Pusterommet


Skrevet av Rune Bolland

I 2013 ble det gjort en brukerundersøkelse for Vestfold fylkesbibliotek som viste at ungdommer brukte bibliotekene mindre enn andre aldersgrupper. Denne samme undersøkelsen kom frem til at mange ungdommer var under stress i hverdagen. Det var også mange som opplevde ensomhet. Biblioteket mente de kunne hjelpe med disse problemene.

16. februar 2016 sendte Vestfold Fylkesbibliotek en søknad til nasjonalbiblioteket for å få støtte til et prosjekt som kalles Pusterommet. Ideen var å skape bedre bibliotektilbud for personer som er 15 til 25 år gammel. Å utvikle løsninger for aldersgruppen som ville få flere av dem til biblioteket. Dette prosjektet ble gjort i samarbeid med biblioteker fra andre kommuner. Siden har bibliotekene fått mye støtte. Og uansett om den toårige varigheten av prosjektet er over, er det egentlig ikke over. I denne teksten skal jeg gå gjennom planen og målene til fylkesbiblioteket. Jeg skal også vise resultatene de fikk når planen ble satt i praksis. Til slutt skal jeg se på disse resultatene i forhold til fireromsmodellen.

I søknaden skrev de målet for prosjektet slik: ‘’ Prosjektets overordnede mål er å sikre et bedre og mer relevant bibliotektilbud samt øke bibliotekbruken ved hjelp av aktiv medvirkning og deltakelse fra ungdommer i alderen 15-25 år.’’ (Vestfold Fylkesbibliotek, 2016). De ville skape nye tilbud i biblioteket som skulle lokke flere ungdommer til å bruke oftere enn de gjorde. De ville skape et demokratisk miljø som ekskluderer stigmatisering. Dessuten mente de at dette kunne potensielt føre til økt livskvalitet blant målgruppen.

I prosjektbeskrivelsen skrev de at de skulle engasjere noen ungdommer som skulle være ungdomsrepresentanter. Deres funksjon skulle reklamere prosjektet på sosiale medier og rekruttere andre ungdommer å bli med. En viktig del av prosjektet var at ungdommenes ønsker skulle styre hva som skulle skje i biblioteket, mens voksnene skulle fungere som døråpnere og mentorer. Det var spesielt fokus på å skape et bedre møterom for målgruppen i biblioteket. Basert på resultatene fra brukerundersøkelsen var det viktig at møterommet skulle bidra til å minske stress og ensomhet. De søkte om å få 554000 kr i støtte fra nasjonalbiblioteket. Samlet fikk prosjektet 800000 kr i støtte.

Så begynte arbeide med å lage mere konkrete planer. Både nyansatte ungdommer og fagpersoner var med i prosessen. En ide som ble etablert var eget ungdomskvartal. Fysiske rom som skulle være eksklusive til aldersgruppen. Utformingen og møbleringen av disse avdelingene skulle være spesielt tilpasset ungdommene. Ungdommene var med i både planleggingen og byggingen av disse rommene.

Det ble holdt arrangementer som skulle appellere til aldersgruppen. Det var musikkkveld, quizer og skrivekurs blant annet. I Sandefjord, som var en av plassene som samarbeidet i prosjektet, ble det holdt lesekafe hver mandag. Ungdommene kunne møtes i deres kvarter for å gjøre lekser og være sosial. Det var servering av te, kjeks og noen ganger ble det til og med pizza. Lesesirkel ble holdt, hvor en ansatt leste høyt fra en utvalgt bok, så hadde de diskusjon. Besøkstallet til arrangementene var veldig variert. Noen ganger ble det fult, andre ganger kom nesten ingen. De egne rommene virket mere viktig for ungdommene.

Den toårige perioden for pusterommet er over, men prosjektet fortsetter. I Sandefjord fortettet de med lesekafe i ungdomskvarteret. I Horten, som var en annen samarbeidspartner i prosjektet, kjer det nye ting. På grunn av stresset og ensomheten som ble funnet i brukerundersøkelsen, ble psykisk helse et tema som ble tatt opp i prosjektet. I Horten, etter perioden var ferdig, begynte de samarbeid med en del grupper innen psykisk helse i kommunen. Med pusterommet, utviklet bibliotekene nye løsninger til problemer i biblioteket. Og effekten av dette lever videre.

Fireromsmodellen

Fireromsmodellen er et godt verktøy for å vite om du inkluderer de forskjellige elementene som burde være del av biblioteker. Modellen kan hjelpe å få folk i biblioteket mere engasjert og å lære mere. Jeg skal se på hvor godt pusterommet inkluderer disse fire rommene.

Bibliotekene ble bedre læringsrom. Med lesekafe og lesesirkel fikk ungdommene mulighet til å lære nye ting. Ikke bare fra bøker, men også fra hverandre. Diskusjonene og kommunikasjonen i disse arrangementene fremmet læring fra forskjellige synspunkter. Det ble også bedre inspirasjonsrom. De nye mulighetene pusterommet gav til ungdommene kunne gi inspirasjon til å engasjere seg i biblioteket. Arrangementene gjorde det mulig bli med på diskusjon og oppleve de forskjellige kulturene i biblioteket. Arrangementene og de egne ungdomsrommene gjorde biblioteket til et bedre, mere omfattende møterom. Det at flere ungdommer kom til biblioteket på grunn av prosjektet hjalp til med dette. Til slutt er det performative rommet. Når ungdommene var med i prosjektet fikk de en unik mulighet til å bli med å lage arrangementer, skape planer og bygge rommet. Men når det kommer til de som kommer utenfra prosjektplanleggingen, er det ikke mye. Pusterommet gir mye mulighet til å lære og oppleve, men det mangler litt i det performative rommmet.

Kildeliste:

Tvedten, Sigrunn. 2018. Erfaringer fra prosjektet ‘Pusterommet’ i to folkebiblioteker i Vestfold: Bruk av servicedesign for å la ungdom medvirke i utvikling av biblioteket som sosial møteplass, i et folkehelseperspektiv. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2500904

Vestfold Fylkesbibliotek. (2016, 16. Februar). Pusterommet Søknad. Hentet fra

https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2017/06/Pusterommet_s%C3%B8knad.pdf

Vestfold Fylkesbibliotek. (Siste innlegg 08/05/2018). PROSJEKT PUSTEROMMET 2016 – 2017. Hentet fra https://pusterommetsite.wordpress.com/

  1. Ingen kommentarer enda.
(Vil være skjult)