Skrevet av Anne Caroline Bengtsson

Norge fikk eget universitet i 1811. Professorene tilknyttet universitetet hadde tidligere studert ved ulike universiteter i Europa og sett hvor viktig det var å ha et bibliotek med faglig tyngde og med god tilgang på tidens nye forskningslitteratur (Frisvold, 2018, s.12). Visjonene ved Norges første universitet var store. Tanken var at en allsidig og godt sammensatt boksamling ville styrke undervisning og forskning, samtidig som det ville rekruttere de beste studentene og forskerne (Frisvold, 2018, s.46).

Universitetsbiblioteket, også kalt fagbibliotek, fikk fra 1950- 1960-tallet et noe annet fokus. Fra hovedsakelig å fokusere på bibliotekets rolle som forskningsbibliotek ble søkelyset rettet mot bibliotekets betydning for selve undervisningen (Frisvold, 2018, s. 96).

Dette synet fortsatte i 1970, da en arbeidsgruppe var i gang med planleggingen av det nye Universitetet i Tromsø. Gruppen hadde som mål å få til en best mulig integrering av biblioteket i undervisning og forskning. For å få til dette skulle man gi «åpen adgang for brukerne i størst mulig utstrekning» (Frisvold, 2018, s.96). Størsteparten av bibliotekets ressurser ble samlet i én bygning, med åpne hyller, lesesaler og utlånsmulighet. Bygningen var utpreget studentvennlig med grupperom og pausearealer – en utvikling som kom til å prege både nye og ombygde fagbibliotek senere (Frisvold, 2018, s. 96-97).Fig.1

Vi rykker frem i tid. Ifølge rapport fra Universitets- og høgskolerådet i 2015 skal fagbibliotekene av i dag arbeide aktivt for å fremme en kunnskapskultur som styrker digital kompetanse og dannelse. I tillegg skal etiske og akademiske holdninger når det gjelder gjenfinning, kildehåndtering og plagiering styrkes (Universitets- og høgskolerådet, 2015, s.5).

Fig.2

Gjennom integrering av tjenester og informasjonsressurser i de fysiske lokalene er universitetsbibliotekene sentrale i studentenes læringsmiljø, hvilket gir behov for varierte arbeidsplasser og andre informasjonsressurser enn pensumbøker (Universitets- og høgskolerådet, 2015, s.6).

Biblioteket er mer enn en samling bøker innenfor fire vegger. Et bibliotek har, og vil fortsette, å formidle og lage forbindelser mellom det innenfor veggene og det utenfor. Mellom bøkene og deres innhold, arbeidet som utføres og det som studeres (Anderson, 20017, s. 149). Astrid Anderson kom etter å ha undersøkt blant studenter ved Universitetet i Oslo, frem til at for disse studentene handlet det å bruke, og å skape en tilhørighet til biblioteket ikke bare om å tilegne seg kunnskap, men like mye om å skape en persons identitet som student eller akademiker (Anderson, 2017, s. 152).

Fig-3

Studenter og stipendiaters bruk av biblioteket endrer seg i takt med deres akademiske karriere. Mange bruker biblioteket som arbeidsplass, for plassens skyld, eventuelt en lesesal, uten å benytte seg av boksamlingene som finnes i biblioteket! Andre sitter og leser og benytter seg primært av nettopp boksamlingene eller digitale tidsskrift (Anderson, 2017, s. 156). Å kunne gjøre biblioteket til sitt eget er med på å skape universitetsbiblioteket som sted. Som en student sa, det å være i biblioteket gjør at man lever opp til ideen om en seriøs student (Anderson, 2017, s. 158). For flertallet av studenter er det viktig at biblioteket er fylt med fysiske bøker. Bøker som kan ses og tas på, som skaper opplevelsen av å være del av noe større, en del av et akademisk fellesskap. Midt i all digitaliseringen gir bøkenes fysiske tilstedeværelse en opplevelse av friheten til å oppdage det man egentlig ikke leter etter (Anderson, 2017, 162-163). Muligheten til oppdagelsesferd i kunnskapens jungel.

Høyt verdsatt er bibliotekets evne til å disiplinere oppmerksomheten. Alt i bygget er lagt opp til konsentrasjon og læring, det er lite som er ment å lede aktiviteten din over på noe annet. Det at biblioteket er et distinkt annerledes sted, noe eget, er viktig for brukerne. I tillegg til dette gir biblioteket følelse av å være del av et kunnskapsfellesskap (Anderson, 2017, s. 165).

Det har vært ytret bekymring for bibliotekets relevans i den digital tidsalder. Den bekymringen synes ikke å ha rot i virkeligheten om en ser på intervjuene i Andersons prosjekt. Det kan heller se ut til at det romslige, «gammeldagse», åpne, ekspanderende og mangetydige biblioteket er akkurat det de som bruker det ønsker at det skal være (Anderson, 2017, s.167). Anderson er ikke alene om å ha dette inntrykket. Mens noen hevder at det ikke lenger er behov for bibliotek innen akademia, mener andre at det er nettopp nå vi trenger det fysiske bibliotekrommet, spesialkompetansen til bibliotekarene og et fortsatt fokus på boka som informasjonsbærer (Olsen, 2013, s.254-255).

Fra universitetsbiblioteket kom til landet i 1811 har det gjennomgått utvikling på flere plan, og det vil uten tvil bli mange fler i årene som kommer. Det som synes å stå igjen, digitalisering eller ikke, er viten, troen, påstanden og håpet om at «her mellom alle bokhyllene finner jeg svaret».

Fig 4

Referanseliste:

Anderson, Astrid. (2017). Kunnskapens hus: et antropologisk perspektiv på universitetsbiblioteket som sted. I Anderson, Astrid, Fagerlid, Cicilie, Larsen, Håkon og Straume, Ingerid S. (Red.), Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring (s 147-169.) Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Frisvold, Øivind. (2018) Kunnskap er makt. Norsk bibliotekshistorie – kultur, politikk og samfunn (foreløpig utgave 1.1). OsloMet Storbyuniversitetet.

Olsen, Heidi Kristin. (2013) Med brukerens blikk på bibliotekets fysiske samling. I Knudsen, Susanne (Red.), Pedagogiske tekster og ressurser i praksis (2013, s. 254-284). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Universitets- og høgskolerådet. (2015) Bibliotek i universitets- og høgskolesektoren – utvikling, roller og oppgaver 1. november https://www.uhr.no/_f/p1/i032fbb43-f31c-4549-aa02-3317fac423a4/2015-uhrbkdstrategi_endelig_versjon.pdf

Fig. 1 Pixabay

Fig.2 Pixabay

Fig.3 Anne Caroline Bengtsson, sted: Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Bakkenteigen

Fig.4 Anne Caroline Bengtsson, sted: Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Bakkenteigen