Av Snorre Johannessen
Som bibliotekstudenter fokuserer vi som oftest på hvordan bibliotek er i dag. Vi ser på hvordan biblioteket opererer og hvilke problemer vi står ovenfor. Det kan være hvordan og lære barn og voksne nettvett, eller hvordan å øke utlånstallene, som vi stadig ser synke. Vi ser også fremover på hvordan bibliotek skal forbli relevant i et samfunn hvor teknologi stadig utfordrer biblioteket til å fornye seg. Dette gjør at vi som bibliotekstudenter som oftest fokuserer på dette, hvordan nytenkning kan vi bidra med når vi kommer inn i arbeidslivet.
I dette innlegget ønsker jeg heller å se tilbake på norsk bibliotekhistorie. Da biblioteket, og ideen om hva et bibliotek var, opplevde å gå gjennom et paradigmeskifte. Dette forekommer på slutten av 1800-tallet. Da det nittende århundre startet var Norge underlagt Danmark, noe vi hadde vært i flere hundre år. Mens hundre år senere hadde vi både vært i union med vår bror i øst, Sverige, og ved starten av det neste århundre ble Norge endelig selvstendig igjen.
Det nittende århundre var fullt av interessante og viktige personer som fremmet de moderne ideene vi i dag følger eller har videreutviklet våre samfunn med. To av disse var Hans Tambs Lyche (1857-1898) og Haakon Nyhuus (1866-1913). Disse to har vært uvurderlig for innføringen av folkebiblioteket som vi i dag kjenner det i Norge. Begge hadde vært utenlands og fått impulser som de tok med seg hjem til Norge.
Hans Tambs Lyche reiste først til Frankrike for å studere før han dro videre til USA og jobbet på jernbaneanlegget i Chicago. Han videreutdannet seg til prest og flyttet til New England. I 1892 flyttet han hjem igjen til Norge. Her ble han en viktig kulturpersonlighet som redaktør for sitt eget magasin, Kringsjaa. I bladet skrev han blant annet at:
“La os bygge Bibliotheker ligesaavel som Kirker udover Landet, det betalr sig. Betaler sig i øget Intelligens og Arbeidskraft blandt Folket, i bedre Sæder og lysere og sundere Liv.”
Han skrev mye i Kringsjaa, blant annet om folkebiblioteket og hvordan dette burde innføres i Norge. Noe som etter hvert førte til at man ville utrede muligheten for å forandre bibliotekene i Kristiania. Dessverre døde Lyche når folkebiblioteket åpnet, og fikk dessverre ikke oppleve deres innflytelse på det norske samfunn.
Da man bestemte seg for å endre det norske bibliotekvesenet henvendte man seg til en annen “Amerika kjenner”. Nemlig Haakon Nyhuus. Han hadde som Lyche dratt til Chicago og sett hvordan bibliotekene var verdsatt og satset på i USA. Han merket seg blant annet at de var utadvendt mot publikum. De som kom til biblioteket kunne få hvilken som helst informasjon. Bibliotekarene var der for å hjelpe, og drev bare smått med sosial kontroll. De var altså forsiktige med å begrense tilgang på informasjon ut ifra hvem låneren var. I Norge på denne tiden var bibliotekarene veldig opptatte med å passe på hvem som kunne låne hva, og foreslo heller litteratur de mente passet lånerne.
Da Nyhuus valgte å reise hjem tok ikke lang tid før han fikk jobben som biblioteksjef på Deichman i 1898. Han startet arbeidet med mottoet: “Publikum fremfor alt”. Det ble bygget filialer rundt om i hovedstaden, bøkene skulle nå alle. Samtidig fokuserte han på å få kjøpt inn bøker for å kunne treffe ett bredt publikum. Både faglitteratur og skjønnlitteratur ble kjøpt inn til samlingene. Dewey som var ett rimelig nytt katalogsystem ble innført, noe om gjorde det enklere å finne bøker. I tillegg skulle barn også få innpass på bibliotekene. Til slutt ønsket Nyhuus at de som jobbet med alt dette skulle også være fagutdannet, men dette ble ikke innført før i 1940.
Effektene av grepene er legendariske i norske bibliotekmiljø. Utlånet eksploderte. Det ble lånt ut i underkant av 30,000 bøker i året før revolusjonen. Etter noen år med folkebiblioteket var utlånet rundt 300,000 i året. Boksamlingen hadde økt i denne perioden, men ikke mer enn normalt, det var ikke den nyinnkjøpte litteraturen som kunne ta æren for oppsvinget. Folkebiblioteket var en braksuksess.
Dette er egentlig en mye større historie, men gjennom disse to pionerne får vi ett inntrykk av hvordan bibliotek forandret seg, men også hvorfor. Begge to hadde emigrert for å finne utdanning og arbeid. De endte opp i Chicago hvor de fikk se et bibliotek som tydeligvis gjorde sterkt inntrykk. Tilbake i Norge er det også tydelig at miljøet i Kristiania var åpen for forandring. Det virker som at Lyche møtte et mottakelig publikum. Haakon Nyhuus som kom inn litt senere, men i utvikling av folkebiblioteket, klarte å gjennomføre store endringer. Så om det er noe for oss som bibliotekstudenter å ta fra dette, må det være å se til andre for nye ideer, ikke bare være fornøyd med dagens ordning. Fordi om verden er blitt mindre med moderne teknologi, er den enda ganske stor.
Referanseliste
Frisvold, Øivind: «Kunnskap er makt: Norsk bibliotekhistorie – kultur, politikk og samfunn»