Fireromsmodellen


Skrevet av: Espen Kaasa Johansen

Dansk biblioteksforskning har inspirert mye av nytenkningen innen folkebibliotekets rolle i dagens «opplevelsessamfunn», hvor kulturelle og sosiale faktorer spiller en mye større rolle enn tidligere. Sammenhengen mellom informasjon, kunnskap, læring, vekst, innovasjon og global konkurranse blir stadig viktigere å ta hensyn til. Endringer i kjøpekraft og utdannelsesnivå, samt et mer urbant preg, fører til at kulturinstitusjoner må tenke og reagere «opplevelsesøkonomisk». Det blir stilt større forventninger til at biblioteket og biblioteksformidleren må fremstå som aktive iscenesettere av kulturopplevelser. Dette stiller større krav til biblioteket og formidleren, hvor fokuset blir å formidle utadvendt og ekspressivt.

I et forsøk på å planlegge for fremtidens folkebibliotek ble det i 2009 nedsatt et utvalg som arbeidet med dette, og resultatet ble rapporten «Folkebibliotekerne i vidensamfundet». Dette ble gjort som en reaksjon på digitalisering og nedleggelsen av flere biblioteksfilialer. Utvalget ba Dorte Skot Hansen, Casper Hvenegaard Rasmussen og Alf Henrik Jochumsen om å utarbeide en modell som skulle skissere hvordan folkebiblioteket så ut nå, samt legge grunnlag for videreutvikling og nytenkning.

Resultatet ble den såkalte fire-romsmodellen som har fått stort gjennomslag i både inn- og utland. De fire rommene er inspirasjonsrommet, læringsrommet, møterommet og det performative rom.

FireromsmodellenDet er viktig å påpeke at de fire rommene ikke nødvendigvis henviser til fysiske rom, selv om dette selvsagt også kan være tilfellet. Man kan også se på rommene som ulike universer innenfor bibliotekets rammeverk som sjelden opererer alene, men som derimot overlapper hverandre. De fire rommene har også fire overordnede mål. ERKJENNELSE og EMPOWERMENT, som legger til grunn utgangspunktet om opplysning og myndiggjørelse på folkebiblioteker. På den andre siden har man ENGAGEMENT og INNOVATION, som ser frem mot nye utfordringer som digitalisering og globalisering, altså den aktuelle utviklingen på folkebiblioteker. Derfor uttrykker de fire rommene i modellen både tradisjonen som ligger i bunn og fornyelsen som blir nødvendig ettersom samfunnet utvikler og endrer seg.

Inspirasjonsrommet

Biblioteket skal være, og har alltid vært, et inspirasjonsrom. Fra denne synsvinkelen fungerer biblioteket som et kultur- og litteratursenter. Rommet er ment til å inspirere mennesker til å bruke biblioteket i hverdagslivet. Det å gi meningsfulle opplevelser som transformerer vår oppfattelse står sentralt. Å bryte vaner og bevege oss utenfor våre vanlige grenser. I et samfunn som fokuserer mer og mer på kulturopplevelser, og hvor konkurransen fra andre kulturinstitusjoner blir stadig større, blir bibliotekets utfordringer likedan. Det settes derfor større krav til annerledeshet, kreativitet og innovasjon når det gjelder innretning og design, men også til de ansattes arbeid med formidlingsaktiviteter. Gjennom inspirasjonsrommet kan man gi mottakeren en annerledes litterær opplevelse og erfaring, og samtidig åpne opp for serendipitet.

Læringsrommet

Her fungerer biblioteket som et kunnskapssenter som forsøker å berike deg. Dette er kanskje det rommet som har vært mest «synlig» opp gjennom bibliotekshistorien. Her er det snakk om både uformell læring og læring som understøtter de formelle utdannelsesinstitusjonene. Med «synlig» kan man her eksempelvis nevne elever/studenter som bruker biblioteket aktivt for å gjøre skoleoppgaver, eller mennesker som tilbringer tid på biblioteket for å enten fordype seg i et emne/fagområde de interesserer seg for eller de som leter etter noe nytt og interessant. Forskjellige kurstilbud kan også være aktuelt for mange og kan være en pådriver for livslang læring. Populariteten rundt læringsrommet kan nok også ses i sammenheng med at biblioteket er kjent for å være stille og gir derfor brukerne sinnsro og sjansen til å konsentrere seg fullt ut. Dette oppnås kanskje ikke til samme grad i hjemmet eller på jobben.

Møterommet

Rommet skal være inkluderende (med fokus på å delta) og biblioteket skal fungere som møtested og sosialt sentrum. Det er et slags «tredje sted» mellom hjemmet og jobben. Her kan man møte nye mennesker og ha dialoger eller debatter. Dette kan være tilfeldige møter med mennesker, men også organiserte møter hvor ulike emner eller problemstillinger er utgangspunktet for møtet. Felles forståelse, utvikling av empati og samfunnsmessig sammenhengskraft kan og bør derfor utvikles, spesielt med tanke på hvor multikulturelt samfunnet vårt er. Utveksling av meninger, verdier, holdninger osv. kan gi oss verdifullt innsyn i andres kulturer og «verdener», noe som gir oss et bredere perspektiv av våre omgivelser og vårt samfunn.

Det performative rom

Dette rommet karakteriseres av å være skapende og biblioteket fungerer som et aktivitetssenter. Her er kulturproduksjon og innovative tiltak viktig, gjerne gjennom såkalte workshops. Rommet medvirker til at brukere beveger seg fra å være en passiv mottaker til en aktiv medskaper. Opplevelsespotensialet blir større når brukerne aktivt involveres og dette åpner for aktiviteter som makerspaces, fablabs, lesekretser, lytteklubber osv.

Kildeliste:

https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Bibliotheca-Nova-2014.3_Bibliotekene-som-arena.pdf

Jochumsen, Henrik (2017). Biblioteket gennem 100 år – inhold, rammer og relationer. I Cecilie Laskie (red.), Biblioteksdidaktik (s. 17-48). København: Hans Reitzel. ISBN: 978-87-412-6735-7

Laskie, Cecilie (2017). Litteraturformidling – fra opbevaring til oplevelseslitteratur. I Cecilie Laskie (Red.), Biblioteksdidaktik (s. 83-125). København: Hans Reitzel. ISBN: 978-87-412-6735-7

  1. Ingen kommentarer enda.
(Vil være skjult)