Skrevet av Madeleine Flønes Østerud

Når jeg forteller folk at jeg studerer for å bli bibliotekar reagerer mange med skepsis og jeg får ofte kommentarer om at det virker kjedelig og spørsmål om ikke det er en utdøende profesjon eller om ikke bibliotekene er på vei ut nå som alt er digitalt, de ser ofte for seg biblioteket som et bygg fullt av støvete bøker med strenge bibliotekarer. Dette får meg til å tenke at mange i dag har et ganske snevert syn på hva et bibliotek er og hva en bibliotekar gjør, og ikke minst at de går glipp av veldig mye. Hvis man tror et bibliotek ikke er mer enn bøker må man, som R. David Lankes sier, forvente mer!

Så hva er egentlig et bibliotek i dag og trenger vi dem egentlig?  En ting som slår meg er at mange har et veldig gammeldags og stereotypisk syn på bibliotek, men dersom man for eksempel går inn på Tromsø bibliotek i dag vil man oppleve noe helt annet. Før i tiden hadde folk liten tilgang på informasjon utenfor biblioteket og det var et helt annet syn på læring. Siden den tid har det skjedd store forandringer i samfunnet, både digitalisering og globalisering. Det er forøvrig lite som tyder på at biblioteket i Norge holder på å dø ut, mange steder har besøkstallene til og med økt[1], men for å holde seg relevante er bibliotekene nødt til å endre seg i takt med samfunnsutviklinga.

Selve grunnideen bak moderne bibliotek er å frigjøre kunnskapsinnholdet og det litterære innholdet i bøker og gjøre det tilgjengelig for alle[2] Kjernen i biblioteket er fortsatt kunnskapsdeling, litterære opplevelser og sosiale prosesser[3], men dette gjøres i dag på flere måter enn før og jobbes mer aktivt med enn kun å tilgjengeliggjøre materialer. For bibliotek handler om kunnskap, ikke om ressursene i seg selv, og det er ikke alle som lærer best ved å bare lese[4].

I vår digitale alder er informasjon mer tilgjengelig enn noen gang, og folk i mindre grad enn før avhengig av biblioteket for å få tilgang til kunnskap, men selv om alt i dag er på nett er det fortsatt behov for bibliotekarens kompetanse for å finne frem i et stadig mer komplisert informasjonslandskap. Bibliotekene tilby alt fra å hjelpe folk å finne en god kilde, til hvordan man kan bruke nettbank, til kurs i koding eller nettsikkerhet.

Som nevnt har også globalisering og nye måter å tenke om læring påvirket dagens samfunn, og dermed også bibliotekene. Moderne bibliotek kan ses i lys av fireromsmodellen som går ut på at biblioteket skal tilby 4 forskjellige «rom»: inspirasjonsrom, læringsrom, møterom og performativt rom[5]. Bibliotekene har selvfølgelig fortsatt fokus på å tilby folk rom for læring, samt inspirasjon og kulturelle og litterære opplevelser. Det er også en møteplass hvor man kan oppholde seg på egenhånd, være med andre eller delta på arrangementer. Biblioteket er i dag et av de få lavintensive møteplassene vi har, det vil si en plass hvor man møter folk med andre verdier og interesser enn en selv[6]. Et annet aspekt, som kanskje ikke alle forbinder med bibliotek er at det også er en plass hvor man kan skape noe. Biblioteket tilbyr ofte kurs, skaperverksted og utstyr til gratis disposisjon, enten man lager kunst, skriver, eller lager ting med 3D-printer. I tillegg kan biblioteket fungere som en plass hvor man kan vise frem det man har laget.

Det er allikevel nødvendig å påpeke at det å ha fancy utstyr og arrangementer ikke er nok til å skape et bra bibliotek. Lankes mener at vi må forvente mer enn det av bibliotekene og at de ikke kan defineres som kun samlinger av materialer. En 3D-printer kommer ikke biblioteket til gode hvis de ikke er tilpasset lokalbefolkningens behov, eller hvis ingen vet at den er der. Selv om materialene og tjenestene på biblioteket selvfølgelig er viktige så er bibliotekets sentrale rolle i dag å være en arena for sitt lokalsamfunn, hvor alle er velkomne og kan møte hverandre på tvers av samfunnslag4.

Det er altså ingen fast oppskrift på hva som trengs for å utvikle et godt bibliotek. Hvilke tjenester som er relevante forandrer seg stadig og varierer fra sted til sted. Noen plasser er det viktig med språkkafeer, andre plasser er det behov for utlån av verktøy, meråpent eller lesesirkler. Det er her bibliotekarene kommer inn i bildet. Det er deres jobb å kartlegge hva som er verdifullt for sitt lokalsamfunn og sørge for å dekke behovene til brukerne av akkurat sitt bibliotek. Det er viktig å ha engasjerte bibliotekarer som kjenner sitt lokalmiljø, både på store bybibliotek og på små lokalbibliotek. Et godt eksempel på sistnevnte er en artikkel i Bibliotekaren[7] om biblioteksjefen i Lødingen, et lite bibliotek med 0,5 årsverk. Han ønsker ikke meråpent fordi han vil ha kontakt med brukerne, men lar dem derimot få tilgang til biblioteket utenom åpningstid ved behov og leverer selv bøker hjem til eldre som sliter med å komme seg til biblioteket.

“Bad libraries only build collections. Good libraries build services Great libraries build communities”
– R. David Lankes.

Ja, biblioteker er viktige og de er, eller bør i hvert fall, være mye mer enn boklager. Dersom du er en av de som tror at biblioteker er kjedelige og at det ikke er noe for deg der, oppfordrer jeg til å dra innom ditt lokale bibliotek. Undersøk hvilke tjenester og aktiviteter som tilbys og snakk med bibliotekaren. Du er en del av lokalsamfunnet, så dersom du ikke finner noe av interesse eller behov på ditt bibliotek må du forvente mer!

Referanser:

[1] Nasjonalbiblioteket. 2017 Folkebiblioteksstatistikk: Besøk og utlånstall 1987-2017. Hentet fra: https://kunnskapsbase.bibliotekutvikling.no/statistikk/statistikk-for-norske-bibliotek/folkebibliotek/historisk-statistikk-for-folkebibliotek/

[2] OsloMet. #2 Samfunnsmandatet. [Videoklipp]. Hentet fra https://film.oslomet.no/2-samfunnsmandatet

[3] OsloMet. #1 Hva er et bibliotek i dag? [Videoklipp]. Hentet fra https://film.oslomet.no/1-hva-er-et-bibliotek-i-dag

[4] Lankes, D. R. (2016). Expect more : demanding better libraries for today’s complex world. (2. Utg.). [S.l.]: RD Lankes.

[5] Jochumsen, H., Hvenegaard Rasmussen, C. Skot‐Hansen, D. (2012) The four spaces – a new model for the public library. New Library World. 113(11/12.), s. 586-597. https://doi.org/ 10.1108/03074801211282948

[6] Audunson, R., Aabø, S. (2013). Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling. 2(1), s. 39-50. https://oda.hioa.no/en/item/biblioteket-som-motor-i-a-skape-lokalsamfunn-med-sammenhengskraft-i-en-flerkulturell-storbykontekst

[7] Bergan, E. (2019). Lødingen trenger ikke selvbetjening: – Jeg vil snakke med brukerne, jeg vil ha dem her sammen!. Bibliotekaren. Studiestart spesial 2019, s. 16-19.