Skrevet av Karine I Salin
Mitt bibliotek
Jeg er gammel nok til å huske Tromsø bibliotek i storgatbakken og dagens bibliotekbygg som Fokus kino. Jeg var en flittig bruker av biblioteket gjennom ungdommen da det var et sted jeg kunne gjemme meg vekk fra hverdagen, et sted med ro og stillhet og et sted hvor jeg kunne dyrke min bunnløse leseglede. Dette skal ikke være et innlegg om sentimentale tanker om lukten av bøker, for jeg husker også, i likhet med alle ansatte som jobbet der, de kummerlige forholdene som var. Det var trangt, tett og ganske bortgjemt med ingen muligheter for utvikling. I 2005 fikk Tromsø by endelig det biblioteket vi fortjente. Et spektakulært bygg i glass under den gamle takkonstruksjonen med hele 4 etasjer, nydelig utsikt, masse sitteplasser og et hav av muligheter. Tromsø bibliotek er på god vei til å bli det et bibliotek skal være ifølge dagens bibliotekutvikling og strategi, men jeg lurer på om det egentlig fungerer i praksis? Er ikke bibliotekets samfunnsoppdrag begynt å bli for stort for det fysiske biblioteket?
Fireromsmodellen
En betydelig del av god bibliotekforskning kommer fra utenfor Norges grenser, spesielt Danmark. I 2010 hadde Henrik Jochumsen, Casper Hvenegaard Rasmusssen og Dorte Skot-Hansen utformet den såkalte fireromsmodellen som har vært et viktig verktøy for bibliotekutvikling i Norden. Fireromsmodellen illustrerer fire mål som biblioteket bør strekke seg etter for å holde følge med samfunnets utvikling og endrede brukeratferd, og utfylle sin som rolle som sentrum for kultur, kunnskap, informasjon og møtested.(Jochumsen, Hvenegaard Rasmussen & Skot-Hansen, 2012, s. 588-589)
Figur 1: Jochumsen, Hvenegaard Rasmussen & Skot-Hansen, 2012, s.589
«4-rumsmodellen visualiserer (…) borgernes behov for et bibliotekstilbud, hvor de kan lære, skabe, inspireres og mødes.»(Nissen & Carlsen, 2014) Tre av rommene, inspirasjonsrommet, læringsrommet og møterommet, har vært en del av bibliotekutvikling i mange år. Det er det performative rommet som for første gang ble introdusert i modellen. Det performative rommet kom inn i modellen for å favne om kravet om innovasjon i biblioteket og en ny brukerkultur der brukerne skal bli hørt når det kommer til hva de ønsker fra biblioteket, altså et større fokus på medbestemmelse. Som illustrasjonene ovenfor viser så overlapper rommene hverandre og det er i midten de spennende og interessante muligheter kommer frem. Folkebibliotekene anbefales å ta med litt av hvert rom i det fysiske og digitale biblioteket for å kunne utvikles i riktig retning. Det er det performative som er kilden til debatt ifølge Nissen og Carlsens undersøkelse, 4-rumsmodellen som idégenereringsverktøj: En analyse af 4-rumsmodellens styrker og svagheder ved anvendelse i praksis. De har tatt i biblioteket i Vesthimmerlands kommune som utgangspunkt i undersøkelsen der de har snakket med brukere, ikke-brukere og presonalet. I analysen komme det frem at det er ulike meninger om hvorvidt det performative rommet skal samhandle med de andre rommene, da aktive brukere snakker om bl.a. åpen scene, men er samtidig usikre på om rommet faktisk passer inn i folkebiblioteket. En del ikke-brukere er positive til brukerstyrte aktiviteter, mens andre heller forbinder biblioteket med fred og ro. De ansatte mener at biblioteket er mer rustet for læringsrommet, selv om de har forsøkt å å kombinere det læringsrommet med det performative ved å arrangere bl.a. strikkekafe. Ellers er de bekymret for tilgang av økonomiske og ressursmessige utfordringer, i tillegg til det fysiske rommet. (Nissen & Carlsen, 2014, s. 33-40)
Tromsø folkebibliotek
Vi har snakket mye om fireromsmodellen i løpet av semesteret og alt av pensum kan egentlig knyttes til den, men jeg har også forsøkt å se litt på de fire rommene på biblioteket. Bygget er hult, med en stor åpning fra barneavdelingen i kjelleren til lesesalen i på galleriet. Lyden bærer godt gjennom bygget og jeg har aldri klart å finne arbeidsro der. Jeg sier ikke at det ikke skal skje noe på biblioteket, da jeg mener at formidlingsarrangement og sånt hører hjemme der. Strikkekafe og lesesirkler er også en fin måte å få folk til å bruke biblioteket, og det finnes mange steder man kan sitte og snakke sammen. Det er meråpent noe som gir studenter en mulighet til å kunne lese utenom de travleste og folksomme periodene i løpet av dagen. For ikke så alt for lenge siden ble det arrangert en salsakonsert i biblioteket. Dette er noe jeg mener absolutt ikke har noe på et bibliotek å gjøre. Ikke bare fordi de forstyrrer den atmosfæren jeg forventer skal være i et bibliotek, men fordi det finnes så utrolig mange andre scener i Tromsø by hvor den slags utfoldelse hørere hjemme. Hvorfor skal biblioteket konkurrere med byens andre kulturscener når de heller kan samarbeide og ta på seg rollen som formidler av de som skjer i byen? Det performative rommet har absolutt en plass i biblioteket, men i en begrenset mengde. Jeg har ikke sett at det skal være flere konserter på biblioteket og jeg håper at det holder seg slik. Biblioteket skal være et sted for læring, inspirasjon, møter og kreativitet, men det er fortsatt et bibliotek, en viktig del av det vitenskapelige og det kulturelle bysamfunnet, ikke en konkurrent til konsert- og teaterscener.
Jochumsen, H., Hvenegaard Rasmussen, C. & Skot-Hansen, D. (2012). The four spaces – a new model for the public library. New Library World, 113(11/12), 586-597. https://doi.org/10.1108/03074801211282948
Nissen, M. & Carlsen, T. (2014). 4-rumsmodellen som idégenereringsværktøj : En analyse af 4-rumsmodellens styrker og svagheder ved anvendelse i praksis. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab Og Kulturformidling, 3(1), 33-43. Hentet fra https://tidsskrift.dk/ntik/article/view/25960
Nylige kommentarer