Skrevet av Tom Christian Lillebø
Det er mange ting som skjer i biblioteket som for øyeblikket ikke er synlig. Ulike former for ikke-oppdaget informasjonsatferd og ideer om hva biblioteket er. Menneskers komplekse hverdagspraksis og forhold til biblioteket har altså en pre-oppdaget, ufrivillig uoppmerksom og situationelt betinget struktur ved seg.
Hva er det jeg sier?
Det finnes spøkelser i biblioteket.
Despite librarians’ efforts to identify best reading, readers often made selections based on a book’s condition. “If the pages were worn and dog-eared,” said one twelve-year-old NYPL branch patron in 1923, “I knew I had a winner.” Her selection practices mirrored others. “How do you select a good book from the library?” a San Jose public library patron asked a friend in 1921. “I look at the slip of paper where they stamp the date,” she responded. “If it is all stamped up,” she knew “people couldn’t put it down until they’d finished it.”
Sitatet over fra Wayne A. Wiegands bok ‘A people´s history of the amercan public library’ kan i
denne sammenhengen fungere som et koordinat for det idemessige landskapet jeg trekkes mot. Enkelt forklart: I New York Public Library eksisterte det et system for utvelgelse av bøker organisert av brukerne. Uoppdagede fenomener ikke helt ulikt dette er det jeg leter etter: interne, mentale prosesser og fysisk, mer eller mindre bevisst aktivitet som venter på å dukke opp.
Det jeg lurer på er hvilke svar som gis når en spør og undersøker forholdet mennesker har til biblioteket og: nysgjerrighet, bøker, printere, søkemotorer, andre mennesker, lukt, tid, bibliotekarer, frykt?
Jeg kan allerede kjenne på en mild ukomfortabelheten i å potensielt spørre om hvilke forhold noen har til printeren på biblioteket. Men hvorfor? Fordi det ikke er viktig?
Oscar Wilde ble en gang spurt under et middagsbesøk, ‘But Mr Wilde, don’t you think morality is important?’, hvor han svarte, ‘Yes, but I don’t think importance is’
For jeg er fortsatt nysgjerrig på svarene.
Jeg tror at en ved å legge til rette for en bred oppmerksomhet kan la biblioteket dukke opp i sin fulle og kanskje innledningsvis rare prakt for å dermed få dypere eller bedre svar på spørsmålene: Hva er biblioteket? Hvordan kan vi som bibliotekarer hjelpe mennesker å blomstre? Hvilke mening og verdi finner mennesker i biblioteket? Og som fremtidige bibliotekarer: Hvorfor gjør vi denne jobben?
Store ord, som trenger noen eksempler.
Serendipitet
Serendipitet som fenomen er i mine øyne et godt eksempel på hvordan en allerede eksisterende atferd først på et tidspunkt må oppdages som en faktisk atferd for å så utdypes gjennom videre forskning og teoretisering. Serendipitet som en informasjonsatferdsmessig navigasjon i biblioteker har nok alltid i større og mindre grad eksistert: en utilsiktet oppdagelse / positiv overraskelse ved søken etter noe annet. Den viktigste informasjonen er ikke alltid den brukeren søker etter, men gjerne det som dukker opp mens en søker, og kan gjerne ha en motsatt karakter av det som opprinnelig ble søkt etter. Som en student uttrykker:
«Og så liker jeg å gå rundt på biblioteket og bare … plutselig ser jeg noe som er interessant, og så trekker jeg boka ut fra hylla og slår opp og leser. Det er veldig gøy, synes jeg. Det er fint å gå og lete etter boka, for man finner så mye på veien.»
Den serendipitive atferden vil også påvirkes av faktorer som: humør, tid, stress, i tillegg til personlige, mer eller mindre rasjonelle/urasjonelle tanker og oppfatninger om eksempelvis bøker, boksamlingen og biblioteket. Tanker og oppfatninger som kan introdusere og avsløre nye aspekter. Som en venn jeg diskuterte dette temaet med uttrykker:
«…av og til skulle jeg ønske biblioteket var tomt for bøker, sånn at jeg kunne slippe å måtte ønske å lese de.»
Essensen i et sånt uttryk er her ikke at han vil at vi skal fysisk tømme biblioteket for bøker. Det er heller det at han skulle ønske han hadde mer og et bedre forhold til tid, en mer stabil konsentrasjon, men også, om en snur på W. J. T. Mitchells utsagn: What Do Pictures Want? til: What Do Books Want?: at bøkene lot han være i fred.
FOLO (Fear Of Living Once)
https://www.wired.com/story/why-are-rich-people-so-mean/
Mitt eget forhold til å oppsøke områder av biblioteket jeg ikke har vært på tidligere medfører et lignende fenomen i form av en glede og samtidig tidsbasert/eksistensialistisk form for frustrasjon: En enorm glede over å kunne utvide min forståelse samtidig som jeg vet at jeg må plassere det nye materialet på min allerede anabolt lange liste over ting jeg allerede ser frem til å dykke inn i og forstå. En opplevelse av FOMO & YOLO på samme tid: FOLO
Disse beskrivelsene av ulike forhold til biblioteket og videre, undersøkelser av denne type setninger, uttrykk & utsagn vil rent teoretisk nærme seg en kvalitativ fenomenografisk forskningsmetodologi. Hvor en undersøker de kvalitative og ulike måtene mennesker opplever eller tenker om noe. Om biblioteket som institusjon kan oppnå en grundig forståelsen av de mangeartede aspektene av brukernes opplevelse og tanker om biblioteket tror jeg også biblioteket som institusjon lettere kan forstå sin rolle i samfunnet og kunne forandre denne i takt med eksterne faktorer (teknologi, samfunnsbehov etc).
Jeg er redd så lenge disse elementene av virkeligheten ligger skjult og uartikulert vil de forsette å hjemsøke periferien av vår oppmerksomhet.
Uhuuu Uhuuu
Kilder:
- Anderson, Astrid, Anderson. “Kunnskapens Hus: Et Antropologisk Perspektiv På Universitetsbiblioteket Som Sted.” Cappelen Damm Akademisk, 2017. Web.
- Björneborn, L. (2008). Serendipitetsfaktorer og brugeradfærd på det fysiske bibliotek. Dansk Biblioteksforskning, 4(2), 41-54.
- Cossette, André. Humanism and Libraries : An Essay on the Philosophy of Librarianship. Duluth, MN: Library Juice, 2009. Web.
- Phillips, A. (2015). Unforbidden Pleasures, Penguin Books.
- Wiegand, Wayne A. Part of Our Lives : A People’s History of the American Public Library. New York, NY, 2015. Print.