Bibliotekets rolle i kampen for demokratiet


Skrevet av Runa Torp Vivè

I Norge gjør vi ofte et poeng av at vi har demokrati og ytringsfrihet. Vi er blitt et opplyst og moderne samfunn der vi stemmer frem de folkevalgte på bakgrunn av kunnskapen vi sitter på. På veien til det demokratiske Norge ble bibliotekene både et symbolsk og et viktig politisk verktøy. Nå er vår tids oppgave å påse at bibliotekene fortsatt er den institusjonen i samfunnet som skal gjenspeile demokratiet, styrke det og minne oss på at det må vedlikeholdes.

Kunnskap til folket
Da kirken mistet kunnskapsmonopolet som en følge av opplysningstiden, følte borgerskapet paradoksalt nok et eierskap til bøkene. Men landet måtte utvikles og kunnskapen skulle ut til folket. Snart skulle private donasjoner gi flere allmuebibliotek og landets rike og fattige samlet seg i én og samme kø for å låne bøker. Skatteinntektene økte og i året 1835 fikk det som etter hvert hadde blitt folkebiblioteket, statsstøtte. Begrunnelsen var at biblioteket var en forlengelse av folkeopplysningen.

Friskt pust fra Amerika
I motsetning til den tyske bibliotekstrenden Norge tradisjonelt førte, hadde den amerikanske Free Public Libraries formidlingsmetoder som fremmet likhetsverdier. Inspirert etter et opphold i Amerika, klarte bibliotekaren Haakon Nyhuus å flerdoble antall bøker, gi lesesaler og direkte tilgang på litteraturen. Dette førte til betraktelig økning i både besøks- og lånetall (NBL, 2017). På starten av 1900-tallet hadde folkebiblioteket og allmenndannelsen gitt den effekten en autoritær statsmakt frykter. Folket hadde fått kunnskap som gav dem ideer om likeverd og demokrati, og det begynte å ulme i arbeiderklassen. Folk fagorganiserte seg og kultur og litteratur ble et politisk uttrykk. Bibliotekene ble et viktig symbol og en institusjon for demokrati og frihet.

Kulturen samler folket
I etterkrigsårene måtte Norge samles og det gjennom felles kunnskap og kultur. Folkebiblioteket skulle intensivere arbeidet for allmenn dannelse, uansett hvor folk bodde. Innkjøpsloven kom på plass i 1965 og kulturkartet beveget seg fra det tradisjonelle til det mer folkelige.

Etter mange år som en forlengelse av folkeopplysningen, fikk biblioteket i 1985 endelig en egen lov. Første kapittel om folkebibliotekets formål og virksomhet, ble følgende:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Folkebibliotekloven (1985, § 1-3)

Biblioteket hadde altså fått sin fortjente plass i både kultur- og kunnskapssektoren. Men ved årtusenskiftet dalte låne- og besøkstallet på bibliotekene rundt i landet. Bibliotekene var for mange blitt en overfylt oppbevaringsanstalt.

Nye tider
Igjen måtte de lærde samle tankene og huske at takket være bibliotekenes innsats i folkeopplysningen, hadde vi demokrati med folkevalgte i dag. Uten bibliotek ingen kunnskap, uten kunnskap ingen demokrati. Dette måtte igjen løftes frem.

Men kunnskapen hadde fått ny plattform via internett. Kunnskap måtte sees med nye øyne og internett og teknologi kunne ikke behandles som fiende – kun en ny kilde til læreglede.

Kreativitet gir kunnskap
Den amerikanske bibliotekaren David Lankes er antageligvis ikke en reinkarnasjon av Nyhuus, men har mye av det samme i seg. Han er sentral i bevegelsen som tenker bibliotek på en helt ny og grenseløs måte. Lankes ønsker at biblioteket ikke bare er bøker og gjenstander, men opplevelser som aktivt setter brukeren i kontakt med sin egen kreativitet og læreglede.

Lankes vil ha mer av litteraturformidling, språkopplæring, it-opplæring, filmvisning, foredrag, 3D-printer, teknologi-festivaler og gaming-kvelder. Han vil også at biblioteket skal være enda mer grenseløst: økonomisk rådgivning, informasjonskompetanse, forskningsspesialister, jobbveiledere, lokalspesialister, fleksibelt interiør som gir hygge og oversikt, lengre åpningstider, etc.

Demokratiet lenge leve
Fra å tilføre mennesket kunnskap, skal mennesket nå tilføre kunnskap biblioteket. Det heter ikke lenger bibliotek for folket, men av folket(Lankes, 2016). En slags liberal kunnskapshandel på folkets premisser. Med dette mener Lankes at biblioteket fortsatt vil stå, om ikke sterkere, som et symbol og redskap i en demokratisk stat, der både stat og bibliotek gjenspeiler hverandre.

I en tid der tilnærmingen til kunnskap og sannhet er ganske omtrentlig fra både styresmakter og media, blir biblioteket og folkeopplysning desto viktigere. Vi trenger en lavterskel møteplass som tilbyr egenvalgt læring, med kvalitetssikra kilder og tilbud som skaper kreativitet for livslang læring. Biblioteket vil dermed fortsatt stå som et symbolsk og sterkt politisk virkemiddel i bevaringen av demokratiet.

 

Bibliotekloven (1985, 1-3) Lov om folkebiblioteket (LOV-2013-06-21-95) Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108

Lankes, R. D. (2016). Expect more : demanding better libraries for today’s complex world (2nd. ed. utg.). S.l.: R.D. Lankes.

 

  1. Ingen kommentarer enda.
(Vil være skjult)