Kysse, sa Heidi

Skrevet av Marte B. Sørensen

”Kysse, sa Heidi”

Forfatter: Tone Kjærnli

Forlag: Cappelen Damm

Utgivelsesår: 1991

Antall sider:172

 

”Jeg skal fortelle deg noe, sa Heidi plutselig og dro meg med bak huset. Vi la oss i gresset…Heidi rullet rundt å sa ned i bakken: -Jeg har fått kjæreste. På ordentlig.”

Nina og Heidi er bestevenner. Heidi er søt og blond og megapopulær på skolen.  Nina har rødt hår, fregner og er den høyeste i klassen, nei på hele skolen, nei faktisk i hele verden føles det som. De skal begynne i sjetteklasse. Etter sommerferien har Heidi blitt litt annerledes. Hun har til og med kysset en gutt, en svensk en.

Vennskapet til Nina og Heidi faller fra hverandre litt etter litt ettersom historien utvikler seg. Vennskapet får seg sin første store knekk når de begge vil ha rollen som Solgull i juleforestillingen på skolen. Heidi tåler ikke at Nina blir tenkt på som flink og i hvert fall ikke penere enn henne! Nina ønsker ikke at dette skal ødelegge, hun vil ha det gamle vennskapet deres tilbake, men Heidi bytter ut Nina med ”Synne med paddekjeften” og bryr seg bare om å få gutta i syvende klasse til å jage henne igjennom skolegården. Ingen jager Nina.

Denne boka passer perfekt for de mellom 9 og 12 år. Det er en lettlest, morsom og sår bok om vennskap, det å være forelsket, det å stadig bli mer voksen – men ikke være det likevel, og om å tørre å være seg selv, selv når du føler deg helt alene.

Tone Kjærnli er god til å beskrive de motstridende følelsene, kaoset og usikkerheten man kan føle i denne alderen. Dette er nok en gjenkjennelsesfaktor for mange, men jeg vil nok si at boka er mest rettet mot jenter siden historien er fortalt fra Nina sitt perspektiv. I tillegg er det nok vanligere å tenke på slike vennskapskonflikter som boka er bygget opp rund, som noe jenter sliter med.

Boka er full av humor og flaue øyeblikk i tillegg til å skildre disse udefinerbare følelsene som er vanskelige å snakke om. Boka egner seg også flott til høytlesning, her er det mye voksne kan kjenne seg igjen i og le av.

Ingen kommentarer

Jeg er Zlatan

Skrevet av Runa Torp Vivé

Fortalt til: David Lagercrantz
Forlag: Font
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 380

Oversatt til norsk av: Sverre Knudsen

På 80-tallet er Rosengård i Malmö en beryktet bydel. Her vokser Zlatan opp i en familie som bærer preg av Bosnia-krigen. Husbråk, sult og utenforskap former hJeg er Zlatanan til en bråkmaker, men også til en ung gutt som i all sin ensomhet får utviklet et helt spesielt fotballtalent. Boka gjør oss kjent med en solospiller som er vant til å gjøre ting på sin egen måte for å overleve – noe fotballverdenen skal både slite med og nyte godt av.

Zlatan Ibrahimović drar oss gjennom en smertefull men fantastisk klassereise, der han albuer seg frem gjennom middelklassens fordømmelser, hyklerske trenere og et hav av elleville fans.

Det er journalisten David Lagercrantz som har skrevet boka, men det er helt og holdent Zlatans fortellerstemme vi hører. Zlatan krever sin oppmerksomhet ved å hele tiden snakke direkte til leserne, stille spørsmål og bekrefte svarene. Leseren får aldri anledning til å lure på hvem Zlatan egentlig er, hva han vil og hva han mener. Insisterende sørger han for at leseren ikke går glipp av noe. Alt skal være sagt. Gjerne flere ganger. Zlatan forteller åpenhjertig om gode og dårlige relasjoner i karrieren, om svimlende pengesummer og stygt spill både på banen og bak i kulissene. Som en rød tråd i boka legger han stadig inn referanser til barndommen, Rosengårdmentaliteten og utenforskapets harde pris. Han smiler skjevt over sin egen tidvis uspiselige oppførsel, men er raskt til å fremme stilen sin som en slags familiestolthet.

Zlatans vekslende persontrekk fra sjarmerende glimt i øyet til hinsides selvgod, gjør meg interessert, utslitt og innsiktsfull. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha lest en viktig bok om tapt barndom, kampen om rettferdighet og fotballverdenens solidariske kollegaskap og nådeløse maktkamp.

Jeg anbefaler bydelsutviklere, lærere, sosialarbeidere og fotballtrenere på alle nivåer å lese denne boka.

Ingen kommentarer

Forfattertreff med Monika Steinholm og Anneli Furumark

Skrevet av Audhild Tjugen

Nærmere kommer vi ikke

Fra forlaget

Tromsø Hovedbibliotek kunne på tirsdag presentere det nyeste verket til Tromsølokale forfatter Monika Steinholm, da de arrangerte et forfattertreff og boklansering av tegneserien «Nærmere kommer vi ikke». Tegneserien er adaptert av boken som Monika ga ut i 2016, en løs fortsettelse av boken «Fuck Verden» fra 2015, og er illustrert av den svenske kunstneren og illustratøren Anneli Furumark.

«Nærmere kommer vi ikke» handler om Jens, som du kanskje har blitt kjent med i «Fuck verden», og hans sommer hos onkelen på Finnsnes. Der møter han Edor, som kjemper mot sorgen over å ha mistet moren sin. En fortelling «om den altoppslukende kjærligheten, vond og fantastisk på én gang.», som forlaget skriver.

Det var tydelig at dette er en historie som har krypt inn i hjertet på både Furumark og intervjueren fra forlaget (Vigmostad & Bjørke). Vi fikk en varm fortelling av hvordan tegneserien ble til, hvor forelsket Furumark ble i det nordlandske landskapet og hvordan Monika følte Furumarks illustrasjoner var omtrent så lik det hun hadde forestilt seg da hun skrev boken som de kunne bli. Og det er en fin historie; Monika leste opp noen utdrag av boken som virkelig skapte et bilde av hva som var i vente og samtidig, i bakgrunnen, kunne vi se bilder av tegningene i boken.

Som en som sitter og håper inderlig på en fremtid hvor homofili, skjevhet og transpersoner skal bli sett på som like normalt som heteroseksualitet blir sett på i dag, gleder det meg at en bok som inneholder nettopp en homofil kjærlighetshistorie ikke legger all sin vekt på akkurat det i formidlingen. Det er jo faktisk ikke det at karakteren Jens er homofil som definerer denne boken. Det at han er homofil er ikke det eneste som definerer ham som person og det er kjærligheten som blomstrer mellom ham og Edor som er i fokus. Det gir meg virkelig et håp for fremtiden.

 

 

Ingen kommentarer