Skrevet av Silvia Consonni
I dette blogginnlegget har jeg valgt å kommentere temaet som blir drøftet i tidsskriftet «Bibliotekaren»-hefte 3 i 2018. Temaet er meråpent bibliotek, som også er hovedtema for Bibliotekarforbundets tillitsvalgtkonferanse i år. Jeg skal argumentere hvorfor meråpent bibliotek er viktig i vår tid. I innlegget tar jeg stilling for meråpent bibliotek, samtidig som jeg er opptatt av å støtte bibliotekarens arbeid og verdi. Jeg mener begge deler er mulig.
Jeg skal også vise hva motargumenter om meråpent bibliotek kan handle om og i løpet av drøftelingen påpeke situasjonene der et selvbetjent bibliotek ikke kan erstatte en bibliotekar. Det er viktig å diskusjonere hva formålet med meråpent eller staff less bibliotek er. Ut fra begrepet «Meråpent» er det klart at prosjektets formål er å øke bibliotekstjenestene, og ikke å kutte dem.
En kan anta at meråpent bibliotek kan oppfattes som en måte å redusere kostnadene på. Noen kan hevde at datamaskinene og de digitale mediene kan erstatte bibliotekarens arbeid. Når flere og flere folk er «født-digitale», hva trenger en bruker mer enn en nøyaktig og oppdatert database og skannere som kan yte boklån hele døgnet?
Svaret er at databasen oppdaterer ikke seg selv. En bibliotekar må ta ansvar for at bibliotekets database tilfredsstiller brukernes interesse. Dessuten kan bibliotekarens handling bli nødvendig når en feil oppstår i databasen.
Meråpent bibliotek forbedrer tjenestene kvantitativt og kvalitativt, hvis det blir brukt på en rimelig måte. De fleste brukerne som jobber har ofte mere tid om kveldene enn midt på dagen. Derfor anbefales det til bibliotekene å tilby minstekravstjenester når de fleste besøkere har tid være tilstede. Bare de norske bibliotekene med stor budsjett har råd til meråpent. Det er også en måte å sikre studentene og frilansere en trygg arbeidsplass, et fysisk rom der de kan søke informasjon og arbeide på sine prosjekter, både selvstendig og i lag, unsett hva klokka er.
Meråpent bibliotek øker både antall brukere og muligheten å låne ut flere bøker per dag. Biblioteket er ikke en bedrift som bygger sin fortjeneste på antall bruk og lån. Likevel er det bibliotekets sammfunnsoppdrag at de fleste har gratis tilgang til kunnskap og kultur de trenger. For å bedre forklare det som kan være brukerens synspunkt: Et bibliotek som kan yte utlån selv i ubemannete arbeidstider kan oppfattes som et bibliotek som “gir den lille ekstra”.
Men hva er konsekvensene med meråpent bibliotek for bibliotekarenes del? Bibliotekarens arbeidsoppgaver kan forandre seg delvis. Hen kan f. eks. sørge for at de fleste er i stand til å bruke de digitale mediene for å bli selvhjulpne. Det er positivt om skriftlige/nettbaserte innstruks og raske kurs tilbys. Bibliotekmedarbeiderne kan ofte ta ansvar for å rydde mediene som har blitt brukt i deres fravær.
Dette for å parafrasere noen relevante poenger i notaten «BF mener» (Op. cit., s. 8-9): Publikum må føle seg trygg i bygninga også når personalet er fraværende, d. v. s. ved meråpent bibliotek. Er bygninga ubemannet, må den overvåkes med kameraer. Å ha vaktpersonell om kvelden er også vanlig, men hvis bibliotekeieren bruker penger på vakter, kan hen vurdere å øke bemanninga og utvide betjent åpningstid i stedet, fordi en formidler kan yte flere tjenester enn bare sikre materialets og besøkernes trygghet.
Enkelte bibliotek har allerede positive erfaringer med meråpent: I artikkelen Meråpent ga Ringerike Bibliotek løft[1] bekrefter bibliotekarene at de har fått flere fornøyde besøkere. Problemene er få, og i dette tilfellet gjelder de bare tekniske detaljer. «Vi har hatt noen utfordringer med dørlåsesystemet» sier bibliotekarene i intervju (s. 11). I artiklene nevnes det også selvbetjent bibliotek. Bibliotekpersonalen erfarer at de blir mer frigjorte fra en rutine-oppgave som utlån, fordi bruken av utlånsautomatene går opp. Takket være teknologisk innovasjon, har de mere tid for andre arbeidsoppgaver. Bibliotekarene illustrerer brukerne alle mediene de har tilgang til, de oppdaterer nettsida, reklamerer for arrangementer og planlegger biblioteksutvikling. Altså, ekstra tid til formidling. Bibliotekarene i Ringerike sier at oppgavene er mange og ønsker seg flere medarbeidere (s. 10). Både ved selvbetjent og meråpent bibliotek kan bibliotekpersonalen oppfatte bruken av maskinene som ekstrahjelp til arbeid, ikke som en “trussel” tilknyttet nedbemanning.
Noen biblioteksjefer er likevel skeptiske til meråpent. I notaten «BF mener» kan en lese at hvert bibliotek er unikt (s.8). Biblioteksjefen i Lødingen frykter at meråpent kan fjerne det spesielle trekket i biblioteket hans: Som utdannet sosionom, vil han gjerne ha alle brukerne i en møteplass. Han innførte sågar barnas bråkedag (s. 16-19). Det betyr at ikke alle områder presenterer de samme behov: en liten sted som Lødingen kan virkelig kreve biblioteket som sosial møteplass, og ikke bare som offentlig boksamling.
Lederen i BF varsler: «Vi må ikke risikere at vi med selvbetjente bibliotek kutter ut formidleren […]. Dersom resultatet blir at bibliotekarfaglighetens verdi og nødvendighet nedprioriteres, da kan prisen for meråpent vise seg høy for bibliotekene» (s. 6). Som nevnt i flere artikler[2]: Blir meråpent bibliotek brukt rimelig, er denne risikoen ikke høy.
Litteratur
«Bibliotekaren. Tidsskriften for Bibliotekarforbundet». Heft 3, år 2018.
[1] (Op. Cit, s. 10-15)
[2] Meråpent ga Ringerike Bibliotek løft. (Op. cit, s. 10-15); Døgnåpent høgskolebibliotek i Førde. (Op. cit. s. 26-27).
Nylige kommentarer