Tag Archives: utvikling

Universitetsbiblioteket – fra da til nå, og hva så?

Skrevet av Anne Caroline Bengtsson

Norge fikk eget universitet i 1811. Professorene tilknyttet universitetet hadde tidligere studert ved ulike universiteter i Europa og sett hvor viktig det var å ha et bibliotek med faglig tyngde og med god tilgang på tidens nye forskningslitteratur (Frisvold, 2018, s.12). Visjonene ved Norges første universitet var store. Tanken var at en allsidig og godt sammensatt boksamling ville styrke undervisning og forskning, samtidig som det ville rekruttere de beste studentene og forskerne (Frisvold, 2018, s.46).

Universitetsbiblioteket, også kalt fagbibliotek, fikk fra 1950- 1960-tallet et noe annet fokus. Fra hovedsakelig å fokusere på bibliotekets rolle som forskningsbibliotek ble søkelyset rettet mot bibliotekets betydning for selve undervisningen (Frisvold, 2018, s. 96).

Dette synet fortsatte i 1970, da en arbeidsgruppe var i gang med planleggingen av det nye Universitetet i Tromsø. Gruppen hadde som mål å få til en best mulig integrering av biblioteket i undervisning og forskning. For å få til dette skulle man gi «åpen adgang for brukerne i størst mulig utstrekning» (Frisvold, 2018, s.96). Størsteparten av bibliotekets ressurser ble samlet i én bygning, med åpne hyller, lesesaler og utlånsmulighet. Bygningen var utpreget studentvennlig med grupperom og pausearealer – en utvikling som kom til å prege både nye og ombygde fagbibliotek senere (Frisvold, 2018, s. 96-97).Fig.1

Vi rykker frem i tid. Ifølge rapport fra Universitets- og høgskolerådet i 2015 skal fagbibliotekene av i dag arbeide aktivt for å fremme en kunnskapskultur som styrker digital kompetanse og dannelse. I tillegg skal etiske og akademiske holdninger når det gjelder gjenfinning, kildehåndtering og plagiering styrkes (Universitets- og høgskolerådet, 2015, s.5).

Fig.2

Gjennom integrering av tjenester og informasjonsressurser i de fysiske lokalene er universitetsbibliotekene sentrale i studentenes læringsmiljø, hvilket gir behov for varierte arbeidsplasser og andre informasjonsressurser enn pensumbøker (Universitets- og høgskolerådet, 2015, s.6).

Biblioteket er mer enn en samling bøker innenfor fire vegger. Et bibliotek har, og vil fortsette, å formidle og lage forbindelser mellom det innenfor veggene og det utenfor. Mellom bøkene og deres innhold, arbeidet som utføres og det som studeres (Anderson, 20017, s. 149). Astrid Anderson kom etter å ha undersøkt blant studenter ved Universitetet i Oslo, frem til at for disse studentene handlet det å bruke, og å skape en tilhørighet til biblioteket ikke bare om å tilegne seg kunnskap, men like mye om å skape en persons identitet som student eller akademiker (Anderson, 2017, s. 152).

Fig-3

Studenter og stipendiaters bruk av biblioteket endrer seg i takt med deres akademiske karriere. Mange bruker biblioteket som arbeidsplass, for plassens skyld, eventuelt en lesesal, uten å benytte seg av boksamlingene som finnes i biblioteket! Andre sitter og leser og benytter seg primært av nettopp boksamlingene eller digitale tidsskrift (Anderson, 2017, s. 156). Å kunne gjøre biblioteket til sitt eget er med på å skape universitetsbiblioteket som sted. Som en student sa, det å være i biblioteket gjør at man lever opp til ideen om en seriøs student (Anderson, 2017, s. 158). For flertallet av studenter er det viktig at biblioteket er fylt med fysiske bøker. Bøker som kan ses og tas på, som skaper opplevelsen av å være del av noe større, en del av et akademisk fellesskap. Midt i all digitaliseringen gir bøkenes fysiske tilstedeværelse en opplevelse av friheten til å oppdage det man egentlig ikke leter etter (Anderson, 2017, 162-163). Muligheten til oppdagelsesferd i kunnskapens jungel.

Høyt verdsatt er bibliotekets evne til å disiplinere oppmerksomheten. Alt i bygget er lagt opp til konsentrasjon og læring, det er lite som er ment å lede aktiviteten din over på noe annet. Det at biblioteket er et distinkt annerledes sted, noe eget, er viktig for brukerne. I tillegg til dette gir biblioteket følelse av å være del av et kunnskapsfellesskap (Anderson, 2017, s. 165).

Det har vært ytret bekymring for bibliotekets relevans i den digital tidsalder. Den bekymringen synes ikke å ha rot i virkeligheten om en ser på intervjuene i Andersons prosjekt. Det kan heller se ut til at det romslige, «gammeldagse», åpne, ekspanderende og mangetydige biblioteket er akkurat det de som bruker det ønsker at det skal være (Anderson, 2017, s.167). Anderson er ikke alene om å ha dette inntrykket. Mens noen hevder at det ikke lenger er behov for bibliotek innen akademia, mener andre at det er nettopp nå vi trenger det fysiske bibliotekrommet, spesialkompetansen til bibliotekarene og et fortsatt fokus på boka som informasjonsbærer (Olsen, 2013, s.254-255).

Fra universitetsbiblioteket kom til landet i 1811 har det gjennomgått utvikling på flere plan, og det vil uten tvil bli mange fler i årene som kommer. Det som synes å stå igjen, digitalisering eller ikke, er viten, troen, påstanden og håpet om at «her mellom alle bokhyllene finner jeg svaret».

Fig 4

Referanseliste:

Anderson, Astrid. (2017). Kunnskapens hus: et antropologisk perspektiv på universitetsbiblioteket som sted. I Anderson, Astrid, Fagerlid, Cicilie, Larsen, Håkon og Straume, Ingerid S. (Red.), Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring (s 147-169.) Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Frisvold, Øivind. (2018) Kunnskap er makt. Norsk bibliotekshistorie – kultur, politikk og samfunn (foreløpig utgave 1.1). OsloMet Storbyuniversitetet.

Olsen, Heidi Kristin. (2013) Med brukerens blikk på bibliotekets fysiske samling. I Knudsen, Susanne (Red.), Pedagogiske tekster og ressurser i praksis (2013, s. 254-284). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Universitets- og høgskolerådet. (2015) Bibliotek i universitets- og høgskolesektoren – utvikling, roller og oppgaver 1. november https://www.uhr.no/_f/p1/i032fbb43-f31c-4549-aa02-3317fac423a4/2015-uhrbkdstrategi_endelig_versjon.pdf

Fig. 1 Pixabay

Fig.2 Pixabay

Fig.3 Anne Caroline Bengtsson, sted: Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Bakkenteigen

Fig.4 Anne Caroline Bengtsson, sted: Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Bakkenteigen

Hvor går grensen?

Skrevet av Marte Lise Jacobsen

Biblioteket. En plass der man kan låne bøker, lese avisen og studere. Eller? Hva med strikkekafé, dataspill, sjakkturnering og utlån av verktøy? Er det bibliotek?

https://depositphotos.com/101510614/stock-illustration-black-and-white-cartoon-closed.html

På slutten av 1800-tallet gikk de norske folkebibliotek gjennom en moderniseringsprosess basert på de amerikanske modellene av free public libraries. Målsetningen til folkebiblioteket var samfunnsutvikling og demokratisering, gjennom heving av kunnskap og kompetanse (Frisvold, 2015). På den måten kunne folket få informasjon og påvirke sine egne liv gjennom økt ferdigheter og bevissthet rundt samfunnsrelevante spørsmål.

Ser man til lov om folkebibliotek (1985) er mandatet i dag å «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle(..)».

Biblioteket er blitt mer enn det var, men det sentrale prinsippet om læring og styrking av samfunnet som demokrati står fremdeles sentralt. Bibliotekets innhold og tjenester har heldigvis, utviklet seg i likhet med samfunnet for øvrig. I dag foregår en diskusjon om hvilke tilbud som skal tillates i bibliotek, og også blant medstudenter engasjerer problemstillingen til debatt. Noe klart svar virker det ikke som noen har, selv om meningene kan være mange og sterke. Hvor går grensen? Skal man tillate «alt» i et folkebibliotek? Hvordan kan man definere hva som er passende i et bibliotek?

Forventinger                                                           

En person som har synspunkter på hva man skal forvente er David Lankes. Ser man til Lankes (2016) mener han at bibliotekene alltid må strekke seg etter samfunnet generelt og nærmiljøet spesielt når det kommer til bibliotekets funksjon. Bibliotekene må forsøke å svare på befolkningens behov for informasjon og tjenester. Situasjonen i dag er selvsagt annerledes med tanke med samfunnsutviklingen og den digitale tidsalder, og det blir folkebibliotekene sin oppgave å skape et miljø som støtter opp under det. For om bibliotekene hadde bestått av bøker og bibliotekarer som sa «hysj», ville nok bruken vært en helt annen enn det man ser i dag. Bare det faktum at man i dag for eksempel har NAV, skattemeldingene og andre tjenester digitalt, krever en viss digital kompetanse hos befolkningen. Igjen vil det ha noe å si for hva man skal forvente av folkebibliotekene og de som arbeider der.

Fireromsmodellen (Jochumsen, Rasmussen & Skot-Hansen, 2012) kan også gi en pekepinn på hvilken retning bibliotekutviklingen går i. Modellen ble utviklet i Danmark, og beskriver ulike mål og «rom» som bibliotekene skal legge til rette for. Ikke nødvendigvis fysiske rom, men rom til inspirasjon, læring, møte andre og performativt. Det modellen viser er hvor komplekst bibliotek kan være, og at mange forskjellige aktiviteter og tjenester får plass i dette perspektivet.

I regjeringens bibliotekstrategi (Kulturdepartementet & Kunnskapsdepartementet, 2019) påpekes det at bibliotekene må være relevante, og det kan nok i noen grad forklare omfanget av tilbudene man ser i dag. Likevel må man ikke glemme samfunnsoppdraget knyttet til lesing og leselyst, og i strategien kan man lese at det er minst like viktig nå som før.

Likeverdige tjenester

https://www.shutterstock.com/nb/search/sketch+vector+library

Frisvold (2015) forklarer at det nye folkebiblioteket på slutten av 1800-tallet skulle fremme likhet, ved å skape tilgang og å utjevne kunnskapsforskjeller. I dag er likeverd en grunnpilar i det norske samfunnet, og i nasjonal bibliotekstrategi (Kulturdepartementet & Kunnskapsdepartementet, 2019) kan man lese at i Troms satses det på likeverdige tjenester. På studietur til Oslo fikk jeg og mine medstudenter besøke mange ulike bibliotek. Tjenestene var mange og variert, og fremsto som prakteksemplarer på fungerende folkebibliotek. Slik er det ikke nødvendigvis over hele landet. Kanskje spesielt i mindre tettbebodde strøk kan folkebibliotekene være av en helt annen karakter. I utgangspunktet skal man ha tilgang på like mye informasjon hvor som helst, men kan man virkelig forvente samme nivå av eksempelvis veiledning hvis biblioteket holder åpent kun to dager i uken? Ikke bare er debatten om hva som skal inn i et bibliotek viktig, men også hvordan man skal kunne sikre tilbud til flest mulig.

Bibliotek for alle

Biblioteket skal være for alle sies det, også når det kommer til ytringsfriheten. Som påpekt av Seiter (2019) har biblioteket et samfunnsansvar for hva som kommer innenfor institusjonens fire vegger. Hun mener bestemt at biblioteket ikke kan være nøytral i møte med ekstremister og grupper som ytrer hatefulle meninger. Så selv om folkebibliotekene kan inneholde mye, må det være et visst redaksjonelt nivå på hva som tillates eller ikke.

Totalt sett er det behovet til befolkningen som vil være av betydning for hva biblioteket skal inneholde, men også kravene til relevans og kvalitet vil være styrende. Kanskje man heller skal se på biblioteket som mulighetens rom, og ikke være så usikker på om tjenesten hører til eller ikke. For tross alt omdefineres biblioteket, og er så mye mer enn før. Det er møterom, læring, samfunnsrom og kunstnerisk opplevelser. Så ja, kanskje strikkekafé og sjakkturnering har sin plass i biblioteket. Det er tross alt vi som bruker det som avgjør om det har livets rett.

Litteraturliste:

Frisvold, Ø. (2015). Da «bibliotekrevolusjonen» kom til Norge: Amerikansk innflytelse i norsk fag- og folkebibliotek. I Ragnar Audunson (red): Samle, formidle, dele: 75 år med bibliotekarutdanning. Oslo: ABM-media (s. 73-89). Hentet fra https://oda.hioa.no/nb/da-bibliotekrevolusjonen-kom-til-norge-amerikansk-innflytelse-i-norske-fag-og-folkebibliotek/asset/dspace:9020/1299381.pdf

Folkebiblioteksloven. (1985). Lov om folkebibliotek (LOV-1985-12-20-108). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108

Jochumsen, H., Rasmussen, C.H., & Skot-Hansen, D. (2012). The four spaces – a new model for the public library. New library world, 113 (11/12), s. 586-597. http://doi.org/10.1108/03074801211282948

Kulturdepartementet & Kunnskapsdepartementet. (2019). Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023- Rom for demokrati og dannelse. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/18da5840678046c1ba74fe565f72be3d/nasjonal-biblioteksstrategi-endelig-uu.pdf

Lankes, R. (2016). Expect more: Demanding better libraries for today`s complex world (2. utg.). S.l.: R. David lankes

Seiter, A. (2019, 20. februar). Bibliotek kan ikke være nøytrale. Hentet fra https://www.bibforb.no/bibliotek-kan-ikke-vaere-noytrale/

Illustrasjoner:

https://depositphotos.com/101510614/stock-illustration-black-and-white-cartoon-closed.html

https://www.shutterstock.com/nb/search/sketch+vector+library