Skrevet av Andres Francisco Ruiz Rojas.
Innenfor temaet bibliotekutvikling diskuteres en rekke forskjellige temaer rundt store og små folkebiblioteker og skolebiblioteker. Disse biblioteker er samfunnets kunnskapssamlere, og en av deres viktigste kunnskapskilder. Men, de siste årene har skolebibliotekene blitt saktere glemt og satt til siden, og fokuset har blitt rettet imot de store og fine folkebiblioteker som finnes i byene. Folk flest har en god forståelse over viktigheten at barn- ungdomsskole elever må ha tilgang til et bibliotek i skolen deres, og hvordan disse biblioteker hjelper skolen å opprettholde og utvikle elevenes litterære kompetanse. Spesielt i det siste året har skolebibliotekene funnet seg truet med å bli lagt ned eller erstattet med nyere teknologiske løsninger. På grunn av deler av befolkningen i samfunnet anser disse løsninger som mer effektive til barn- og ungdoms opplæring. I kapittelet «Skolebiblioteket i framtidens skole» av Joron Pihl, skrevet for boken «Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen» blir det tatt opp flere forsvarsargumenter for å opprettholde og forbedre skolebibliotekene. I kapittelet belyser Pihl viktige forskjeller som kan være avgjørende for mange barn- og ungdommers leseferdigheter. Jeg kommer til å bruke Pihls argumenter for å belyse og drøfte Finnmarks forslag om å erstatte flere skolebiblioteker med teknologiske leseverktøy.
I Pihls kapittel belyser han at «Forskning viser at bruk av skolebibliotek kan spille en avgjørende rolle i utvikling av leseglede og en kultur for lesing» (Hjellup mfl., s.27). Noe som gjennom årene har blitt bevist til å være sant hos barn og ungdommer. Gjennom dette semesteret har det blitt lagt vekt på hvor viktig det er å bevare skolebibliotekene, og ikke minst hvordan disse bør bli forbedret. Pihl betegner at i forskningslitteraturen skolebiblioteket spiller en nøkkel rolle hos elevene. Mens klasserommet blir betegnet som «front stage» hvor læring foregår i en formell arena, blir skolebiblioteket betegnet som «back stage» også det uformelle læringsarena. Det uformelle faktoren betyr at i skolebiblioteket er elevene ikke utsatt for kontroll og evaluering. I den uformelle arenaen har elevene muligheten til å lese det de ønsker å lese i tillegg til det som er deres studiepensum. Dessuten har bibliotekets plass hos skoler blitt minimert, i Finnmark skal fylkeskommunen skal iverksette flere handlinger for å spare et betydelig antall millioner. Det som fryktes med sånne endringer i budsjettet er det kommer til å påvirke sentrale tilbud, spesielt skolebibliotekstilbudet.
Pihl påpeker at en av bibliotekets mange roller er å utvikle en kultur for lesing hos elevene, noe som kan utvikle språkkompetanse hos dem. Gjennom å utvikle språkkompetansen til elevene bidrar biblioteket å oppfylle skolens demokratiske samfunnsmandat. Det vil si at en lesende befolkning er en opplyst befolkning. Noe som er en viktig forutsetning for å opprettholde de demokratiske verdier i samfunnet. Ved å erstatte og legge ned skolebiblioteker, blir en del av det pedagogiske tilbudet til elevene svekket. I Finnmark det er færre elever som gjennomfører videregående opplæring enn i andre deler av landet. Noe som igjen har konsekvenser for den voksende befolkningen i regionen. Rundt halvparten av i personer som er i NAV systemet har mangelfulle språkferdigheter, dette gjør at mange av disse individene kommer til å streve med å klare seg i samfunnet.
Uten tilgang til et skolebibliotek kommer elevene kanskje til å ikke finne frem det samme litteratur som interesserer hver enkelt av den. Ikke minst er skolebiblioteket et aktivt verktøy i undervisning, hvor elever for tilgang til et mer mangfoldig innhold innenfor et inkluderende pedagogisk og sosialt fellesskap. Dette innebærer at elevene blir sendt til biblioteket for å jobbe med lekser og studere i grupper. På mange måter er skolebiblioteket en møteplass for elevene. Pihl tar frem et viktig punkt, Ikke minst at skolebiblioteket er en arena for nedbryting av sosiale ujevnheter. Skolebibliotekarene kan i samarbeid med lærerne sette i gang lesesirkler og gjennomføre åpen formidling av litteratur til elevene. Dessuten har skolebibliotekene allerede vært gjennom betydelige mye kutt rundt det videregående opplæringsnivå både i stillinger og budsjettet, spesielt i Finnmark hvor statistikken for dem som velger å ikke fullføre videregående opplæring er høyest.
Det kan være en utfordring å finne nyere måter å opprettholde skolebibliotekets plass i skolene, den økende grad av elever som ikke fullfører sin videregående opplæring er en truende faktor for samfunnet i regionen. Dessuten kan nedleggelsen og erstatningen av flere skolebiblioteker forverre den allerede nedtrappende språkkompetansen hos elever til de kommende generasjoner og ikke minst til samfunnet som helhet.
Kilder:
Hjellup, Line H (red). Håland, Anne. Pihl, Joron. Svingen, Arne (2018) Skolebiblioteket: Læring og ledelse i grunnskolen. 1.utgave. 1.opplag 2018. CAPPELEN DAMM AS, Oslo.
Nettsider:
– altaposten.no
Artikkel: Nei til rasering av skolebibliotekene (Lasted ned: 25.10.2018, kl.10:25)
https://www.altaposten.no/meninger/2018/09/28/%E2%80%93-Nei-til-rasering-av-skolebibliotekene-17594572.ece
Nylige kommentarer