Fagbibliotekenes nye merkevare


Skrevet av Silje Y. Løberg

Høyere utdanning og den akademiske verden er et miljø som er i fortløpende endring. Ny teknologi og framgangen av internett har gitt flere nye forskemuligheter, digital humaniora, åpen tilgang osv. Det har gitt oss en overflod av, og tilgang til informasjon som ikke fantes tidligere. Hva gjør man med denne? Hvordan kan bibliotekene tilpasse seg for å fortsette å være en plass som studenter og forskere har bruk for?

Det har blitt sagt flere ganger at med framgangen av internett vil biblioteket dø. Allerede i 1960 ble det snakk om «the local library’s demise.» (Michalak, 2012, s.412) Det er tanker som dette som har fått flere biblioteker i mange land til å bestemme seg for å endre deres merkevare. Artikkelen til Ben Wynne, og flere av hans medarbeidere på universitetet i Leicester, med navn ‘Changing the Library Brand’ setter fokus på problemstillingen av å skulle endre et bibliotek sin merkevare. Tradisjonelt sett og fortsatt i dag blir bibliotek assosiert med bøker. Det er en forståelig assossiasjon, men det moderne biblioteket er mer enn det. Det er dette vi må få publikum til å forstå. At bibliotek tilbyr mer enn bare en stor boksamling.

I artikkelen til Wynne samt Sarah C. Michalak’s ‘This Changes Everything’ kan man se fokuset på å bevege seg vekk fra samlinger og over til den digitale verden. Det blir også satt fokus på at det er viktig å skaffe flere sitteplasser, generelt flere steder studenter kan arbeide, alene eller i grupper. Åpen tilgang for forskning og gode web løsninger er noe av det som blir trukket fram som det viktigste arbeidet fagbibliotek gjør nå. For å gi publikum en bedre forståelse av hva biblioteket kan tilby mener Wynne, for så vidt jeg personlig, og sikkert mange andre at det er lurt med markedsføring. Markedsføring på forskjellige måter, som kan hjelpe biblioteket med å spre budskapet om hvem de egentlig er.

For å kunne henge med på den digitale utvikling burde fagbibliotekene tilpasse seg og komme med nye eller oppdaterte tjenester. Det å ha et hus med hyller fulle av bøker i hver etasje er ikke like relevant som det pleide. I dag er det fakta at studenter låner mer e-bøker enn de låner p-bøker. Dette kan man for eksempel se på tallene fra Leicester. I perioden 2014-2015 ble det i gjennomsnitt lastet ned 278 e-bøker mot 13 fysisk lånte kopier fra hver student på universitet. (Wynne, 2016, s.341) Disse tallene viser som mye annet at vi er på vei inn i en digital tid. Studenter vil ha det som er lett tilgjengelig, det de kan finne ved noen få klikk. Det tar mye lenger tid å skulle finne fram til den fysiske boken. Ventetid forsvinner helt når vi er på nett, noe som er praktisk for mange. Takket være teknologi som OCR kan man også i de fleste tilfeller søke på ord man er ute etter i artikler. Igjen så blir det mer praktisk å lese e-bok enn p-bok. Samtidig er det noen som er uenig i dette og som mener p-bøker skal fortsette å ha stor plass. Noen ser på det som veldig problematisk at vi kvitter oss med flere p-bøker for å for eksempel gjøre plass til sitteplasser. Det er mye som kan diskuteres rundt hvor bra det er at vi går mer og mer inn i det digitale. Personlig ser på det som en god ting, selv om jeg ironisk nok svarer at jeg foretrekker å lese p-bøker hvis noen spør, så vet jeg at jeg låner mest e-bøker i faglig sammenheng og derfor har jeg et positivt blikk mot digitalisering.

Å ha tidsskrifter, bøker og annen faglitteratur lett tilgjengelig på nett er viktigere enn noen gang. Arbeidet med åpen tilgang blir derfor sentralt i utformingen av dagens fagbibliotek. Før var det vanlig at leseren betalte for tilgang, hvis man var interessert i et prosjekt måtte man skaffe seg tilgangen til dette selv, men i vår tid har vi gått over til at institusjoner som for eksempel universitetsbiblioteket betaler og gjør forskningen tilgjengelig gratis for alle studenter og akademikere knyttet til skolen. (Wynne, 2016, s.338) Jobben som må til for at forskning skal kunne bli gitt ut gratis med en gang er en lang prosess, men den har startet og om noen år så kan forhåpentligvis biblioteket kutte ned på deres utgifter som går til tidsskrift abonnement. Mengden informasjon åpen tilgang gir, gir forskere flere muligheter til å lettere lese seg opp på feltet de trår inn i og gir studenter muligheten til å få tak i relevant forsking til sine oppgaver. Med all denne informasjonen og kunnskapen tilgjengelig er det også viktig at studenter vet hva som er en god og en dårlig kilde. Biblioteket kan være med på å hjelpe studenter til å utvikle kritiske tenkemåter. Ta for eksempel iKomp kurset som UB på UiT tilbyr. Et nettkurs om informasjonskompetanse som alle nye studenter blir oppfordret til å ta.

Michalak legger vekt på at fagbiblioteket burde satse på å vende seg mer utover mot brukerne. Biblioteket burde komme til studenten, studenten skal ikke trenge å måtte gå inn i lokalet for å få det den vil ha tak i. Bibliotekaren går fra å være nærmest lukket i sin egen boble, sitt eget biblioteks prosjekt, til å besøk andre deler av skolen hvor de møter ansatte på universitetet som har andre faglige bakgrunner enn dem selv. Med dette lærer de mer om hva som skjer rundt biblioteket, informasjon som kan brukes til å lage nye relevante tjenester. Her kan vi igjen se hvorfor det er viktig med markedsføring, både på den måten at man for eksempel bruker sosiale medier eller ved å gå ut av lokalene sine og snakke om seg selv til andre.

For å tilpasse seg dagens digitale utvikling har fagbibliotekene startet å tenke nytt. Flere studieplasser, mindre fokus på store samlinger og mer fokus på å strekke seg utenfor bibliotekets fysiske rom gjør at studenter og forskere fortsatt har bruk for dem. Kanskje har de til og med mer bruk for dem nå enn tidligere.

Kildeliste

Michalak, Sarah C. (2012). This Changes Everything: Transforming the Academic Library. Journal of Library Administration, 52(5), 411–423. http://doi.org/10.1080/01930826.2012.700801

Wynne, Ben, Dixon, Simon, Donohue, Neil, & Rowlands, Ian (2016). Changing the Library Brand: A Case Study. New Review of Academic Librarianship, 22:2-3, 337-349. http://doi.org/10.1080/13614533.2016.1156000

 

  1. Ingen kommentarer enda.
(Vil være skjult)