Tag Archives: samfunnsendringer

Bibliotekets rolle i dagens samfunn

Skrevet av Madeleine Flønes Østerud

Når jeg forteller folk at jeg studerer for å bli bibliotekar reagerer mange med skepsis og jeg får ofte kommentarer om at det virker kjedelig og spørsmål om ikke det er en utdøende profesjon eller om ikke bibliotekene er på vei ut nå som alt er digitalt, de ser ofte for seg biblioteket som et bygg fullt av støvete bøker med strenge bibliotekarer. Dette får meg til å tenke at mange i dag har et ganske snevert syn på hva et bibliotek er og hva en bibliotekar gjør, og ikke minst at de går glipp av veldig mye. Hvis man tror et bibliotek ikke er mer enn bøker må man, som R. David Lankes sier, forvente mer!

Så hva er egentlig et bibliotek i dag og trenger vi dem egentlig?  En ting som slår meg er at mange har et veldig gammeldags og stereotypisk syn på bibliotek, men dersom man for eksempel går inn på Tromsø bibliotek i dag vil man oppleve noe helt annet. Før i tiden hadde folk liten tilgang på informasjon utenfor biblioteket og det var et helt annet syn på læring. Siden den tid har det skjedd store forandringer i samfunnet, både digitalisering og globalisering. Det er forøvrig lite som tyder på at biblioteket i Norge holder på å dø ut, mange steder har besøkstallene til og med økt[1], men for å holde seg relevante er bibliotekene nødt til å endre seg i takt med samfunnsutviklinga.

Selve grunnideen bak moderne bibliotek er å frigjøre kunnskapsinnholdet og det litterære innholdet i bøker og gjøre det tilgjengelig for alle[2] Kjernen i biblioteket er fortsatt kunnskapsdeling, litterære opplevelser og sosiale prosesser[3], men dette gjøres i dag på flere måter enn før og jobbes mer aktivt med enn kun å tilgjengeliggjøre materialer. For bibliotek handler om kunnskap, ikke om ressursene i seg selv, og det er ikke alle som lærer best ved å bare lese[4].

I vår digitale alder er informasjon mer tilgjengelig enn noen gang, og folk i mindre grad enn før avhengig av biblioteket for å få tilgang til kunnskap, men selv om alt i dag er på nett er det fortsatt behov for bibliotekarens kompetanse for å finne frem i et stadig mer komplisert informasjonslandskap. Bibliotekene tilby alt fra å hjelpe folk å finne en god kilde, til hvordan man kan bruke nettbank, til kurs i koding eller nettsikkerhet.

Som nevnt har også globalisering og nye måter å tenke om læring påvirket dagens samfunn, og dermed også bibliotekene. Moderne bibliotek kan ses i lys av fireromsmodellen som går ut på at biblioteket skal tilby 4 forskjellige «rom»: inspirasjonsrom, læringsrom, møterom og performativt rom[5]. Bibliotekene har selvfølgelig fortsatt fokus på å tilby folk rom for læring, samt inspirasjon og kulturelle og litterære opplevelser. Det er også en møteplass hvor man kan oppholde seg på egenhånd, være med andre eller delta på arrangementer. Biblioteket er i dag et av de få lavintensive møteplassene vi har, det vil si en plass hvor man møter folk med andre verdier og interesser enn en selv[6]. Et annet aspekt, som kanskje ikke alle forbinder med bibliotek er at det også er en plass hvor man kan skape noe. Biblioteket tilbyr ofte kurs, skaperverksted og utstyr til gratis disposisjon, enten man lager kunst, skriver, eller lager ting med 3D-printer. I tillegg kan biblioteket fungere som en plass hvor man kan vise frem det man har laget.

Det er allikevel nødvendig å påpeke at det å ha fancy utstyr og arrangementer ikke er nok til å skape et bra bibliotek. Lankes mener at vi må forvente mer enn det av bibliotekene og at de ikke kan defineres som kun samlinger av materialer. En 3D-printer kommer ikke biblioteket til gode hvis de ikke er tilpasset lokalbefolkningens behov, eller hvis ingen vet at den er der. Selv om materialene og tjenestene på biblioteket selvfølgelig er viktige så er bibliotekets sentrale rolle i dag å være en arena for sitt lokalsamfunn, hvor alle er velkomne og kan møte hverandre på tvers av samfunnslag4.

Det er altså ingen fast oppskrift på hva som trengs for å utvikle et godt bibliotek. Hvilke tjenester som er relevante forandrer seg stadig og varierer fra sted til sted. Noen plasser er det viktig med språkkafeer, andre plasser er det behov for utlån av verktøy, meråpent eller lesesirkler. Det er her bibliotekarene kommer inn i bildet. Det er deres jobb å kartlegge hva som er verdifullt for sitt lokalsamfunn og sørge for å dekke behovene til brukerne av akkurat sitt bibliotek. Det er viktig å ha engasjerte bibliotekarer som kjenner sitt lokalmiljø, både på store bybibliotek og på små lokalbibliotek. Et godt eksempel på sistnevnte er en artikkel i Bibliotekaren[7] om biblioteksjefen i Lødingen, et lite bibliotek med 0,5 årsverk. Han ønsker ikke meråpent fordi han vil ha kontakt med brukerne, men lar dem derimot få tilgang til biblioteket utenom åpningstid ved behov og leverer selv bøker hjem til eldre som sliter med å komme seg til biblioteket.

“Bad libraries only build collections. Good libraries build services Great libraries build communities”
– R. David Lankes.

Ja, biblioteker er viktige og de er, eller bør i hvert fall, være mye mer enn boklager. Dersom du er en av de som tror at biblioteker er kjedelige og at det ikke er noe for deg der, oppfordrer jeg til å dra innom ditt lokale bibliotek. Undersøk hvilke tjenester og aktiviteter som tilbys og snakk med bibliotekaren. Du er en del av lokalsamfunnet, så dersom du ikke finner noe av interesse eller behov på ditt bibliotek må du forvente mer!

Referanser:

[1] Nasjonalbiblioteket. 2017 Folkebiblioteksstatistikk: Besøk og utlånstall 1987-2017. Hentet fra: https://kunnskapsbase.bibliotekutvikling.no/statistikk/statistikk-for-norske-bibliotek/folkebibliotek/historisk-statistikk-for-folkebibliotek/

[2] OsloMet. #2 Samfunnsmandatet. [Videoklipp]. Hentet fra https://film.oslomet.no/2-samfunnsmandatet

[3] OsloMet. #1 Hva er et bibliotek i dag? [Videoklipp]. Hentet fra https://film.oslomet.no/1-hva-er-et-bibliotek-i-dag

[4] Lankes, D. R. (2016). Expect more : demanding better libraries for today’s complex world. (2. Utg.). [S.l.]: RD Lankes.

[5] Jochumsen, H., Hvenegaard Rasmussen, C. Skot‐Hansen, D. (2012) The four spaces – a new model for the public library. New Library World. 113(11/12.), s. 586-597. https://doi.org/ 10.1108/03074801211282948

[6] Audunson, R., Aabø, S. (2013). Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling. 2(1), s. 39-50. https://oda.hioa.no/en/item/biblioteket-som-motor-i-a-skape-lokalsamfunn-med-sammenhengskraft-i-en-flerkulturell-storbykontekst

[7] Bergan, E. (2019). Lødingen trenger ikke selvbetjening: – Jeg vil snakke med brukerne, jeg vil ha dem her sammen!. Bibliotekaren. Studiestart spesial 2019, s. 16-19.

Er samfunnets «fjerdested» bibliotekets svar på en aktiv møteplass for debatt?

Skrevet av Lisa Marie Boine

Dette er et forholdsvis kort blogginnlegg om bibliotekets potensielle rolle i samfunnet som debattarena, og hvilken tanke som er bak en slik aktivisering.

Det «fjerdestedet» byr på en interessant samtale, og her er et forsøk.

Hva kan være viktig å vedlikeholde i et aktivt og ikke minst utviklende samfunn? Informasjon og kunnskap er svært relevante, og en allmenn rett tilgjengelig på folkebibliotek. Samtidig vil det kunne være åpenbart å peke på det sosiale aspektet ved institusjonen, fordi språket kan sies å være limet som holder oss sammen. Men hva er et «fjerdested» og hvordan kobles det sammen med det sosiale og biblioteket? Det er først og fremst viktig å kunne dele tanker med hverandre, både i form av spørsmål, svar og undring. Gjennom det som kalles et «fjerdested» vil rom for uavhengige offentlige debatter trolig kunne ta plass og formes. Men før vi går videre inn på det skal jeg forklare litt rundt begrepet «tredjestedet».

Evjen og Audunson i artikkelen The Complex Library fra 2009, tar frem konseptet «the third place» formulert av sosiologen Ray Oldenburg i boken hans The Great Good Place (1989). Konseptet tar for seg det stedet samfunnet kan henvende seg til i fritiden, en plass utenfor hjemmet og jobben. Sett fra en rangert rekkefølge er hjemmet det «første stedet», og jobben blir derfor det «andre stedet» i rekken av steder å besøke med unntak av de to førstnevnte. Tanken til Oldenburg er å belyse en uformell møteplass i det offentlige rom, særlig i forhold til å forme et fungerende samfunn. Biblioteket er et slikt tredjested, og på samme nivå finnes matvarebutikken, kafeer, museum, kino og lignende til sammenligning. Med tanke på innhold av folkebibliotek som et tredje sted, har jeg sett på nettsider fra Oppland- og Hordalandfylkeskommune og funnet publiseringer av folkebibliotekprosjekter. Prosjektet fra Oppland er en eldre hendelse fra 2014/15, mens arrangementet fra Hordaland er fra 2018. Begge setter i gang aktuelle debattarrangement.

Oppland Fylkeskommune har publisert prosjektet; Biblioteket – tar den lokale debatten! På sin offentlige nettside, i samarbeid med Sør-Trøndelag (som nå heter Trøndelag fylke) og Hedmark fylke. Prosjektet er et resultat til lovendringen som trådte i kraft 1 januar 2014. Loven sier ved § 1. Blant annet som markert i gult om målsetting, følgende:

Målet går ut på å følge loven slik den er satt, og ti folkebiblioteker i hver av fylkene Oppland, Trøndelag og Hedmark skal aktivisere den uavhengige offentlige debatten lokalt. Dette er et prosjekt som skulle skje senest våren 2015, og er ingen ny sak. Men det er likevel interessant å følge med på utformingen som tar plass i det nye biblioteket med tanke på lovendringen, og biblioteket som vesen i sammenheng med Oldenburg sitt «third place-concept». Mulig bibliotekloven i nyere tid kan kobles til et annet konsept? Det er verdt å notere at folkebiblioteket gjennom et slikt prosjekt kan skape noe mer enn et tredjested i samfunnet.

Da har vi kommet frem til punktet om «fjerdestedet», et større konsept jeg gjerne vil ta opp. I tillegg til «the third place» altså det tredje sted i offentligheten, belyser Evjen og Audunson i sin artikkel om et alternativ. Marie C. Eikeland har skrevet om «fjerdestedet» i 2007, det innebærer en mellomting av et tredjested og offentligheten. En tankevekker Eikeland tar opp er at selv om biblioteket gir folk tilgang til materiale som vil styrke dem til å bli informerte borgere, har biblioteket ikke tatt rollen som debattarena for nettopp den informasjon og kunnskap i samfunnet. Potensialet til et mer sammenknyttet fellesskap kan ligge i det å dele informasjon og kunnskap gjennom fysisk interaksjon. Det må sies at artikkelen av Evjen og Audunson fra 2009 er delvis utdatert, men tanken rundt temaet er fremdeles relevant per i dag. Spesielt er det interessant å ta opp konseptet for å sammenligne dagens folkebibliotek med et tredje eller fjerde sted.

Som et nyere prosjekt på innføring av debatt på folkebibliotek, har jeg sett på den offentlige nettsiden til Hordaland Fylkeskommune for litt inspirasjon. De har publisert et tidligere arrangement omhandlende klimadebatten hvor fylkeskommunen utfordrer klimaendringene. Gjennom arrangementet av fylkesbiblioteket, Klimaturneen, har dagligleder fra Klimastiftelsen, Lars-Henrik Michelsen, og Geolog Kikki Kleiven, fra Universitetet i Bergen vært tilstede. De har oppfordret folk og deres lokalpolitikere om å tenke lokalt, i en global sammenheng. Diskusjonen ble levende, og fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt er positiv til at arrangementet bidrar til offentlig samtale og debatt.

Det er befriende å kunne uttrykke sine meninger, men det er ikke alle steder det er rom eller passende med uavhengig offentlig debatt. På den måten kan et folkebibliotek gjerne gi større mulighet for ytringsfrihet, ved å være samfunnets «fjerdested».

Referanser:

“Fjerdestedet»:
Evjen, Sunniva & Audunson, Ragnar. (2009). The complex library: Do the public’s attitudes represent a barrier to institutional change in public libraries? New Library World. 110. 161-174.
DOI: 10.1108/03074800910941356.

Hordaland Fylkeskommune:
https://www.hordaland.no/nn-NO/nyheitsarkiv/2018/fylkesbiblioteket-utfordrar-klimaendringane/
(Endret: 30.01.2018, kl. 13:01)
Hentet: 08.10/19

Oppland Fylkeskommune:
https://bibliotekettardebatten.wordpress.com/om/
(sist oppdatert: 08.08.18)
Hentet: 08.10/19

Biblioteklov:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108