Tag Archives: samfunn

Hva skal biblioteket egentlig være?

Skrevet av Håkon Renna Eilertsen

Biblioteket som vi kjenner det har tatt noen meget store sprang de siste årene. Fra tiden hvor det ikke fantes bibliotekarutdanninger (man fikk bare opplæring direkte på er bibliotek) til det moderne biblioteket som skal inneholde alt fra dyrebar og uvurderlig lokalhistorier til stasjoner hvor man kan spile FIFA.

Denne utviklingen er i helhet en god vri og samsvarer med samfunnsutviklingen så langt. Biblioteket i dag inneholder mildt sagt et myriader av forskjellige gratis tjenester og arrangementer som (dog det selvfølgelig speiler omfanget av ressurser biblioteket har å rutte med) overrasker selv en tidligere bibliotekrotte; nemlig undertegnende.

Biblioteket jeg vokste opp i blant reinsdyr og -30 grader celsius i Øst-Finnmark var mest en slags gullgruve da jeg begynte å grave meg ned i Harry-potter serien for første gang. Å sitte stille i hjørnet hvor fantasi-avdelingen var og lese meg trøtt stjal mange timer fra dagene, dog det gikk til et godt formål. Det var ikke spesielt mye ellers jeg gjorde der, og det var greit. Jeg trenge ikke mer enn bøkene og stillheten.

Men når jeg kom til Tromsø og fikk innsyn i all aktiviteten som foregikk der var det et flott syn som stirret tilbake. Det jeg ble mest overrasket over var advokatvakta, som tilbyr gratis juridisk rådgivning. Den første tanken min var at det virket veldig «over the top», men det gikk opp for meg at det er slike ting et bibliotek skal inneholde: gratis arrangementer og ikke minst tjenester som ellers ville vært utilgjengelig for noen. Det tradisjonelle sterile biblioteket som hadde som eneste oppgave å låne ut bøker tilbyr nå strikking, mental helsehjelp, juridisk rådgivning, datakurs og informasjonskompetanse for å nevne noen få.

Det blir nesten litt vanskelig å forklare nettopp hva et bibliotek er. Så da må man nesten spørre seg om hva et bibliotek EGENTLIG skal være. Man kan jo begynne med den første setningen i formålsparagraf 1 for folkebibliotek:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Denne målsettingen, ved å være sådan vag, gir mulighet for bibliotekene til å iverksette disse tjeneste som nevnt over. Men det var ikke alltid slik. De tidlige «store» bibliotekene hadde som sin enestående oppgave å låne ut bøker til brukere. Så hvordan endte vi opp her?

Det enkleste svaret tror jeg ligger i at bibliotekene speiler samfunnet. Det moderne samfunnet har lagt på is de gamle tenkemetodene og gjort temaer som før ville vært tabu åpent for diskusjon. Fokuset på individet, endringer i selve samfunnsmønsteret som dikterer normene våre og nye teknologiske muligheter samt problemer har endret samfunnet, og dermed biblioteket.

Endringene skjer ikke bare i bibliotekene, men også de som skal jobbe der. Bibliotekene i dag tar i bruk stadig mer iøynefallende strategier: Det Deichmanske bibliotek i Oslo la ut høsten 2015 stillinger i biblioteket hvor de søkende ikke behøve bibliotekarutdanning. Det ble mye debatt om hva denne saken betydde. Er bibliotekene blitt så hyper postmodernistisk at ikke engang bibliotekarer trengs i biblioteket? Nei. Det er fortsatt bibliotekarer som jobber der, men behovet for annen kompetanse innenfor felt som bibliotekarer kanskje ikke har begynner å vise seg. Ved research-biblioteket i Leicester bestod nyansatte under en omstrukturering av mennesker fra forskjellige disipliner.

Med stort omfang, kommer behovet for bred kompetanse. For at bibliotekene skal kunne holde tritt med nåtidens høye informasjonsnivå trengs det kompetanse som ikke nødvendigvis kan hentes fra de tradisjonelle bibliotekarene, selv tatt i hensyn til deres egen økende kompetansebehov.

Så langt ser vi at bibliotekene har endret seg enormt mye, ikke ulikt samfunnet vårt har. Et annet synspunkt som man må ta stilling til i forhold til det moderne biblioteket er dets omfang ikke bare som en institusjon men også mot andre institusjoner og bygg som formidler kunnskap. Det ville ikke vært altfor lang av en uttøyning å si at biblioteket nærmest kan beskrives som et kulturhus, en kino eller en fritidsklubb. Poenget er at biblioteket nesten konkurrerer med disse nevnte organisasjonstypene og institusjonene.

Der hvor biblioteket da skiller seg fra andre kulturformidlere og utdanningsalternativer er at tjenestene er gratis, og vil fortsette å være det. Og det tenker jeg er nok. Hoved filosofien til biblioteket skal være å tilby tjenester gratis som relateres til, vel egentlig alt som kan tenkes (kanskje mest av alt på basistjenester som folk trenger for å delta i samfunnet). Da er det ikke så rart at det blir vanskelig å forklare i en setning hva et bibliotek er, fordi det kan være alt som trengs; fra de som vil være og strikke, finne en god bok eller spille FIFA.

Referanser og bilder:

 

Er samfunnets «fjerdested» bibliotekets svar på en aktiv møteplass for debatt?

Skrevet av Lisa Marie Boine

Dette er et forholdsvis kort blogginnlegg om bibliotekets potensielle rolle i samfunnet som debattarena, og hvilken tanke som er bak en slik aktivisering.

Det «fjerdestedet» byr på en interessant samtale, og her er et forsøk.

Hva kan være viktig å vedlikeholde i et aktivt og ikke minst utviklende samfunn? Informasjon og kunnskap er svært relevante, og en allmenn rett tilgjengelig på folkebibliotek. Samtidig vil det kunne være åpenbart å peke på det sosiale aspektet ved institusjonen, fordi språket kan sies å være limet som holder oss sammen. Men hva er et «fjerdested» og hvordan kobles det sammen med det sosiale og biblioteket? Det er først og fremst viktig å kunne dele tanker med hverandre, både i form av spørsmål, svar og undring. Gjennom det som kalles et «fjerdested» vil rom for uavhengige offentlige debatter trolig kunne ta plass og formes. Men før vi går videre inn på det skal jeg forklare litt rundt begrepet «tredjestedet».

Evjen og Audunson i artikkelen The Complex Library fra 2009, tar frem konseptet «the third place» formulert av sosiologen Ray Oldenburg i boken hans The Great Good Place (1989). Konseptet tar for seg det stedet samfunnet kan henvende seg til i fritiden, en plass utenfor hjemmet og jobben. Sett fra en rangert rekkefølge er hjemmet det «første stedet», og jobben blir derfor det «andre stedet» i rekken av steder å besøke med unntak av de to førstnevnte. Tanken til Oldenburg er å belyse en uformell møteplass i det offentlige rom, særlig i forhold til å forme et fungerende samfunn. Biblioteket er et slikt tredjested, og på samme nivå finnes matvarebutikken, kafeer, museum, kino og lignende til sammenligning. Med tanke på innhold av folkebibliotek som et tredje sted, har jeg sett på nettsider fra Oppland- og Hordalandfylkeskommune og funnet publiseringer av folkebibliotekprosjekter. Prosjektet fra Oppland er en eldre hendelse fra 2014/15, mens arrangementet fra Hordaland er fra 2018. Begge setter i gang aktuelle debattarrangement.

Oppland Fylkeskommune har publisert prosjektet; Biblioteket – tar den lokale debatten! På sin offentlige nettside, i samarbeid med Sør-Trøndelag (som nå heter Trøndelag fylke) og Hedmark fylke. Prosjektet er et resultat til lovendringen som trådte i kraft 1 januar 2014. Loven sier ved § 1. Blant annet som markert i gult om målsetting, følgende:

Målet går ut på å følge loven slik den er satt, og ti folkebiblioteker i hver av fylkene Oppland, Trøndelag og Hedmark skal aktivisere den uavhengige offentlige debatten lokalt. Dette er et prosjekt som skulle skje senest våren 2015, og er ingen ny sak. Men det er likevel interessant å følge med på utformingen som tar plass i det nye biblioteket med tanke på lovendringen, og biblioteket som vesen i sammenheng med Oldenburg sitt «third place-concept». Mulig bibliotekloven i nyere tid kan kobles til et annet konsept? Det er verdt å notere at folkebiblioteket gjennom et slikt prosjekt kan skape noe mer enn et tredjested i samfunnet.

Da har vi kommet frem til punktet om «fjerdestedet», et større konsept jeg gjerne vil ta opp. I tillegg til «the third place» altså det tredje sted i offentligheten, belyser Evjen og Audunson i sin artikkel om et alternativ. Marie C. Eikeland har skrevet om «fjerdestedet» i 2007, det innebærer en mellomting av et tredjested og offentligheten. En tankevekker Eikeland tar opp er at selv om biblioteket gir folk tilgang til materiale som vil styrke dem til å bli informerte borgere, har biblioteket ikke tatt rollen som debattarena for nettopp den informasjon og kunnskap i samfunnet. Potensialet til et mer sammenknyttet fellesskap kan ligge i det å dele informasjon og kunnskap gjennom fysisk interaksjon. Det må sies at artikkelen av Evjen og Audunson fra 2009 er delvis utdatert, men tanken rundt temaet er fremdeles relevant per i dag. Spesielt er det interessant å ta opp konseptet for å sammenligne dagens folkebibliotek med et tredje eller fjerde sted.

Som et nyere prosjekt på innføring av debatt på folkebibliotek, har jeg sett på den offentlige nettsiden til Hordaland Fylkeskommune for litt inspirasjon. De har publisert et tidligere arrangement omhandlende klimadebatten hvor fylkeskommunen utfordrer klimaendringene. Gjennom arrangementet av fylkesbiblioteket, Klimaturneen, har dagligleder fra Klimastiftelsen, Lars-Henrik Michelsen, og Geolog Kikki Kleiven, fra Universitetet i Bergen vært tilstede. De har oppfordret folk og deres lokalpolitikere om å tenke lokalt, i en global sammenheng. Diskusjonen ble levende, og fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt er positiv til at arrangementet bidrar til offentlig samtale og debatt.

Det er befriende å kunne uttrykke sine meninger, men det er ikke alle steder det er rom eller passende med uavhengig offentlig debatt. På den måten kan et folkebibliotek gjerne gi større mulighet for ytringsfrihet, ved å være samfunnets «fjerdested».

Referanser:

“Fjerdestedet»:
Evjen, Sunniva & Audunson, Ragnar. (2009). The complex library: Do the public’s attitudes represent a barrier to institutional change in public libraries? New Library World. 110. 161-174.
DOI: 10.1108/03074800910941356.

Hordaland Fylkeskommune:
https://www.hordaland.no/nn-NO/nyheitsarkiv/2018/fylkesbiblioteket-utfordrar-klimaendringane/
(Endret: 30.01.2018, kl. 13:01)
Hentet: 08.10/19

Oppland Fylkeskommune:
https://bibliotekettardebatten.wordpress.com/om/
(sist oppdatert: 08.08.18)
Hentet: 08.10/19

Biblioteklov:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108