Faglitteraturens inntreden på Folkebiblioteket


Skrevet av Tom-Andre Bergstrøm

Alone we can do so little; together we can do so much

I Norge har de ulike bibliotekene hatt forskjellige ansvarsområder, brukere og på bakgrunn av dette, annet innhold fra hverandre. På folkebiblioteket forventer de fleste seg å se hylle på hylle med bøker, kanskje et par nyhetsaviser i et koselig hjørne med en (forhåpentligvis) behagelig sofa eller stol, og en PC eller to som ennå har en skjerm med 4:3 sideforhold.

Det skulle da vel holde? Ikke ifølge Troms fylkesbibliotek, som nylig startet opp et treårig prosjekt for å få mer faglitteratur inn i våre folkebibliotek. Prosjektleder Aud Tåga forklarer at formidling av kunnskap og læring er et samfunnsoppdrag for folkebibliotekene (Elvestad, s. 20). Det har selvfølgelig vært samarbeid mellom de to, fag- og folkebibliotekene, i lengre tid. Et helt åpenbart eksempel på en forekomst av dette er forespørsler fra folkebibliotek angående lån av faglig litteratur (Langeland, 1992, s. 2). Så på et sett har folkebibliotekene opptred som en brukergruppe ovenfor fagbibliotekene.

Tettere bånd

Biblioteket skal, blant annet, «sikre kunnskap og informasjon for alle» (Meld. St. 23 (2008-2009), s. 11), og en av delene i det nye prosjektet involverer kompetanseheving, både på folke- og fagbibliotekets side, så vel som brukerne. Mariann Løkse, seksjonsleder ved Universitetsbiblioteket, stiller seg meget positivt til prosjektet, og mener at de har mye å lære fra folkebibliotekene, som på sin side vil blant annet få opplæring innenfor kildekritikk, informasjonskompetanse og åpen vitenskap (Elvestad, s. 20). Med et mye nærmere samarbeid vil det altså ikke lenger bare være snakk i lån av fysiske bøker og tekster, men også kompetanseheving av de ansatte ved folkebibliotekene slik at de kan bli bedre ressurser for brukerne sine.

I tillegg vil en avgjørende del av arbeidet handle om markedsføring fra folkebibliotekenes side. Altså å gjøre deres brukere klar over tilbudet, men også like viktig å kunne aktivt formidle hva de har tilgang til av faglitteratur og hvordan de kan hjelpe den enkelte brukeren i samarbeid med Universitetsbiblioteket. Dette er spesielt vesentlig, da en helt klar majoritet av utlånet ved bibliotekene er fra deres egne samlinger. Ifølge Langeland var fjernlånet på under 1% i 1991 (Langeland, s. 130), og selv om det tallet har økt siden da, var tallet i 2017 på kun ca. 1,87% (Nasjonalbiblioteket, 2017). Nettopp derfor er det viktig å gjøre brukerne i Troms klar over mulighetene de nå har fått tilgang til, både når det kommer til nye kompetanser hos deres lokale bibliotekarer så vel som tilgangen til ny kunnskap og informasjon fra faglige kilder.

Kryssing av grenser

  1. David Lankes, professor i School of Library and Information Science ved Universitet i South Carolina, tror at «great librarianship, the kind you should expect, crosses boundaries» (Lankes, s. 1). I sin argumentasjon for hvorfor vi i det hele tatt bør ha bibliotek, er en av Lankes punkter at de er et læringssenter. Dette oppnås ved å hvile på troen at den absolutt beste læringen skjer i miljøer med rik tilgang på informasjon (Lankes, s. 16). Koblet sammen så kan vi se at prosjektet til Troms fylkesbibliotek ved å krysse sine etablerte grenser ønsker å bidra til at folkebibliotekene skal oppfattes som en enda bedre kilde til kunnskap og informasjon for alle borgerne. Ikke bare som en samling av bøker, men også som en opphoping av kunnskap hos de ansatte.

En relativt åpenbar felles brukergruppe for folkebibliotekene i Troms og Universitetsbiblioteket er selvfølgelig studenter. Spesielt med tanke på at Universitet i Tromsø har flere campuser spredt omkring hele Nord-Norge, inkludert Troms. I tillegg er det en stor andel av studenter som ikke er lokalisert i byene hvor UB er tilstede, som for eksempel Tromsø, Harstad eller Narvik. For disse studentene som deltar i desentraliserte studier er dette nye tilbudet spesielt ettertraktet. Istedenfor, i verste fall, å måtte reise timevis fram og tilbake fra hjemplass og til deres aktuelle campus, så kan disse studentene heller ta i bruk deres lokale folkebibliotek i deres studier.

Uansett om du har interesse for et spesielt vitenskapelig felt, eller skal skrive en oppgave om noe i forbindelse med skolen, eller du er en desentralisert student, eller bare oppriktig engasjert i kunnskap, så har du nå i Troms mer tilgang enn noensinne ved dine lokale folkebibliotek. Dette gjelder ikke bare det rent skriftlige innholdet du har tilgang til, men også hjelpsomme bibliotekarer som kan bidra til hvordan du finner kildene man trenger, hvordan man søker dem opp, og hvordan man forholder seg til dem. Så neste gang du lurer på noe som du ikke finner ut av ved å «google» det, kanskje du kan ta en stopp innom ditt lokale folkebibliotek og ekspandere dine horisonter!

 

Kildeliste:

Langeland, Asbjørn (1992). Folkebibliotek og fagbibliotek: Særpreg og Samarbeid. I Bibliotekhagen: Festskrift til riksbibliotekar Bendik Rugaas 50 år (s.38-46). Oslo: Riksbibliotektjenesten.

Lankes, R. D. (2016). Expect more: demanding better libraries for today’s complex world (2nd. ed.). S.l.: R.D. Lankes.

Elvestad, L. (2018). Nytt treårig prosjekt i Troms: Det lokale folkebiblioteket er navet i deres studier. Bok og Bibliotek, 85(3), 19-21.

Nasjonalbiblioteket. (2017). Statistikk for Folkebibliotek 2017. Hentet fra https://bibliotekutvikling.no/statistikk/statistikk-for-norske-bibliotek/folkebibliotek/

 

  1. Ingen kommentarer enda.
(Vil være skjult)