Skrevet av Helene Hatling

Forfatter: Adam Kay

Utgitt: 2017, norsk utgave 2019

Adam Kay har skrevet nesten daglige notater om livet som lege. Først som turnuslege, så LIS-lege (lege i spesialisering), assistentlege, reservelege og avslutter med etterord etter sin avgang fra det britiske helsevesenet.

(Beklager at jeg røper slutten, men du viste også hvordan Titanic ville ende før du kjøpte billett til filmen) Kay A., s. 13.

Boka er resultatet av hans opplevelser og tanker innenfor sykehusets vegger. Han lover å komme i bryllup, dåp, bursdager og middager, men ender alltid opp med å unnskylde seg. Han kommer seg ikke av vakt i tide.

Boka er full av medisinsk terminologi. For at alle skal kunne forstå, gis fordypning i fotnoter. Forklaringene er gjort svært forståelige, og som oftest med en humoristisk vri. Kay gir leser et lynkurs i medisin. Materialet i boka kan nok uten problemer formidles i et standupshow.

Boka er både avslørende, rørende, humoristisk og trist.

Operasjonssykepleier: er like viktig for kirurgen som Watson er for Sherlock Holmes ( Kay, A. s. 83)

Laparoskopi: (kikkhullsoperasjon) Du kan kjenne litt på hvordan det fungerer ved å prøve å knytte skolissene dine med et par spisepinner. Med øynene lukket. Ute i verdensrommet ( Kay, A. 2. 29)

De fleste beskrivelser resulterer i latter, andre så drøye at man må lese setningen en gang til for å være sikker på man har lest rett.

” Idet hode kommer ut, skriker far: Herregud! Hvor er ansiktet?! Forståelig nok skriker også mor, så barnets hode skytes ukontrollert ut og mellomkjøttet eksploderer. ” – Forklaring på den vanlige stillingen på barnets hode ved forløsning.  Er ansiktet vendt opp, er barnet en såkalt stjernekikker (Kay, A. s. 178)

Kay har gitt ut denne boken for å menneskelig-gjøre leger og hele helsevesenet. Han vil gi en innsikt på individuelt nivå i hva jobben virkelig innebærer. Og det gjør han, på godt og vondt.

Anser denne boka som interessant lesning for unge og voksne. Ingen vil slippe unna et møte med en lege i løpet av livet. I boka får leser blant annet svar på om leger bruker oppdiktede diagnoser seg imellom for å konkludere med hva som egentlig feiler deg.

Skrevet av Ole Martin Højmark

På vei til sitt nye hjem bestemmer foreldrene til Chihiro seg for å ta en snarvei, og kommer over en nedslitt og forlatt bygd. Det står likevel masse nylaget mat, hvorav foreldrene forsyner seg kraftig mens Chihiro utforsker videre.

Hun treffer etter hvert på en gutt som advarer henne om at de må komme seg over elva før solnedgang, men på vei tilbake oppdager hun at foreldrene er blitt forvandlet til griser!
Samtidig fyldes bygda opp av spøkelsesaktige skikkelser, og Chihiro blir fanget i åndeverdenen.

For å redde foreldrene blir hun nødt å skrive en kontrakt med heksa som driver stedet, som viser seg å være et spa for ånder og andre mystiske vesener.

Hentet fra: http://www.nausicaa.net/miyazaki/interviews/sen.html (10.10.19)

 Denne japanske animasjonsfilmen fra Studio Ghibli ble skrevet og regissert av Hayao Miyazaki, som også står bak bl.a. Laputa: Castle in the Sky, Princess Mononoke, My Neighbor Totoro og Kiki’s Delivery Service. Bakgrunnen for tematikken i filmen kom av at Miyazaki syntes filmer og tegneserier, spesielt for unge jenter, bare tok opp temaer som forelskelse og kjærlighet. Dette gjenspeilet seg ikke med virkeligheten, i hvert fall ikke hos hans familie og omgangskrets.

Filmen kan sies å være Miyazakis tvist på en coming-of-age-fortellingen, og en kan trekke paralleller med filmer som Alice i Eventyrland og Trollmannen fra Oz med at hovedkarakteren blir transportert til en annen verden hvor vanlig logikk ikke hører hjemme.

Spirited Away er laget i karakteristisk Ghibli-stil, og kvaliteten på animasjonen er rett og slett magisk. Enhver med interesse for animasjon bør få med seg denne skattkisten av animasjonsteknikker.

Filmen henter mye inspirasjon fra japansk mytologi, og spesielt interesserte vil nok gjenkjenne flere elementer og skapninger. Det er en visuell kavalkade som vil glede både barn og voksne, akkompagnert av Joe Hisaishis melankolske toner. Det er en tilsynelatende uskyldig fortelling med overaskende dype og mørke temaer og metaforer.

Om en aldri har sett en Ghibli-film før, er Spirited Away en god start på reisen.

Skrevet av Martin Bakke Mikalsen

En ettermiddag da jeg var innom ark på Nerstranda for å kjøpe nye notatbøker la jeg merke til en bok i hyllene som trakk oppmerksomheten min. Det var en bok med svart omslag, ansiktet til en ape tittet ut på meg med et undrende blikk. En robothånd holder over haken til apen, noe som ga den et undrende uttrykk. Videre så jeg opp på tittelen til boken “Genesis”. Jeg er av den tanken at om man velger en tittel bestående av kun ett eneste ord, så lyser det selvtillit fra forfatteren. Dette var nok til å selge meg boken.

Boken er skrevet av Bernard Beckett og er på den nette størrelsen av 136 sider. Handlingen
er satt i framtiden hundrevis av år fra nå, men mye av historien omhandler slutten av
2000-tallet, kort tid etter mesteparten av menneskeheten er gått under. Historien er delt i to deler. Anaximander som er i eksaminering hvor hun forteller om eksamens temaet sitt, livet til Adam Forde, og besvarer spørsmål fra de tre sensorene. Meste parten av handling skjer i tredjeperson rundt Adam Forde, men historien vil pause fra tid til annen når sensorene stiller Anaximander spørsmål om hennes tolkning av det vi får lese. Dette bidrar til at vi som lesere lærer mer om omstendigheter og hendelser rundt historien.

Hoveddelen av fortellingen skjer etter Adam havner i arrest og det bestemmes at han skal brukes som samtalepartner for en intelligent robot ved navn Art. Forskerne som arbeider på  robotene har ikke lyktes med å programmere en nyansert moralsk forståelse hos robotene. De vil dermed forsøke å gjøre dette slik at Art kan lære selv, slik som mennesker. Dermed blir det flere diskusjoner og krangler mellom Adam og Art, hvor Adam flere ganger argumenterer for hvorfor tankene til en maskin ikke er som tankene til et menneske.

Gjennom boken har de flere samtaler og krangler som går innom temaer om
menneskelighet, sjel, fri vilje, identitet, evolusjon og ideér. Personlig ville jeg anbefalt
boken til ungdom og oppover. Det er en relativt kort og interessant historie som går
innom flere filosofiske spørsmål som kan stimulere til tanker om fremtiden.

Kilder:
[Cover til den norsk oversatte versjonen av Genesis]. Hentet fra
https://www.cappelendamm.no/sek-asset/products/9788202291587.jpg?w=360

[Exempel bilde av en Turing test]. Hentet fra
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Turing_Test_version_3.pn
g/220px-Turing_Test_version_3.png

Skrevet av Håkon Renna Eilertsen

Fahrenheit 451- Ray Bradbury

«It was a pleasure to burn. It was a special pleasure to see things eaten, to see things blackened and changed. With the brass nozzle in his fists, with this great python spitting its venomous kerosene upon the world, the blood pounded in his head, and his hands were the hands of some amazing conductor playing all the symphonies of blazing and 5 burning to bring down the tatters and charcoal ruins of history.»
Utdrag av bokens åpning

Fahrenheit 451 er skrevet av Ray Bradbury og utgitt i 1953, bare fire år etter 1984 av George Orwell. Historien er plassert i en dystopisk fremtid, hvor frie tanker og ikke minst litteratur er mislikt og ulovlig. Hovedpersonen, Guy Montag, er en brannmann som har som jobb å svare på alarmer som tilsier at det er funnet bøker som må brennes. Dette er en direkte referanse til den berømte tittelen, som er det antallet grader hvor papir tar fyr.

Montag føler seg ensom, utilpass og tilmed uten de riktige ordene til å beskrive sine følelser i et samfunn hvor menneskene ikke lenger virkelig kjenner hverandre, naboen, eller i den forstanden: noe som helst. Han møter en jente ved navnet Clarisse McClellan, en uortodoks, lunefull og nysgjerrig person som foretrekker å spørre hvorfor istedenfor hvordan. Sjefen hans, Beatty, en mann som pleide å hengi seg til bøker før i tiden, blir mer og mer mistenkelig ovenfor Montags medlidenhet ovenfor mennesker som ønsker å dø fremfor å leve i en verden uten bøker. Hans kone Mildred er en skygge av en person, som Montag føler han har de minste kjennskap til.

Fahrenheit 451 ligger i den kategorien bøker som oftest omtales som «bøker du MÅ lese». Skrevet på 18 dager i kjelleren til et bibliotek har Ray Bradbury invitert oss inn i en verden hvor meninger, fri tenkning og uortodokse oppførsel er sett ned på, hvis ikke strengt tatt ulovlig. Det tok ikke lang tid før Bradburys roman ble anerkjent som et stort verk, da ikke lang tid etter publisering ble beskrevet av August Derleth som «et brutalt og sjokkerende profetisk syn på en mulig fremtid,».

Om man kan sette seg ned å lese denne boken med tanker om å kose seg kan være vanskelig å svare på. Med flere brilliante øyeblikk og en krypende klaustrofobi er dette en bok som kan (noen vil tilføye «MÅ») anbefales til alle. Boken kan beskrives for å være kort og presis i det den vil fortelle, uten å kaste bort tid.

Rays visjon om fremtiden ble kanskje ikke så lik fremtiden som han tenkte, men det skal sies at skulle man finne seg i å lese denne boken, vil man kunne se noen glimt av profetien som har kommet til virkelighet; boken har tross alt, ironisk nok, blitt forbudt flere ganger.

Kilder og bilder:

• http://www.dccacademy.org.uk/english_revision/english_language_paper1/English_Language_Paper-1_AQAEnglishPaper1Fahrenheit-451-practice-paper-1.pdf
• https://www.google.com/url?sa=i&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwiIwraD15TlAhVhpYsKHYZ2CtQQjhx6BAgBEAI&url=https%3A%2F%2Fwww.flickr.com%2Fphotos%2Fsidelong%2F32603725&psig=AOvVaw1cP_-wIHs4R2ns5zON9dK2&ust=1570899552718480

Skrevet av Marte Lise Jacobsen

Kaptein Hvitehode  er ikke som alle andre pirater. Han er ikke interessert i gull og skattkister. Han stjeler barn. Han trenger dem til å jobbe som slaver i gruva. Det sies at de som blir tatt av Kaptein Hvithode kommer aldri tilbake. I Blåvik kjenner alle historien, og Siri forteller den ofte til lillesøster Miki selv om hun blir fryktelig redd. En dag Siri og Miki er ute på en øy for å lete etter snøbær blir søsteren borte. Hun er kidnappet av piratene til Kaptein Hvithode. Det er starten på et redningsoppdrag som vil ta storesøster Siri på en reise fylt av spenning og læring.

«Ishavspirater» av Frida Nilsson ble utgitt i Norge i 2017, og forfatteren har mottatt to priser for boken. Nilsson lykkes med å skape et univers som på den ene siden virker nært og kjent, men på den andre siden inneholder fantasi og imaginære skapninger. Ved at forfatteren mestrer balansen mellom realitet og fantasi, kjennes boken troverdig med tanke på omgivelsene handlingen tar plass i.

Hovedpersonen Siri er en jente som følger sine egne veier. Når ingen i blåvik vil hjelpe henne med å finne Miki tar hun saken i egne hender. På veien møter hun mange forskjellige personer, både de med gode hensikter og de med ikke fult så gode. I tillegg møter hun folk som utfordrer hennes syn på verden. Nilsson viser at man til tross for ulikheter og forskjellig tankesett fortsatt kan fungere sammen.

Det moralske kompasset er svært velutviklet for et barn på Siris alder, og det kan muligens fører til at hovedpersonen i noen grad blir mindre realistisk. Samtidig gir det leseren refleksjonsmuligheter og noe å strekke seg etter. For de grunnleggende verdiene hovedpersonen innehar når det kommer til for eksempel familie og dyr, er beundringsverdig.

Ishavspirater er et eventyr av en bok, og Nilsson skaper spenning underveis ved å skape små avstikkere der hovedpersonen får bryne seg på diverse utfordringer. Høydepunktet i boka er definitivt møtet med piratene der intensiteten og forventningene øker noen hakk. Selv en erfaren leser holder pusten for å finne ut hva som har skjedd med Miki.

Emneord: Spenning, barn, fantasi

Nilsson, F. (2017). Ishavspirater (1.utg.). Oslo: Aschehoug.

Bilde: Dagbladet. (2017, 28. april). Her er en ny, svensk barnebok som fortjener å bli sammenlignet med Astrid Lindgren. URL: https://www.dagbladet.no/kultur/her-er-en-ny-svensk-barnebok-som-fortjener-a-bli-sammenlignet-med-astrid-lindgren/67526951

Skrevet av Anne Caroline Bengtsson

Det går kaldt nedover ryggen og du sover med lyset på i lang tid. Hvorfor? Fordi denne boken kommer under huden på deg. Sigurðardóttir serverer vennskap, svik, håp, fortvilelse, raseri og ønske om hevn så sterkt som det er. Med sine intense skildringer av omgivelser og personer føler du at du står distansert og likevel tett på. Du er der sammen med dem, selv om de ikke ser deg, akkurat som …

Jeg vet hvem du er Yrsa Sigurðardóttir roman Kagge Forlag, 2012

Líf skrek da hun så hva det var som fikk Katrín til å blekne, og ropet hennes blåste ut stearinlyset. Da det skjedde, begynte hun å hikste. I stummende mørke og total håpløshet hadde de ikke annet valg enn å lytte til lydene fra hullet i gulvet mens et eller annet dro seg opp derfra. Gulvet knirket da skapningen gikk mot dem. Lyden av fottrinn stanset bak Katrín, som satt nærmest kjellerlemmen. Hun kunne fornemme en kald trekk mot nakken, og så kjente hun den grusomme lukten som bød henne sånn imot. (s. 340)

Det sies at du ikke kan flykte fra fortiden. Hva gjorde du for ett år siden, eller hva med førti år siden? Er det noe du har dårlig samvittighet for? Hva hvis en person du trodde var død ikke har forsvunnet helt, men tålmodig har ventet og nå systematisk tar hevn? Små og store hemmeligheter rulles ut, nye liv startes, bekjentskaper oppstår, og midt i alt utvikles en desperat kamp på liv og død mot en, eller er de to, du ikke ser. Sjelden har et huskjøp blitt mer katastrofalt.

Pixabay

Boka er uhyggelig. Den er trist. Den er aktuell. Kanskje det ikke var en god idé å være utro den ene gangen.  Kanskje du ikke skulle trodd på de «kule» barna på skolen som forledet deg til å mobbe din eneste virkelige venn i tro om at du skulle få bli med i gjengen etterpå. Ikke alt tilgis.

Har du ikke følt islandsk kulde før, kommer du til å føle den fra sidene i denne boken.

Skrevet av Snorre Johannessen

«A Slow Regard of Silent Things» er en bok skrevet av Patrick Rothfuss, og utgitt høsten 2014. I USA, hvor forfatteren er fra, ble boken utgitt av DAW Books. Boken er må sies å være en fantastisk novelle, men dette er mest på grunn av universet hvor boken tar plass.

Dette er Patrick Rothfuss tredje bok satt i Tamerant. De to foregående bøkene hans, «Vindens navn», og «En vis mans frykt», tilhører Kongedreperkronikken, en planlagt triologi i dette fantastiske universet. Selv om dette er den tredje boken satt i dette universet tilhører ikke boken trilogien. Den fremmer heller ikke historien som blir fortalt i Kongedreperkronikken, til tross for at den tar for seg en av karakterene i dette universet, Auri.

Det første som møter deg når du åpner boken er en advarsel fra Patrick Rothfuss til leseren. «Dette er ikke en vanlig bok». «Om du ikke har lest mine bøker før les heller de andre først». Dette er noe han gjør med god grunn. Auri, som boken følger, er en karakter som fremstår i Rothfuss andre verk som mystisk og merkelig, men også som noen som sliter med psykiske problemer. Det er tross alt en grunn til at hun har laget seg et hjem under universitet hvor mye av handlinger tar plass i «Vindens navn» og oppfølgeren.

Dette er ikke en bok som tar oss med på heseblesende eventyr. Boken følger Auri gjennom hennes daglige foretakelser. Patrick Rothfuss leker seg med fortellerteknikk og beskrivelser som både drar inn leseren, men som også utfordrer oss. Av og til må jeg spørre meg selv: Hva er det nå egentlig han beskriver her? Siden vi følger Auri i et førstepersons perspektiv er dette nok meningen. Hennes forståelse av verden rundt seg og hvordan hun forholder seg til den skal utfordre leseren til å tenke på ting vi tar til for gitt, men som ikke alle kan ta for gitt.

På sine 159 sider er ikke boken veldig lang. Rothfuss har forklart at dette var egentlig en novelle som vokste og vokste til det var en liten bok. Resultatet er en fantastisk, men uslepen diamant. Da jeg har lest hans foregående bøker er nok min kunnskap om Auri påvirket av møtene med henne i de bøkene. Jeg kan ikke se bort ifra at dette har hjulpet å gi kontekst og dybde til historien. Noe som gjør at jeg anbefaler boken på det varmeste, men anbefaler å følge Patrick Rothfuss råd om å starte med hans første hovedverk før man leser denne boken.