Skrevet av: Lars-Christian Larssen
Tittel: Intet nytt fra Vestfronten (tysk «Im Westen nichts Neues»)
Forfatter: Erich Maria Remarque
Utgivelsesår: 29 Januar 1929
Antall sider: 200
“war is long periods of boredom punctuated by moments of sheer terror”
Ordtak som stammer fra første verdenskrig.
Intet nytt fra vestfronten er en bok satt i starten av den første verdenskrig, den første mekaniserte krigen 
og ofte ansett som starten av den moderne tidsalder.
Boken følger en gruppe unge menn – studenter som igjennom deres lærers rørende patriotiske taler og retorikk blir overbevist til å verve seg inn i den Tyske arme. De skjønner fort at krig er verken strålende eller ærverdig.
Boken blir fortalt igjennom perspektivet til en ung mann ved navnet Paul Baumer. Ulikt mange bøker som handler om første verdenskrig eller andre kriger handler ikke denne historien om spesielle slag eller om heltemot, ære eller seier.
Paul beskriver i boken krigens avskyeligheter og om de Tyske soldatenes ekstreme fysiske og psykiske lidelser, om den konstant redsel for en plutselig død fra en skarpskytter, de forferdelige forholdene i skyttergravene, sult, den uutholdelige og endeløse bombarderingen av artilleri og giftig gass som ligger som et teppe over slagmarken. Alt for en liten verdiløs jordlapp på størrelse med en fotball bane. Paul får med jevne mellomrom permisjon for å kunne besøke hjembyen. Vekk fra fronten fremheves hans psykiske skader, byen har ikke forandret seg men Paul har gjort det. Han føler at han ikke hører til og føler seg mer og mer fremmedgjort av sine tidligere venner.
Etter hvert som krigen utfolder seg begynner Paul og vennene hans å tenke over de forutsetningene de hadde om «fienden» og «rettighetene og urettene» i krigen, om hva som startet krigen. Ingen har noen svar.
“The war ruined us for everything… We are not youth any longer. We don’t want to take the world by storm. We are fleeing. We fly from ourselves. From our life. We were eighteen and had begun to love life and the world; And we had to shoot it to pieces”
(Remarque 87-88)
Nylige kommentarer