the public library. New Library World. 113(11/12.), s. 586-597. https://doi.org/ 10.1108/03074801211282948

[6] Audunson, R., Aabø, S. (2013). Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling. 2(1), s. 39-50. https://oda.hioa.no/en/item/biblioteket-som-motor-i-a-skape-lokalsamfunn-med-sammenhengskraft-i-en-flerkulturell-storbykontekst

[7] Bergan, E. (2019). Lødingen trenger ikke selvbetjening: – Jeg vil snakke med brukerne, jeg vil ha dem her sammen!. Bibliotekaren. Studiestart spesial 2019, s. 16-19.

Bibliotek som del av sikkerhetsnettet

Skrevet av Mads Andersen

Heia bloggen!  I dagens blogginnlegg ønsker jeg å ta opp et tema som ble samtaleemne etter den muntlige presentasjonen av pensumstoff forrige uke (uke 41) og et argument innenfor
biblioteksdebatten, nemlig hvorvidt bibliotekene skal fungere som et sikkerhetsnett i samfunnet. Meningen med dette blogginnlegget fra min side er å fordre debatt, ikke å komme med en endelig konklusjon eller svar. Jeg baserer meg i stor grad på R. David Lankes tanker og hans argument om at vi burde forvente mer av bibliotek og bibliotekarer nå og i fremtiden. Mange vil nok være uenige med han på en del ting, og det er helt greit.

Når man tenker på et sosialt sikkerhetsnett er det lett å tenke på folketrygd, nav, og institusjoner som har med vanskeligstilte mennesker å gjøre, enten det handler om fattigdom eller ja – at alle mennesker har visse rettigheter i samfunnet som man må ta hensyn til slik at ingen «faller bakpå» eller er dårligere stilt enn de aller fleste. «Alle skal med i velferdssamfunnet vårt». Det er lettere å se den påstanden som et ideal å strebe etter, enn å faktisk få det til i praksis overalt. For det er ikke slik at hverken kommuner, fylker eller biblioteker har utømmelig med ressurser og midler. Der igjen er det snakk om en slags terskel på hvor lite ressurser og midler man kan og burde klare seg på i et samfunn – det er en helt annen debatt igjen som jeg ikke ønsker å gå inn på. Ser man på biblioteket og det kan bidra med i forbindelse med sikkerhetsnettet, så har det i stor grad handlet om å kjøpe inn bøker, pcer, lisenser på tidsskrifter og andre tjenester som svært få mennesker har råd til å kjøpe alene. Hensikten har vært å gjøre mye informasjon tilgjengelig for alle. Alle har ikke råd til pc, selv ikke i 2019. Det er ikke alle steder som har internett, og det er ikke alle steder som har et stort ressurssterkt bibliotek. Det handler også om hvordan bibliotekene kan bidra med opplæring av mennesker. Det kan være f.eks skrive-og leseferdigheter i grunnskolen, men også for dem som dropper ut av skolen av ulike årsaker. Det kan være innvandrere som trenger hjelp med å lære seg språket, men også studenter eller forskjellige aktører i arbeidslivet osv. Biblioteket burde ha en informasjonstjeneste som hjelper alle slags folk å finne frem til informasjonen de trenger. Det kan også være å gi kurs og opplæring i datakunnskaper og hvordan man navigerer seg på offentlige nettsider, for å kunne delta i samfunnet som stadig blir mer og mer digitalt. Alle mennesker har ikke vært oppvokst med internett, og ikke alle har tilgang til pc. Hva med dem? På noen steder som ligger grisgrendt til, så er kanskje biblioteket eneste stedet hvor folk har tilgang til internett. Sikkerhetsnettet handler om at alle skal ha et tilbud hvor de kan «ta del i samfunnet». Det ble snakk om i samtalen hvordan f.eks et fengselsbibliotek er en plass hvor de innsatte kan gå for å få ro, og kanskje utvide horisonten sin – som kan være et steg i riktig retning når man snakker om hvordan å integrere disse menneskene inn i samfunnet igjen etter endt soning.

Lankes legger vekt på at biblioteket skal gjøre mer enn å bare tilby tjenester. Bibliotekene burde gå utover samfunnsoppdraget og være mer aktive på opplæringsdelen og få tjenesten ut til folk. Noen vil være uenige i at bibliotekene skal gjøre mer enn det som er tilstrekkelig og nødvendig i fohold til samfunnsoppdraget. Det kan det jo være mange grunner til, blant annet mangel på ressurser til å få gjennomført omfattende arbeid i f.eks grisgrendte strøk eller små kommuner, eller at noen bibliotek ikke ønsker å forandre seg og måten de jobber på. Jeg mener det er helt vesentlig at bibliotekene må endre seg i forhold til behovene som finnes i samfunnet, både på lokalt og også nasjonalt nivå. Nå for tiden er det et økende behov for informasjonskompetanse blant befolkningen. Med så mye tilgjengelig informasjon som finnes på nett, så kan det være vanskelig å skille fakta fra fake news. Mye informasjon kan virke troverdig selvom det som står kan være helt hinsides all fornuft. Der har bibliotekarene en oppgave om å opplyse folk/gi folk den kunnskapen de trenger for å navigere seg på nett i vårt digitale samfunn og kunne skille mellom god og dårlig informasjon. Disse oppgavene vil jeg påstå er en del av samfunnsoppdraget til bibliotekene generelt slik det står i folkebibliotekloven Kapittel 1 §1:
«…Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell
virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til
disposisjon for alle som bor i landet.
Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og
debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet,
allsidighet og aktualitet…»
Selv om punktene som er sitert overfor i loven gjelder for folkebibliotek i norsk sammenheng, er de vesentlige for alle typer bibliotek. Punktene er vage og hva bibliotekene kan tilby av medier, tjenester osv varierer i stor grad fra sted til sted ut i fra hvilke behov som finnes i lokalsamfunnene, hva slags bibliotek det er snakk om, hvor mye ressurser bibliotekene har, og hvilke tiltak bibliotekene selv igangsetter for å holde seg relevante kan variere. Noen kommuner som har små bibliotek kan f.eks inngå samarbeid med hverandre slik de har gjort i Berg, Lenvik, Torsken, Tranøy og Sørreisa. Siden alle kommunene er små, så har de ikke penger og ressurser til å tilby alle tjenester alle stedene. De har derfor inngått samarbeid for å dele på oppgavene og dermed kunne tilby en mer helhetlig tilbud til lokalsamfunnet. Andre eksempler på tiltak er bokbusser, bokbåt for å gjøre tjenester tilgjengelig for folk flest. Og det er det Sikkerhetsnettet handler om; å gjøre tjenester og informasjon mer tilgjengelige, men også bidra til opplæring slik at folk kan lettere navigere seg og fungere i samfunnet de lever i.

Kilder:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108#KAPITTEL_1
R. David Lankes, Expect more; Demanding better libraries for today’s complex world, 2012,
http://Davidlankes.org
Egne notater fra forelesningen med Aud Tåga, uke 41,2019.