Skrevet av Hanne Johansen
I en travel hverdag er det kanskje de færreste av oss som legger inn et tilfeldig besøk i biblioteket for å saumfare de mange hyllemetere etter lesestoff vi ikke engang hadde tenkt på å lese. Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke besøker biblioteket. Statistikken viser at en stødig strøm av oss reiser til biblioteket for å låne bøker og lese aviser, men da kanskje først og fremst for å finne en spesifikk bok eller den samme avisen vi leser hver uke. Hvordan kan biblioteket utvikle seg med tanke på å tilrettelegge for tilfeldige funn?
Det er nettopp dette Lennart Bjorneborn kommer innpå i sin artikkel om «Serendipitetsfaktorer og brugeradfærd på det fysiske bibliotek», altså hvordan vi bruker biblioteket og om det er lagt opp til tilfeldige funn som kan inspirere til å utvide vår lesehorisont.
Hvordan bruker man biblioteket? – Målrettet og utforskende adferd
Det har i størst grad blitt sett på bibliotekets digitale brukergrenseflaten i forskningsfeltet, men det er nå kommet forskning som avhjelper manglene på kunnskapssiden om brukeradferd også på det fysiske bibliotekets brukergrenseflater. Dette har ført til at man kan se på dette mer samlet. Det vil si hvordan de fysiske rom i biblioteket er utformet og lagt til rette for brukere, sammen med hvordan det digitale kan integreres i det fysiske biblioteket for å gi en helhetlig formidlingsopplevelse av kultur og opplysning.
Ifølge Bjorneborn er det tatt i bruk metoder om kundeadferd i shoppingforskning og brukeradferd og sosial aktivitet i folkebiblioteket Ut fra denne forskingen har det kommet fram at det finnes to typer informasjonsadferd kalt konvergent og divergent. Den konvergente informasjonsadferden er en målrettet brukeradferd der brukeren allerede vet hva han eller hun søker og går målrettet fram for å finne det. På den andre siden har man divergent informasjonsadferd, som er mer utforskende og søker etter ting som kan inspirere. Her søker man altså ikke noe spesifikk og det er kanskje nettopp denne adferden som fører til uplanlagte funn.
Det finnes et tredje alternativ, som er en blanding av disse to typer informasjonsadferd. Et eksempel er at bruker går inn på biblioteket med intensjon om å finne en spesifikk bok, og mens han leter gjennom hyllen som inneholder den boken brukeren egentlig skulle låne, så bruker han eller hun muligheten til å bli inspirert av andre bøker i hyllene omkring. I shoppingforskning ser man også at man bruker divergentadferd og konvergentadferd, der man skifter mellom målrettet handling av varer man trenger og det man finner tilfeldigvis på handleturen som man ikke viste på forhånd at en «trengte».
Andre adferdsmønstre som sier noe om tilfeldige funn i biblioteket er «cross-over-adferd», det vil si når en bruker tar i bruk brukspotensialet som var intendert på en annen målgruppe, for eksempel når en voksen person finner bøker på barne- og ungdomsavdelingen som appellerer til han eller henne.
En annen måte tilfeldige funn kan oppdages er gjennom at brukere av biblioteket legger fra seg en bok på et tilfeldig bord i lokalet, eller når bruker går gjennom hyllene for innleverte bøker vekket av nysgjerrighet på hva andre bruker leser. Denne typen adferd kalles Bruker- til -bruker adferd.
Hvordan kan biblioteket legge til rette for tilfeldige funn?
Bjorneborn har skrevet om flere faktorer – kalt serendipitetsfaktorer – for å legge til rette for slike tilfeldige funn.
Noen av de viktigste faktorene for å legge til rette for serendipitet på biblioteket er blant annet at bruker må kunne ferdes uhindret gjennom de forskjellige ressursene bibliotekene tilbyr, samtidig som det er helt avgjørende å bli møtt av et mangfoldig utvalg av materiale. Materialet må eksponeres på en måte som formidler og inspirer samtidig som det må finnes kontraster mellom sonene, eksempelvis stillesone og eksponeringsone. Det må også finnes krysskontakt mellom forskjellige genre, medier osv.
I følge Bjorneborn kan biblioteket legge til rette for serendipitet også gjennom å lage utstillinger og eksponere forskjellige materiale på en sånn måte at det virker inspirerende inn på brukeren. Dette kan i sin tur føre brukeren inn i en utforskende adferd (divergent) og potensielt utvide interessesfæren til brukeren. En slik tilrettelegging vil si å utnytte brukspotensialet til rommene i det fysiske biblioteket. Hvis man ser på eksemplet med en bruker som legger en bok fra seg på et bord så kan da bibliotekar enten velge å raskt gå rundt og rydde og sette tilbake i bokhyller eller la den ligge litt framme og dermed legge til rette for at andre brukere igjen kan finne de.
Dette er en spennende tema innen bibliotekutvikling, men i hvilken grad dette utføres i folkebibliotekene rundt om i landet kan sikkert diskuteres. Hvis biblioteket skal være en institusjon som gir opplysning og kultur til folket kan det være viktig at det i tillegg til tilrettelegging for planlagte funn, er lagt opp til at man skal kunne oppdage nye interesser gjennom litteratur og kultur man ikke nødvendigvis søkte.
Serendipitetsfaktorer og brugeradfærd på det fysiske bibliotek
Af Lennart Björneborn, Dansk Biblioteksforskning årg. 4, nr. 2, 2008 S. 43-56
file:///C:/Users/minst/AppData/Local/Temp/97519-Artikeltekst-200463-1-10-20171027.pdf
Nylige kommentarer