Skrevet av Inger -Johanne Myrland
En samtale med en kollega på arbeidsplassen ga rom for refleksjon om bibliotek og konseptet tillit. Vi snakket om hvor fint det var at bibliotekene er en av få ikke-kommersielle steder i samfunnet der det ikke er noe kjøpepress, inngangsbillett eller VIP-områder. Alt i biblioteket er gratis, åpent for alle borgere og tilbyr ressurser til forskjellig bruk. Min kollega fortalte om tiden da han var student og ikke hadde all verdens utstyr på hybelen. Blant annet hadde han ikke printer. Dermed hendte det ofte at han gikk til biblioteket for å få skrevet ut dokumenter han trengte; det var kortere vei til biblioteket enn til skolen og det var praktisk for han. Under slike turer på biblioteket observerte han, og kom i snakk med, andre brukere av bibliotekets printertjenester og datautstyr og det hendte at han bisto med litt teknisk support hvis bibliotekarene var opptatte. Det hendte faktisk også at han bisto med litt hjelp til å utforme en CV eller stave et ord eller to riktig. Han så tilbake på dette med en god følelse og mente det var en god ting at de gruppene i samfunnet som ikke har mye ressurser i form av datautstyr hjemme, har biblioteket som en mulighet til eksempelvis å få utformet og skrevet ut jobbsøknader.
Andreas Vårheim, professor i dokumentasjonsvitenskap/bibliotek- og informasjonsvitenskap, har skrevet mye om tillit i forbindelse med folkebibliotekene og hvordan bibliotekene kan være med på å skape tillit i befolkningen, både til biblioteket som institusjon og til mennesker som jobber i og bruker biblioteket. Vårheim bruker begrepet sosial kapital, som refererer til verdien av sosiale relasjoner. Det å kunne ha tillit til andre, å stole på dem, er en kjernekomponent i sosial kapital. Når det gjelder begrepet tillit, snakker han om generell tillit: du stoler på folk flest, og har en generell tillit til institusjoner og mennesker som er ukjent for deg.
Mennesker som har opplevd korrupte institusjoner, krig og overgrep, har naturlig nok en lav generell tillit. Den sosiale kapitalen er på lavt nivå i forhold til mennesker som har vokst opp i demokratier og hatt stabile forhold omkring seg. Hvordan kan bibliotekene bidra til å øke den sosiale kapitalen og den generelle tilliten? Har bibliotekene en nøkkel til sosial integrasjon? Ja, mener Vårheim. Han får støtte av min kollegas erfaringer fra studietiden. Bibliotekene spiller en rolle i forhold til å generere tillit i befolkningen ettersom de opererer etter noen kjernepunkter:
- Alle er velkomne
- Biblioteket behandler brukerne likt
- Biblioteket tilbyr møtesteder som er tilgjengelig for alle, både formelle og uformelle (man kan treffe noen ved printeren som kan hjelpe til med å skrive ut)
- Det er universell tilgang til informasjon og service
- Det koster ingenting
Vårheim peker på at når brukere over tid erfarer at en institusjon er upartisk og at alle får det samme uavhengig av inntekt og status, øker den generelle tilliten. Dersom alle får det samme, er det mindre fokus på hva den enkelte bidrar med. Ingen må gjøre seg «fortjent» til å være på biblioteket, det er ikke en tjeneste som behovsprøves. Selve eksistensen av biblioteket som en universell tjeneste skaper i seg selv tillit. I dette ligger et fantastisk potensiale, som heldigvis myndighetene legger vekt på. I strategidokumentet «Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018» står det:
«Folkebibliotekene fungerer særlig som drivkraft for integrering av minoriteter i det norske samfunnet. Bibliotekene nyter høy tillit både i innvandrerbefolkningen og befolkningen generelt. (…) Bibliotekene kan bygge videre på dette og i samarbeid med andre aktører utvikle nye tilbud, som utnytter bibliotekets potensial på dette området i enda større grad.»
(«Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018», 2015, s. 16).
Kontakt med andre mennesker genererer også generell tillit og sosial kapital. På biblioteket kan man komme alene, eller sammen. Man kan oppsøke de som jobber i biblioteket, eller snakke med lærerne på ulike kurstilbud. Det går også an å møtes i uformelle sammenhenger og oppleve tilfeldig positiv kontakt, slik eksemplet med min kollega viser. Vårheim mener at biblioteket som offentlig institusjon skaper rammen for tillit, men at menneskene i institusjonen står for den sosiale kontakten og selve skapingen av sosial kapital. Kontakt skaper altså tillit under de rette omstendighetene, som for eksempel når man får hjelp av en fremmed til printingen av jobbsøknaden.
Kilder:
«Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018.» (2015). Hentet 12.11.2018 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e1dd0466444d4d5d9d02e8d6897d38fb/nasjonal_bibliotekstrategi_2015-2018.pdf
Vårheim, Andreas (2014). “Trust and the role of the public library in the integration of refugees: The case of a Northern Norwegian city.” Journal of Librarianship and Information Science, 46(1), 62–69. http://doi.org/10.1177/0961000614523636
Vårheim, Andreas (2014). “Trust in libraries and trust in most people: social capital creation in the public library.” The Library Quarterly, 84(3), 258–277. http://doi.org/10.1086/676487
Nylige kommentarer