Skrevet av Vilde Lenning
De offentlige folkebibliotekene skal være en uavhengig, sosial møteplass for alle typer mennesker, uavhengig av hvem de er og hvor de kommer fra. Et symbol på fullstendig åpenhet, inkludering og demokrati. Et lite fristed for alle som måtte ønske det. Er dette fristedet truet?
I folkebiblioteklovens § Målsetting står det at
”Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. (…) Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.” (Folkebibliotekloven, 2014, §1).
I Sverige er bibliotekenes rolle som uavhengig møteplass truet. Trusselen tar form av ungdom- særlig de som ofte omtales som ”innvandrerungdom”. Aftenposten kunne i en artikkel publisert 2. september fortelle om ansatte som utstyres med voldsalarm, dører som stenges klokken 17, hærverk og narkotikasalg (Storøy Elnan, 2018). Flere biblioteker har rett og slett måtte stenge dørene tidligere som følge av bråk og uro forårsaket av ungdom.
Nå har ikke problemet blitt så stort i Norge at bibliotekene har begynt å stenge dørene, men begrepet ”svenske tilstander” er blitt dagligtale. Mange bekymrer seg for at økt innvandring til Norge vil gjøre at problemene også kan bli en trussel mot de norske folkebibliotekene.
Men er løsningen på dette problemet å stenge dørene? Er det virkelig slik at dette vil stanse den negative utviklingen blant trøblete ungdom i samfunnet?
Personlig mener jeg nei. Selvfølgelig vil det gjøre at biblioteket skånes, fordi ”problemet” ikke slipper inn, og når de gjør det er under granskende, mistenksomme blikk. Men vil ikke ungdommen bare trekke til en annen plass? For meg er poenget med bibliotekets åpenhet det å vise tillit til brukerne. Det å si ”vi gir deg dette kortet, som gjør at du selv kan låse deg inn her og bruke biblioteket, selv når vi ikke sitter bak skranken og følger med på hva du gjør. Vi stoler på deg”.
I artikkelen ”Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst” av Ragnar Audunson og Svanhild Aabø tar de for seg dette. Med utgangspunkt i en bydel i Oslo gjennomførte de en undersøkelse med brukere og ikke-brukere av biblioteket på hva de ser på som bibliotekets rolle som møteplass. I artikkelen beskriver Audunson og Aabø at
”Da for eksempel brukere og ikke-brukere (…) ble spurt om hva som kan forsvare at knappe offentlige midler som kunne vært brukt på andre gode formål brukes på det lokale biblioteket, var ikke kommentarene og begrunnelsene først og fremst knyttet til den individuelle nytten bydelens borgere har av biblioteket, men til bydelens behov for en samlende møteplass” (Audunson & Aabø, 2013, s. 39)
Det er nettopp dette jeg mener at det må fokuseres mer på- biblioteket er viktig for samfunnet, fordi kanskje ikke alle har råd eller mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, men et godt bibliotek som tilbyr gratis tjenester og aktiviteter kan likevel gjøre at ungdom føler at de er en del av noe større, at de blir akseptert og er likestilte.
Som bibliotekarstudent skjønner jeg selvfølgelig at økonomi er en evig utfordring i biblioteksammenheng, og det er ikke mye økonomisk rom til å ansette folk til å arbeide på ettermiddags- og kveldstid, eller å få vektere til å patruljere døgnet rundt. Likevel mener jeg at det bør prioriteres mer penger til biblioteket, hvis dette gjør at det er sikrere å holde dørene åpne lenger.
Jeg var nylig på en forelesning med Mariann Schjeide, leder i Norsk Bibliotekforening, og hun sa noe som jeg bet meg merke i, og som jeg syntes var veldig viktig og representativt for bibliotekets rolle i samfunnet og i denne diskusjonen:
”Jeg tror at det at en ungdom har en plass han kan møte andre og integreres faktisk kan være det som gjør at han ikke setter seg inn i en lastebil og kjører inn i en folkemengde når han blir eldre” – Mariann Schjeide, Leder i Norsk Bibliotekforening
For jeg tror at en fellesnevner for all ”trøblete” ungdom, uavhengig av bakgrunn, er en manglende følelse av tilhørighet til et fellesskap. De vet ikke helt hvor de hører hjemme, og kan derfor fort havner i feil gjeng. Jeg mener at i stedet for å stenge dørene, og få de som kommer innom til å føle seg uglesett og mistenkeliggjort, er det viktig å utvikle et tilbud som er attraktivt for ungdom, slik at de kan føle tilhørighet og trygghet til biblioteket. Biblioteket skal være et sted de ønsker å være, ta vare på og føle på å være en del av et fellesskap.
”Bråkete ungdom trenger åpne dører” skriver Christian Slaaen, prosjektleder Etter Skoletid ved Deichmann Holmlia i en artikkel i Aftenposten. I denne artikkelen snakker Slaaen om at mangel på møteplass for ungdom gjør at de trekker til biblioteket, og at dette for mange oppfattes som skremmende, fordi ungdommen ler høyt, prater høyt og ofte kommer i store grupper. Men er det ikke akkurat dette bibliotekets rolle er? Å være en sosial møteplass? Hvis vi stenger dem ute, hvor skal de da gå? Jeg tror nemlig ikke det er slik at ungdommen er ulydige, frekke og bare ute etter å lage kvalme og ødelegge. Men det kreves at biblioteksrommet tilrettelegges til hvordan brukerne faktisk bruker det- og det er dette som er bibliotekets samfunnsoppdrag.
Kildeliste:
Audunson, Ragnar & Aabø, Svanhild. (2013). Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling (årg. 2 nr 1). S. 39-50.
Folkebibliotekloven. (2014). Lov om folkebibliotek (LOV-1985-12-20-108). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108?q=lov%20om%20folkebiblioteket 24.10.2018
Slaaen, Christian (2018, 15.09). Bråkete ungdom trenger åpne dører. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/karmv9/Brakete-ungdom-trenger-apne-dorer–Christian-Slaaen?fbclid=IwAR2tuERsiDs5yROgfg37oJW_ihwLgpfLKPljNLHQ5A69ehW2t5lkMnVfWU4 24.10.2018
Storøy Elnan, Thea (2018, 02.09). Bråk, trusler, slåssing og narkotikasalg preger Sveriges biblioteker. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/kultur/i/WLKPak/Brak_-trusler_-slassing-og-narkotikasalg-preger-Sveriges-biblioteker 24.10.2018
Nylige kommentarer