Category Archives: Møtested

Fireromsmodellen hos folkebiblioteket i Tromsø og universitetsbiblioteket i Tromsø

Skrevet av Andres Francisco Ruiz Rojas

Det har gått 4 år siden jeg har startet å studere på universitet i Tromsø, gjennom disse årene har jeg opplevd hvor nyttig det er å bruke folkebiblioteket i hverdagen og universitets biblioteket. Folkebiblioteket er der jeg kan finne alt fra nyhetsaviser og en rekke skjønnlitterære verker, til og med nyttig forskningsmateriell som har hjulpet meg å danne et mer konkret bilde over hva som er viktig for min utdanningsprosess. Under studieperioden har folkebiblioteks- og universitets bibliotek utbygning spilt en sentral rolle for hvordan min læringsprosess og studiegleden har vokst. Spesielt de kulturelle og sosiale faktorer som jeg opplevd hos folkebiblioteket har spilt store roller i hvordan biblioteket kan være mer enn bare en lesesal. Dette tar meg videre til en modell som har vært sentralt i læringsprosessen som student i Bibliotek og Dokumentvitenskap, nemlig «Fireromsmodellen».

Fireromsmodellen

Store deler av bibliotekforskning og bruksmodeller som har blitt gjennomført og etablert i de norske biblioteker stammer fra utenlandsk forskning. Sentralt i denne arenaen står «fireromsmodellen», som har vært en primær utviklingsfaktor for videreutvikling av biblioteker i Norge og Skandinavia. I 2010, danske professoren Henrik Jochumsen i samarbeid med professoren Casper Hvenegaard Rasmussen og professoren Dorte Skot-Hansen kom frem med en modell som skulle skissere tilstanden til biblioteket da, og hvordan det kunne bli dannet grunnlag for videreutvikling og nytekning rundt folkebiblioteket.

Modellen illustrerer fire mål som et bibliotek bør kunne gjennomføre for å kunne holde tak med samfunnets utvikling og endrede brukeradferd. De fire rommene er «inspirasjonsrommet, læringsrommet, møterommet og det performative rom» (Det er verd å påpeke at disse rommene ikke refererer nødvendigvis til fysiske rom, selv om dette kan også være tilfellet).

  • Inspirasjonsrommet: biblioteket har alltid vært et inspirasjonsrom, ut ifra denne synsvinkelen fungerer biblioteket som er kultur- og litteratursenter. Inspirasjonsrommet er hvor brukerne kan oppleve noe som utfordrer deres oppfatning for hverdagslivet. Dette rommet er ment å være kaotisk, sånn at den kan påvirke og gjøre et forsøk på å transformere brukerens oppfatning. Det vil si at den skal gi brukeren lyst til å koble seg ut fra det som er normal og standard for et folkebibliotek, sånn at brukerens kreativitet kan blomstre frem. De siste 20 årene har det oppstått et voksende behov for bibliotekets rolle som et rom for inspirasjon, dette går i tak med samfunnets økende jakt på
  • Læringsrommet: gjennom folkebiblioteks historie har dette rommet regjert over vår forståelse for hva et bibliotek kan væ Her fungerer biblioteket som en kunnskapssenter hvor brukeren forsøker å tilegne seg fakta og kunnskap på egen hånd eller ved hjelp av andre midler enn dem som befinnes i formelle utdanningsinstitusjoner. Skoleelever og universitetsstudenter bruker dette rommet for å gjøre ferdig lekser og skoleoppgaver. Læringsrommet blir også brukt av personer som driver med egen forskning og opplæring hvor de fordyper seg i et emne eller fagfelt som er til deres interesse. Rommets popularitet går i sammenheng med ideen at biblioteket er et stillhets fylt rom, hvor brukerne kan finne ro og oppnå bedre konsentrasjon.
  • Møterommet: Folkebiblioteket skal bland andre være inkluderende for alle medlemmene i samfunnet. Det vil si at biblioteket skal fungere som et møtested og sentrum hvor forskjellig samfunnsgrupper kan være aktiv og sosial. I dette rommet kan brukerne møte og bli kjent med nye mennesker hvor dialog og debatter kan flytte fritt. Mange av aktivitetene som foregår i dette rommet kan være tilfeldig møter mellom fremmede individer, eller det kan også være velorganiserte aktiviteter hvor et eller flere problemstillinger er utgangspunktet for forsamlingen. Møterommet spiller en sentral rolle i biblioteket, siden den blomstrer frem utvekslingen av holdninger, meninger, verdier og kan gi brukerne verdifullt innsyn av samfunnet fra andre perspektiver.
  • Det performative rom: Det er hvor biblioteket utvikles fra å være et sted hvor brukerne er passive mottakerne av informasjon til å delta aktiv i å skape kunnskap og opplevelser. Dette rommet er den som karakteriserer biblioteket som et aktivitetssenter. Når brukerne blir mer aktive skapere, blir biblioteker åpnet til å være med enn en lesesal. Rommet åpner muligheten til å holde aktiviteter som kan integrere grupper fra forskjellige nivået i samfunnet.

Tromsø folkebiblioteket vs. Universitets biblioteket.
Disse to biblioteker treffer på forskjellige nivåer av fireromsmodellen, hvor den ene «universitets biblioteket» er hovedsakelig en stor lesesal hvor personer kan tilegne seg kunnskap som kommer til å hjelpe med deres utdanningsprosess, men også tilby muligheten til å holde dype diskusjoner om fag emner med andre studenter og professorer. Derimot har folkebiblioteket vært plassen hvor personer drar for å være mer sosial, bli med på en aktivitetsgruppe og skape noe nytt og gjerne få en annen vinkling på ting.

Kilder.

Jochumsen, Henrik (2017). Biblioteket gennem 100 år – inhold, rammer og relationer. I Cecilie Laskie (red.), Biblioteksdidaktik (s. 41-48). København: Hans Reitzel. ISBN: 978-87-412-6735-7

Laskie, Cecilie (2017). Litteraturformidling – fra opbevaring til oplevelseslitteratur. I Cecilie Laskie (Red.), Biblioteksdidaktik (s. 83-125). København: Hans Reitzel. ISBN: 978-87-412-6735-7

 

Bibliotekets rolle for å integrere og skape likhet mellom ulike mennesker

Skrevet av SH

Biblioteket er et sted hvor alle kan komme og benytte seg av resursene som tilbys. Dermed vil biblioteket være en møteplass for flere ulike mennesker. Biblioteket skal også integrere ulike mennesker og skape likhet i et samfunn. Hvordan kan biblioteket være en møteplass som samler ulike grupper? Jeg vil se på dette spørsmålet og finne ut hva ulike mennesker mener om dette. I artikkelen «Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammmenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst» skriver Audunson og Aabø om hvordan biblioteket kan være en møteplass og hvordan denne institusjonen får ulike grupper til å møtes. Her spør de ulike grupper mennesker om hva de vil biblioteket skal være og ser på eksempler fra ulike bibliotek i Oslo. Derfor bruker jeg det som kommer fram i denne artikkelen for å få et bedre syn på hva folk mener om bibliotekets rolle for integrering.

Er det mange som egentlig mener at biblioteket skal være for at forskjellige mennesker skal bli kjent med hverandre? Fra tidligere undersøkelser finnes det forskjellige svar. Noen ser ikke på biblioteket som noe møtested for samfunnet, mens noen mener biblioteket kan være det. Fra en tidligere undersøkelse av Audunson ble bibliotekarer og politikere spurt om hvorfor biblioteket spiller en viktig rolle i samfunnet. Politikerne var opptatt av at biblioteket skal fremme kunnskap og lesing, ikke for å bringe folk sammen. Bibliotekarene derimot var mer opptatt av biblioteket som et sted for å fremme likhet og demokrati. Det var få fra gruppene som tenkte på biblioteket som et møtested, noe et bibliotek må være for at ulike mennesker skal kunne bli kjent med hverandre (Audunson & Aabø, 2013, s.40).

Biblioteket skal være en lavintensiv møteplass. Dette går ut på at ulike typer mennesker med ulike interesser kan møte hverandre. Da gir det rom for at ulike mennesker blir eksponert for andre interesser og kulturer enn sin egen. Høyintensive møteplasser, derimot, er steder hvor folk med samme interesser møtes og kanskje diskuterer sine interesser (Audunson & Aabø, 2013, s.41).

Audunson og Aabø intervjuet ulike fokusgrupper og spurte gruppene om meninger om biblioteket og hvordan biblioteket bør være (Audunson & Aabø, 2013, s.43). De som regnes som ikkebrukere av biblioteket er opptatte av at bibliotekene har utlån av bøker, skal være en møteplass, gi leksehjelp, datamaskiner og aviser til folk (Audunson & Aabø, 2013, s.45). Integrasjon var noe som ble tatt opp av flere grupper. Både ikkebrukerne og brukerne mente at dette var viktig for biblioteket (Audunson & Aabø, 2013, s.46). Biblioteket skal være et sosialt sted.

Hva trengs å gjøre for at biblioteket skal bringe ulike mennesker sammen? Begge gruppene påpekte at biblioteket kan ha lengre åpent. Da vil det større deler av dagen være en del av bydelen. Det burde være leksehjelp der, for barn og ungdom (Audunson & Aabø, 2013, s.47). Dermed vil unge kunne møtes på biblioteket etter skoletid. Dette hjelper med å få ulike mennesker sammen.

I bibliotekene har det vært veldig mye fokus på integrasjon av de minioritetsspråklige. Leksehjelp, lesesirkel for minoritetsspråklige kvinner, poesi for mennesker fra Pakistan og India og egne minioritetsrådgivere er tiltak som er blitt gjort for å hjelpe ulike mennesker i samfunnet i en bydel i Oslo. Flere mener at språkopplæring i norsk og lesing også burde være en større del av bibliotektilbudet (Audunson & Aabø, 2013, s.44-45). I tillegg til dette har minioeritetsrådgiveren og rektoren i en videregående skole uttalt at det ikke trenger bare arrangementer som er rettet mot en gruppe mennesker, men arrangementer som trekker til seg flere ulike grupper. Da blir integreringen bedre, når ulike grupper kan møtes sammen. For å gjøre dette kan man heller arrangere poesikvelder med både norsk og andre typer poesi fra ulike steder i verden (Audunson & Aabø, 2013, s.45).

Å gjøre biblioteket om til et opplevelsessenter kan gjøre en forskjell for å få ulike mennesker til å møtes. Et forslag fra en barne- og ungdomsorganisasjon for å få ulike kulturer til å møtes, var å arrangere kulturkister. Dette går ut på å finne gjenstander som er typiske for ulike land (Audunson & Aabø, 2013, s.45-46).

Møte mellom ulike generasjoner ble trukket fram i Audunson og Aabø sin artikkel (2013, s.45). Dette burde biblioteket være et sted for, fordi det kommer flere mennesker med ulike aldre dit hver dag. De gjør kanskje forskjellige ting, noen studerer, noen leser bøker, noen leser aviser, men alle er i samme bygg.

Man kan se at det er mange tiltak man kan gjøre for at folk fra forskjellige kulturer skal bli kjent med hverandre. Dette skal skape en lavintensiv møteplass. Det kommer mange ulike mennesker innom biblioteket, men det er det å få disse menneskene til å prate med hverandre og bli kjent med hverandre som er noe man kan jobbe med. Man trenger bare kreativiteten og forslag fra forskjellige mennesker til hva som kan gjøres. Både barn, voksne, eldre og mennesker med ulike bakgrunner har ideer for aktiviteter som kan bringe folk sammen.

Referanser:

Audunson, Ragnar & Aabø, Svanhild. (2013). «Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst». Nordisk Tidskrift for Informasjonsvidenskab og Kulturformidling, 2(1), 39-50.