Skrevet av SH

Biblioteket er et sted hvor alle kan komme og benytte seg av resursene som tilbys. Dermed vil biblioteket være en møteplass for flere ulike mennesker. Biblioteket skal også integrere ulike mennesker og skape likhet i et samfunn. Hvordan kan biblioteket være en møteplass som samler ulike grupper? Jeg vil se på dette spørsmålet og finne ut hva ulike mennesker mener om dette. I artikkelen «Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammmenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst» skriver Audunson og Aabø om hvordan biblioteket kan være en møteplass og hvordan denne institusjonen får ulike grupper til å møtes. Her spør de ulike grupper mennesker om hva de vil biblioteket skal være og ser på eksempler fra ulike bibliotek i Oslo. Derfor bruker jeg det som kommer fram i denne artikkelen for å få et bedre syn på hva folk mener om bibliotekets rolle for integrering.

Er det mange som egentlig mener at biblioteket skal være for at forskjellige mennesker skal bli kjent med hverandre? Fra tidligere undersøkelser finnes det forskjellige svar. Noen ser ikke på biblioteket som noe møtested for samfunnet, mens noen mener biblioteket kan være det. Fra en tidligere undersøkelse av Audunson ble bibliotekarer og politikere spurt om hvorfor biblioteket spiller en viktig rolle i samfunnet. Politikerne var opptatt av at biblioteket skal fremme kunnskap og lesing, ikke for å bringe folk sammen. Bibliotekarene derimot var mer opptatt av biblioteket som et sted for å fremme likhet og demokrati. Det var få fra gruppene som tenkte på biblioteket som et møtested, noe et bibliotek må være for at ulike mennesker skal kunne bli kjent med hverandre (Audunson & Aabø, 2013, s.40).

Biblioteket skal være en lavintensiv møteplass. Dette går ut på at ulike typer mennesker med ulike interesser kan møte hverandre. Da gir det rom for at ulike mennesker blir eksponert for andre interesser og kulturer enn sin egen. Høyintensive møteplasser, derimot, er steder hvor folk med samme interesser møtes og kanskje diskuterer sine interesser (Audunson & Aabø, 2013, s.41).

Audunson og Aabø intervjuet ulike fokusgrupper og spurte gruppene om meninger om biblioteket og hvordan biblioteket bør være (Audunson & Aabø, 2013, s.43). De som regnes som ikkebrukere av biblioteket er opptatte av at bibliotekene har utlån av bøker, skal være en møteplass, gi leksehjelp, datamaskiner og aviser til folk (Audunson & Aabø, 2013, s.45). Integrasjon var noe som ble tatt opp av flere grupper. Både ikkebrukerne og brukerne mente at dette var viktig for biblioteket (Audunson & Aabø, 2013, s.46). Biblioteket skal være et sosialt sted.

Hva trengs å gjøre for at biblioteket skal bringe ulike mennesker sammen? Begge gruppene påpekte at biblioteket kan ha lengre åpent. Da vil det større deler av dagen være en del av bydelen. Det burde være leksehjelp der, for barn og ungdom (Audunson & Aabø, 2013, s.47). Dermed vil unge kunne møtes på biblioteket etter skoletid. Dette hjelper med å få ulike mennesker sammen.

I bibliotekene har det vært veldig mye fokus på integrasjon av de minioritetsspråklige. Leksehjelp, lesesirkel for minoritetsspråklige kvinner, poesi for mennesker fra Pakistan og India og egne minioritetsrådgivere er tiltak som er blitt gjort for å hjelpe ulike mennesker i samfunnet i en bydel i Oslo. Flere mener at språkopplæring i norsk og lesing også burde være en større del av bibliotektilbudet (Audunson & Aabø, 2013, s.44-45). I tillegg til dette har minioeritetsrådgiveren og rektoren i en videregående skole uttalt at det ikke trenger bare arrangementer som er rettet mot en gruppe mennesker, men arrangementer som trekker til seg flere ulike grupper. Da blir integreringen bedre, når ulike grupper kan møtes sammen. For å gjøre dette kan man heller arrangere poesikvelder med både norsk og andre typer poesi fra ulike steder i verden (Audunson & Aabø, 2013, s.45).

Å gjøre biblioteket om til et opplevelsessenter kan gjøre en forskjell for å få ulike mennesker til å møtes. Et forslag fra en barne- og ungdomsorganisasjon for å få ulike kulturer til å møtes, var å arrangere kulturkister. Dette går ut på å finne gjenstander som er typiske for ulike land (Audunson & Aabø, 2013, s.45-46).

Møte mellom ulike generasjoner ble trukket fram i Audunson og Aabø sin artikkel (2013, s.45). Dette burde biblioteket være et sted for, fordi det kommer flere mennesker med ulike aldre dit hver dag. De gjør kanskje forskjellige ting, noen studerer, noen leser bøker, noen leser aviser, men alle er i samme bygg.

Man kan se at det er mange tiltak man kan gjøre for at folk fra forskjellige kulturer skal bli kjent med hverandre. Dette skal skape en lavintensiv møteplass. Det kommer mange ulike mennesker innom biblioteket, men det er det å få disse menneskene til å prate med hverandre og bli kjent med hverandre som er noe man kan jobbe med. Man trenger bare kreativiteten og forslag fra forskjellige mennesker til hva som kan gjøres. Både barn, voksne, eldre og mennesker med ulike bakgrunner har ideer for aktiviteter som kan bringe folk sammen.

Referanser:

Audunson, Ragnar & Aabø, Svanhild. (2013). «Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst». Nordisk Tidskrift for Informasjonsvidenskab og Kulturformidling, 2(1), 39-50.