Skrevet av Ingvild Klakken
Bibliotek er ikke lengere bygninger dedikert til samlinger. Dette er et faktum som stadig blir synligere ettersom mindre folk bruker fysiske bøker og støtter seg mer på de digitale samlingene (Wynne, 2016, s.341), samt bruker bibliotekene som møteplasser og arbeidsplasser. Dette er en av grunnene til at bibliotek i vesten har begynt å forandre bibliotekrommet, men også hvordan de skal nå ut til brukerne. Nå mer en aldri før er det viktig for bibliotekene å reklamere for sine tjenester og skape rom som brukerne deres ønsker å utnytte. Men hvordan skal de gjøre det?
De fleste store bibliotekene i Norge har egne hjemmesider og er tilstede på sosiale medier som Facebook, der mange av brukerne holder til. På sider som Facebook kan de optimalt reklamere for arrangementer som skjer på biblioteket og det er en brukervennlig løsning for brukerne som er interessert i arrangementer. Bibliotekenes hjemmeside derimot er ikke alltid like brukervennlige, som stopper mange av brukerne i å bruke sidene og slik går brukerne glipp av hva samlingen deres omhandler og viktig informasjon om hvilke tjenester biblioteket tilbyr.
Mange av tjenestene til biblioteket blir ikke presentert godt nok, så mange av brukerne blir uvitende om bibliotekets tilbud. Burde bibliotekene derfor også dra inn informasjonen til det fysiske biblioteket og presenter disse tjenestene mer aktivt til eksterne lokasjoner, som skoler og bedrifter? Dette er en av utfordringene med biblioteks markedsføring. En av grunnene til dette er at de fleste bibliotek ikke har et eget markedsføringsorgan som tar for seg reklame og følger regelmessige undersøkelser av brukernes bruk og behov. Derfor blir ikke markedsføring vektlagt i like høy grad som andre bibliotekstilbud som brukerservice og den fysiske og digitale samlingen. En annen grunn til at markedsføring blir nedprioritert er fordi vi først og fremst forbinder ordet markedsføring med salg, mens vi tenker på biblioteket som en gratis tjeneste. Man kan argumentere at biblioteket fortsatt ønsker et metaforisk salg ved å få lånt ut mest mulig av samlingen. Utlånsstatistikk kan tross alt sammenlignes med butikkers salgsstatistikk, for den forteller biblioteket om brukernes adferd men kanskje mindre om brukernes ønsker.
Og brukernes ønsker er utrolig viktige. Uten å kunne vite hvilket behov kundene har kan heller ikke biblioteket forandre seg og tilby det brukerne trenger. Dette kan være tilbud brukene ikke bevisst visste at manglet eller et behov som viser seg at ingen andre dekker, behov som er nokså ligner på andre av bibliotekets tilbud eller passer inn med bibliotekets offentlige fremstilling. Et eksempel på en brukerundersøkelse er «Brukeratferd i norske storbybibliotek 2015», som var en undersøkelse og rapport av Sentio Research for Nasjonalbiblioteket. Undersøkelsen gikk igjennom målgrupper, bruksmønster og forskjeller mellom storbysbibliotekene. (Sentio, 2015).
Det finnes flere måter å bli relevante på, men som ofte handler det om bibliotekets evner til å samarbeide med brukerne. Et eksempel er universitetetsbiblioteket i Leicester, som har gjort seg mer relevant for universitetet i Leicester etter å ha tatt tak i sin markedsføring. De gjorde seg mer relevant med å fronte sine tilbud til både studenter og forelesere, ved å promotere forskjellige tilbud spesifikt vinklet til de forskjellige brukergruppene. For eksempel fant de at ved å presentere historiestudentene tidligere med deres historiske samlinger, ville flere av historiestudentene bruke samlingen mer aktivt i løpet av studiet. Et annet funn var at foreleseren og forskere ved universitetet ikke var kjent med bibliotekets tilbud i samme grad som studentene, men etter presentasjon av tilbudene gjerne ønsket et bedre samarbeid med biblioteket når det gjaldt å finne gjeldene litteratur spesielt for forskning og planlegging av pensum. De avdekket også at alle gruppene hadde større tillit til biblioteket og at forelesere og forskere ønsket at biblioteket tok seg av undersøkelser som studerte brukeradferd ved universitetet ettersom de fant funnene mer objektive og troverdige. (Wynne, 2016, s.342-347)
For å ta et eksempel fra Norden som har gjort det godt ved å høre på brukernes behov er Biblio på Tøyen i Oslo, årets bibliotek 2017, som et bibliotek for unger mellom 10-15. Biblioteket kan minne om en fritidsklubb, med mindre fokus på bøker enn et tradisjonelt bibliotek, men som fortsatt driver formidling i form av kurs, leksehjelp og er et flott møtested for unger i samme alder. Ungene kan bli kjent med bibliotektilbud skreddersydd til deres behov og det dekker gjerne brukergruppens behov. Bibliotek har tross alt flere funksjoner enn en plass å lese. (Evjen, Sunniva, 2016, s 31)
På lik linje ønsker man at bibliotekene skal kunne tilpasse seg sitt publikum og få dekket deres behov, enten det er snakk om folke-, universitet-, fag- og skolebibliotek. Hvis bibliotekene i Norge forsetter å drive markedsføring som før vil de ha vanskeligheter med å holde seg relevante i fremtiden, og kan miste både brukere og finansiering. Ved å holde seg relevante kan de opprettholde sin tillit som en demokratisk arena, som både er en samling, møterom og service. Selvfølgelig skal bibliotekene opprettholde og oppdatere samlingene sine, både de fysiske og digitale, men det er vel på tide at flere bibliotek løfter blikket fra sine samlinger og ser mot fremtiden.
Kilder:
- Evjen, Sunniva (2015). The image of an institution: Politicians and the urban library project. Library & Information Science Research, 37(1), 28–35. https://doi.org/10.1016/j.lisr.2014.09.004
- (2016). Brukeratferd i norske storbybibliotek 2015. Oslo: Sentio. https://issuu.com/bergenbibliotek/docs/brukeradferd_rapport_book_web og https://bergenbibliotek.no/om‐biblioteket/dokumenter‐og‐rapporter/illustrert‐brukeradferdundersoekelsen‐2015
- Wynne, Ben, Dixon, Simon, Donohue, Neil, & Rowlands, Ian (2016). Changing the Library Brand: A Case Study. New Review of Academic Librarianship, 0(0), 1–13. http://doi.org/10.1080/13614533.2016.1156000
Nylige kommentarer