Bibliotek som en integrerende institusjon


Skrevet av Lars-Christian Larssen

I dette blogginnlegget har jeg valgt å skrive hvordan om hvordan gode offentlige institusjoner, spesielt bibliotek kan bidra til å øke tillit og sterkere integrering av innvandrere og befolkningen for øvrig noe som skaper sosial tillit for både samfunnet og andre medmennesker.

I følge statistikken ifra Statistisk sentralbyrå, i løpet av en generasjon er innvandrerbefolkningen i Norge nesten tidoblet. På slutten av 1970 antallet innvandrere i Norge i underkant av 100 000 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, nå er tallet i 2018 cirka over 900 000

Statistisk sentralbyrå, 2018

Det er ikke til å legge skjul på at verden i dag er i rask endring, ikke bare teknologisk, hvordan vi underholder oss selv eller kommuniserer med hverandre, verden blir bare mindre og mindre og mer og mer flerkulturell. Folkebiblioteket bør regnes som en sentral institusjon i den norske integreringspolitikken. Det fungerer som et vindu inn i det norske samfunnet. Jeg sier ikke at biblioteket skal overta utdannings systemene som har ansvar for norskopplæringen, men biblioteket kan bidra med viktig hjelp i dette feltet.

 «det nå stilles større krav til innvandrere med hensyn til bibliotekene og det flerkulturelle Norge. Integrering og mestring av det norsk språk, knyttet til Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere som omfatter rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Her vil bibliotekene kunne spille en svært viktig rolle i samarbeid med skolemyndighetene» (Vaagan, 2006, s. 4)

 

Bibliotekets Verktøy

Biblioteker er kanskje best egnet for å styrke integrering, fordi folkebiblioteket er en offentlig institusjon som er åpent og velkommen for alle. Her møtes folk på tvers av alder, kjønn, utdanning, demografi og etnisitet og gratisprinsippet gjør at alle, uansett hvilken økonomisk situasjon de er i, kan de alltid låne i fra biblioteket, enten det dreier seg om bøker, musikk eller filmer.

På biblioteket tilbys ikke bare norsk kultur som bøker, aviser, film, og digitale medier, og tilgang på PC og gratis Wi-Fi.

I vårt moderne digitale samfunn kan folkebiblioteket være til stor hjelp for mange innvandrere som en arena som gir dem tilgang til gode digitale hjelpemidler. Her kan bibliotek hjelpe ved å tilby datahjelp/datakurs.

Mange bibliotek har språkkafeer der mennesker i en uformell atmosfære kan praktisere norsk muntlig og dagligtale.

Bibliotek må også huske å være bevist om hvilken brukergruppe bibliotekene har. Det handler om å nå ut med informasjon om hva biblioteket er. Dette er særlig viktig overfor grupper som ikke kjenner biblioteket fra eget hjemland.

Bibliotek er en institusjon hvor de møter mennesker i samme situasjon som dem, de ser etter et sted de er velkommen og søker etter kunnskap, enten det er språk eller skaffe seg faglitteratur slik at de raskt kan komme i gang med utdanning og jobb og bli en intrigert del av det norske samfunnet.

 

Bibliotek som skaper tillit

Jeg tror det å skape tillit er en viktig del for god integrering, nok en god grunn for at bibliotek er et utmerket verktøy for integrering. Folk generelt har i dag stor tillit til Biblioteket, takket været faktorer som at bibliotek er ansett som en institusjon som fremmer læring og forståelse, fremmer demokratiske verdier, gratisprinsippet og er et areal for debatt.

I Andres Vårheims artikkel «Trust in Libraries and Trust in Most People: Social Capital Creation in the Public Library» arrangerte bibliotek i USA klasser for immigranter, elever som ikke hadde engelsk som morspråk og ga dem kurs i datakompetanse og samfunnsfag. Rekrutteringsstrategiene, organisasjonen og driften av programmene viste at ved å gi muligheter for uformell kontakt og øke språkkunnskaper og kunnskaper, var de godt utformet for å skape tillit blant deltakerne og mellom studenter og offentlige biblioteker som institusjoner.

«In the literature, public libraries have been described as producers of trust and social capital as they offer universal access to information services, treat all patrons equally, and provide a meeting place available to everyone» (Vårheim, 2014, s. 259)

 

Hvordan nå ut

Selv om offentlige biblioteker generelt ikke betraktes som en av de viktigste offentlige institusjoner for migranter som kanskje står på siden av det norske samfunnet, er biblioteker en viktig offentlig institusjon.

Utenom de vanlige kanalene et bibliotek kan ha som sosial media, plakater, osv. Kan innvandrere være en vanskelig gruppe å nå frem til. Her kan bibliotekets viktigste reklame være «word of mouth»

«Most of the students interviewed had been recruited by their friends, who either had attended courses or had come to know about the courses from other sources. One student was recruited by a neighbor, another by their children’s school, and one came to the library for books. Word of mouth has been the most important factor in nearly all cases. »  (Vårheim, 2014, s 267)

En institusjon som skaper tillit, tillit blir skapt igjennom gode opplevelser i biblioteket, disse opplevelsene tas med hjem og utenfor deres nærmeste familie og nærmeste venner, bygge broer for potensiell videre integrasjon i samfunnet og for potensiell fremgang på arbeidsmarkedet.

 

Kilder:

Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre OPPDATERT 5. mars 2018 URL hentet: 12.11.2018 fra https://www.ssb.no/innvbef

Statistisk sentralbyrå: 14 prosent av befolkningen er innvandrere PUBLISERT:5. mars 2018 hentet 12.11.2018 https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/14-prosent-av-befolkningen-er-innvandrere

 Vaagan Robert (2006) Bibliotekene og det fler kulturelle Norge. En delrapport i bibliotekutredningen. ABM-skrift 22 (s. 4-20)

Vårheim Andreas (2014) Trust in Libraries and Trust in Most People: Social Capital Creation in the Public Library. University of Chicago Press (s. 259-267)

  1. Ingen kommentarer enda.
(Vil være skjult)