Skrevet av Tuva Johansen
I dette innlegget skal jeg se på 4-romsmodellen slik den blir presentert i artikkelen til Jochumsen, Rasmussen og Skot-Hansen (2012). Fra å være en passiv samling med bøker og dokumenter, har biblioteket blitt et aktivt sted hvor brukerne kan søke opplevelser og inspirasjon, samtidig som det skal fungere som et samlingssted. Som American Library Association formulerte det skal man nå gå fra «collection to connection», eller fra «collection to creation».
4-romsmodellen fremmer muligheter for opplevelser, oppdagelser, deltakelse og tilrettelegging for å skape et nytt bibliotek å tilby folket. Modellen gir en klar oppfatning av at biblioteket består av fire ulike, men overlappende «rom» – inspiration space, learning space, meeting space, og performative space. Det skal ses muligheter for at disse rommene kan finnes både fysisk og digitalt. Den fremste oppgaven er å la alle fire rom møte hverandre gjennom å inkorporere dem i bibliotekets utforming, arrangementer og valg av samarbeidspartnere.
Inspiration space
Her skal brukerne kunne oppleve noe som utfordrer deres oppfatning. Inspiration space skal gi brukeren lyst til å gå utover det kjente og familiære, og derfor må det være rom for det mer kaotiske som kan oppstå i møte med kreative opplevelser. Folkebibliotekene har alltid prøvd å legge til rette for inspirasjon gjennom undervisning, opplysning og mobilisering av folk, men det kan også oppstå på grunn av fritidsaktiviteter og brukernes behov for underholdning. De siste to tiårene har det vært et økende behov for å tenke nytt rundt biblioteket som et rom for inspirasjon, dette på grunn av det såkalte «Experience society». Jakten på opplevelser har blitt en viktig faktor i mange folks liv, i deres utvikling av identitet og ikke minst i deres konsum av kultur. Ingen forretning som vil overleve i et marked hvor konkurransen om kundens oppmerksomhet er hard, og mulighetene for konsum grenseløse, kan lenger overleve bare på å tilby goder og tjenester. I stedet må hvert enkelt firma holde seg aktuelt ved å skape nye opplevelser, og hvert produkt må være i stand til å fortelle en historie som vil gjøre dype inntrykk. I tillegg får folkebiblioteket stadig større konkurranse. Avstanden mellom bibliotekets tilbud og den nye bokhandelen med en koselig kafe, har blitt mindre. Hvorfor ikke velge bokhandelen hvis de sammenlagt tilbyr en kulere opplevelse?
Learning space
Her legges det særlig til rette for opplevelser og mestringsfølelse. Liten og stor skal kunne oppdage og utforske verden, og slik øke sin kompetanse og mulighet til å benytte seg av åpen og fri tilgang til informasjon og kunnskap. Biblioteket har alltid tilbudt læring til alle som vil benytte seg av det, både gjennom lek, kursing og andre aktiviteter. Her er det viktig å se på brukerens opplevelse og ønsket de fremmer når det kommer til egne læringsbehov. I dag møter biblioteket på en spesiell utfordring når det kommer til unge menneskers behov for mer opplevelsesbasert læring som kan virke engasjerende. Tilbud om leksehjelp, et sted å studere og åpne kurs er vel så viktig som tilgangen på informasjon og kunnskap både når det kommer til den tradisjonelle samlingen og ny teknologi.
Meeting place
Her understrekes viktigheten av et offentlig rom som er åpent for alle. Biblioteket må legge til rette for at folk kan møte likesinnede, men også meningsmotstandere. Det skal være et sted for diskusjon mellom mennesker med ulike oppfatninger og verdier. Det skal også være et sted hvor folk kan møtes i alt fra tilfeldig og uforpliktende forsamlinger, til mer organiserte møter hvor allerede avklarte temaer eller utfordringer kan analyseres og diskuteres. Også her må man tilrettelegge slik at man kan møtes digitalt, gjennom diskusjonsfora, blogger eller andre sosiale nettverk. Når man snakker om bibliotekets potensiale hører man ofte om et tredje sted. Det kan defineres som et sted hvor folk kan møtes på tvers av alder, kultur og andre sosiale markører. Konseptet kan spores tilbake til den amerikanske sosiologen Ray Oldenburg og hans bok The Great Good Place, hvor han undersøker de ulike offentlige rommene hvor folk kan samles. Oldenburg ser disse rommene som hjertet av samfunnets sosiale vitalitet og grasrota av demokrati. Også Ragnar Audunson argumenterer for nødvendigheten av det han kaller lav-intensive møteplasser – arenaer hvor vi kan møte folk med andre interesser og verdier enn oss selv.
Performative space
Her legges det til rette for involvering og innovasjon. Brukeren skal, gjennom interaksjon med andre, inspireres til å skape nye uttrykk i møte med kunst og kultur. For å kunne utfolde seg må brukeren ha tilgang på verktøy som støtter hennes kreative aktiviteter. Performative space kan også være en plattform for å spre brukernes arbeid. Her skal det altså være rom hvor informasjon, kunnskap, kunst og underholdning skapes, og hvor fasilitetene som er tilgjengelig skal virke inspirerende og gi brukeren lyst til å utforske videre. Brukere født etter sekstitallet er vant til å produsere, så vel som å konsumere, kultur. De stiller nye krav til hvor mye de involverer seg, og «performative space» er derfor særlig viktig for denne gruppen. Biblioteket må tilby utfoldende rom hvor brukerskapt innovasjon er mulig for å være relevant for disse brukerne. En måte å skape utfoldende rom er tradisjonelt å stille med ulike scener til arrangementer inne på biblioteket, eller ved å ha utstillingsområder i de ulike etasjene.
Kilder:
Jochumsen, H., Rasmussen, C. H., & Skot‐Hansen, D. (2012). The four spaces – a new model for the public library. New Library World, 113(11/12), 586– 597. http://doi.org/10.1108/03074801211282948
Nylige kommentarer