Don’t Worry, He Won’t Get Far on Foot


Filmomtale skrevet av Rune Bolland

Regi og manus: Gus Van Sant

Utgivelsesår: 2018

Distributør: Amazon Studios

Don’t worry, he won’t get far on foot er en filmbiografi/drama om livet til tegneserieforfatteren John Don't worryCallahan. I sine yngre år ble Callahan alkoholiker. En kveld når han gjør en ‘pubcrawl’ med en ny venn, ender de opp å krasje i en lyktestolpe på grunn av fyllekjøring. Callahan ble lam i det meste av kroppen, og mye av filmen handler om rehabiliteringen hans. Under denne rehabiliteringen begynner han å skape tegneseriestriper. På grunn av begrenset bevegelse i kroppen blir disse stripene relativt grove, akkurat som emnene han fokuserer på. Det er flere scener hvor folk blir fornærmet av tegneseriene. Historien er fortalt på en ukonvensjonell måte.

Filmen er redigert ikke-lineært. Historien hopper ofte frem og tilbake i tid. Likevel er det enkelt å følge med historien. Filmen er ikke satt sammen helt tilfeldig. Det er fortsatt en spenningskurve som hindrer at filmen blir ufokusert og kjedelig. Filmens mørke sans for humor hjelper også med underholdningsverdien. Jeg og mange andre i salen flirte nokså ofte. I mere seriøse scener kunne det også føles at folk ble revet med. Filmen er mere drama enn komedie. Filmen presterer å være inspirerende uten å være fylt med klisjeer og tunge taler.

Skuespillet er generelt ganske bra. Juaqin Phoenix spiller Callahan i hovedrollen og gjør en bra jobb som alltid. Blant støttespillerene har vi Jack Black (Dexter) og Rooney Mara (Annu). Det er Jonah Hill som gjør den beste opptredenen av alle i filmen. Han spiller lederen for anonyme alkoholikere, Donnie Green som hjelper Callahan ut av sin alkoholisme og andre personlige problemer. Jack Black er lite i filmen, men gjør et veldig godt inntrykk.

Uansett om filmen er nokså underholdende, er den ikke for alle. Det er folk som vil få dårlig tålmodighet med den ukonvensjonelle strukturen og deler av filmen som viser den vanskelige rehabiliteringen til hovedkarakteren. Jeg anbefaler filmen til filmentusiaster og fysisk funksjonshemmede med god sans for humor.

  1. Ingen kommentarer enda.
(Vil være skjult)