Skrevet av Ole Martin Barka Højmark
Folkebibliotekene er en av de få offentlige rom som alltid er helt gratis og tilgjengelig for alle, og har derfor en sterk posisjon som en møteplass i dagens samfunn.
En studie fra 2010 (Svanhild Aabø, Ragnar A. Audunson & Andreas Vårheim) undersøkte hvordan bibliotekene blir brukt som møteplass i tre forskjellige bydeler i Oslo, og hvilke brukere som deltok i de forskjellige kategoriene som ble identifisert. Disse bydelene ble delt inn i gentrifisert, mellomklasse og multikulturelt.
Hensikten bak denne studien var å bekrefte folkebibliotekets posisjon som en møteplass og for å kartlegge videre utvikling på dette området. Den er en del av PLACE-prosjektet, og var spesielt viktig på grunn av mangel på empirisk data på dette området.
Samfunnet blir mer og mer digitalisert og multikulturelt, men samtidig som kompleksiteten blir større, har de fleste av oss havnet i våre egne informasjonsbobler. På grunn av hvordan internett er bygget opp, er våre digitale liv stadig mindre nyansert. Innholdet og informasjon blir i stor grad formet etter våre behov. Et åpenbart eksempel på dette kan en se på reklame som blir presentert til den enkelte, mens en mer subtil boble formes rundt politikk og verdier. Dette har ført til at spekteret av forskjellige meninger tilsynelatende har forsvunnet, og diskusjoner ofte blir presentert som fullstendig polariserte.
Det er derfor et stort behov for en inkluderende og åpen institusjon som kan fungere som en møteplass som bygger på mangfold, felleskap og kommunikasjon. En lavintensiv møteplass der forskjellige kulturelle og politiske verdier eksponeres for hverandre slik at de kan kommunisere, diskutere og utfordres i et åpent felleskap, fremfor «oss mot dem»-problematikken som ofte oppstår i diskusjoner på nett.
I denne studien ble 6 typer møteplasser identifisert.
- Torg/åpen plass, et sted hvor en kan møte og starte samtaler med fremmede.
- Møteplass mellom mangfold av mennesker, en uformell tredjepart.
- Offentlig rom, et sted hvor en kan engasjere seg politisk, og kommunisere direkte med politikere. Her var det en korrelasjon mellom høyere alder og økt deltakelse, og ble som en sosial aktivitet for eldre.
- Gruppeaktiviteter, der en kan møte venner/kollegaer og gjøre noe kollektivt. Dette kan være gjennom et samarbeidsprosjekt eller å gjøre egne ting i et felleskap.
- Metamøteplass, der en samles for å finne andre møteplasser.
- Virtuell/digital møteplass. Det var spesielt jobbsøkere og hjemmeværende som ble trukket frem som brukere av denne.
Det som kommer frem, er at uansett om en bruker biblioteket alene eller sammen med noen, så gir det en følelse av tilhørighet til et felleskap og solidaritet. Det kan derfor anses som en sosial møteplass, i kontrast med det tradisjonelle synet mange fortsatt har av biblioteket.
I forhold til hvem som bruker de forskjellige møteplassene, viste det seg at omgivelser og miljø spilte en mye mindre rolle en antatt, bruken var noenlunde lik i alle tre bydelene.
Et interessant funn var at, i motsetning til stereotypien, høy utdanning ikke nødvendigvis var knyttet til større bruk av biblioteket. Det spekuleres at det heller er en korrelasjon mellom lavere inntekt og høy biblioteksbruk, og at tilknytningen til høyere utdanning først og fremst kom av at det var mange fattige studenter. Det var også mange flere brukere med lavere utdanning enn forventet. Men det spesifiseres i studien at det vil trenges mer forskning på området før det kan sies med sikkerhet. Lavere inntekt kunne også korreleres til større bruk av biblioteket som en høy-intensiv møteplass, både som en metamøteplass for å finne høy-intensive aktiviteter og for deltakelse på aktiviteter i bibliotekets regi.
Det samsvarer med idéen om at biblioteket fungerer som et knutepunkt som fjerner sosiale barrierer. Det er en arena som likestiller muligheten for å være en aktiv borger, uavhengig av bakgrunnen til den enkelte person. Dette betyr jo også at biblioteket er en ganske viktig institusjon i demokratisk sammenheng. Det at biblioteket bidrar aktivt til det lokale felleskapet og bygger tillit mellom dem og folket, spiller en stor rolle i å engasjere brukerne.
Dette fikk vi jo se direkte eksempler på i Oslo, med både Deichman og Biblo.
Folkebiblioteket brukes altså av et vidt spektrum av mennesker som har behov for forskjellige typer møteplasser. De seks møteplassene som ble nevnt tidligere viser generelle retninger som utviklingen bør følge. Statistikken viser at alle kategoriene blir brukt i varierende grad av alle demografiene. Det poengteres dog at mer forskning på området fortsatt er nødvendig, og kanskje oppdages flere møteplassbehov etter hvert. Det legges spesielt vekt på å skape møter på tvers av kulturelle og etniske linjer.
Bibliotekets rolle som møteplass er allerede ganske solid, både for høy- og lav-intensive møter, og mye tyder på at denne rollen vil fortsette å vokse i tiden fremover.
Referanse:
Aabø, Svanhild, Audunson, Ragnar A., & Vårheim, Andreas (2010).
How do public libraries function as meeting places?
https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=288092
