MDV-1203 og MDV-1204

Skrevet av Jenina Ada Krista Rantala Eriksen

Denne høsten har vi på bibliotek- og dokumentasjonsstudiet på UiT Norges arktiske universitet fått besøke mange ulike læringssenter og dokumentinstutisjoner. I denne sammenheng ønsker jeg spesielt å trekke fram: det nye Deichman i Oslo, barne- og ungdoms biblioteket Biblo på Tøyen i Oslo og Nasjonalbiblioteket, som på hver sine måter har vært med på eller er en del av bibliotekutviklingen i den nye moderne digitale tiden og er gode eksempler på hvordan det kan gjøres.

Nasjonalbiblioteket driver med digitalisering av analogt materiale og gi tilgang på digitale versjoner at publiseringer (Myhre, u.å.). På Deichman hovedbibliotek tilby de alt fra arrangementer, bøker og aviser, digitale kilder, kino, instrumenter til verktøy og verksted muligheter. De har til og med Biblo på Tøyen er bare tilgjengelig for barn og ungdom mellom 10 til 15 år, voksene har ingen adgang (Deichman, u.å). De har valgt å ikke ansette bibliotekarer, men fungerer fortsatt som et bibliotek og nesten som et ungdomshus.

Digitalisering har ført med seg at bibliotekene har måtte utvikle nye media-plattformer og nye digitale tilbud til sine brukere. Jochumsen, (2017, s.38-41) kaller dette «det hybride bibliotek», som er det tradisjonelle fysiske bibliotekets møte med det digitale. Det tradisjonelle biblioteket kan forstås som en samling av fysisk materiale, mens den digitale tjenesten er en samling av e-bøker, lydbøker, Atekst og tidsskrifter, som alle kan være tilgjengelig på internett gjennom bibliotekets database. Etter min mening er informasjonsoverfloden vi opplever i dagens moderne samfunn bare et bevis på hvor viktig bibliotekets rolle er når det kommer til formidlingens rolle og potensiale, som for eksempel informasjons- og media kompetanse.

Figur 1 Evolution. Henter fra: http://marcholzman.com/marcholz/wp-content/uploads/2016/08/Evolution.jpg

Bibliotekarens rolle har endret seg siden vi fikk internett på 90-tallet. Før arbeidet bibliotekarene med formidling på en helt annen måte enn i dag, nå muliggjør digitale verktøy en helt annen måte å jobbe på, med hensyn til digitalisering. Før var utdanningen til bibliotekarene veldig homogene. Det var samme kjønn, noenlunde samme alder og bakgrunn. Utdannelsen innenfor bibliotekfeltet har endret seg sammen med samfunnsutviklingen og digitaliseringen. Nå ansettes personer med forskjellig faglig bakgrunn, bibliotekformidlerne og deres kompetanse er mye mer nyansert (Jochumsen, 2017).

Den digitale utviklingen genererer ifølge Jochumsen (2017) ny kompetanse hos brukerne som betyr at forventningene til bibliotekets tilbud, og ikke minst hvordan brukeren kan ta i bruk disse tilbudene også vil endre seg. Brukeren kan i dette tilfelle ses på en type samarbeidspartner av biblioteket som en kulturinstitusjon i endring, der biblioteket prøver å tilby tjenester og arrangementer gjennom å analysere brukerne og deres behov i lokalsamfunnet (gjennom en SWOT-analyse).

I følge Oterholm og Skjerdingstad (2015) har bibliotekene et samfunnsansvar når det kommer til å sortere all informasjon og formidle i et kvalitetsperspektiv, som de gjøre på ulike måter. Den digitale utviklingen har skapt nye plattformer som for eksempel blogger, podcast, Instagram, Twitter og Facebook (SoMe), som bibliotekene kan bruke som verktøy i sin formidling. Her vil bl.a. språk, bilde og design være med på å samvirke for et samlet uttrykk fra bibliotekets side og inntrykk hos mottakeren. Bibliotekene må aktivt stimulere til fruktbar dialog og se mulighetene som SoMe gir. Det er viktig å passe på å bruke disse plattformene riktig slik at de faktisk når fram til ønsket målgruppe, her må det tas hensyn til algoritmene i SoMe-plattformene og hvilke aldersgrupper som faktisk er brukere av disse plattformene. Hvis biblioteket ønsker å nå ut til en eldre generasjon som tradisjonelt ikke bruker sosiale medier og internett i like stor grad som de digitalt innfødte (Jochumsen, 2017, s. 39). Som er den generasjonen som er født inn i internettets tidsalder og et stort sett tilgjengelig på flere av plattformene.

Figur 2 Sosiale medier. Hentet fra: https://makeawebsitehub.com/social-media-sites/

Formidling i det fysiske bibliotekrommet kan inkluder formidlingsarrangement og andre typer arrangementer av ulik art. På Tromsø bibliotek og byarkiv tilbyr de arrangementer til barn, ungdom og voksene (Tromsø Kommune, u.å.): Lesesirkel, språk kafé, strikkekafé: Strikk og lytt, shared reading, undervisning: f.eks. informasjonskompetanse, foredrag, debatter, eventyrstunder og «kreativ lørdag» for å nevne noen.

Figur 3 Book Club. Hentet fra: https://www.tcdc.govt.nz/Global/_LIBRARY/Library%20Events%20Featured_310X154/Book%20Club%20(1).PNG

Referanser

• Deichman (u.å.) [Internett]. Oslo: Oslo Kommune. Tilgjengelig fra: https://www.deichman.no/bibliotekene
• Jochumsen, H. (2017) Kapitel 1 Biblioteket gjennom 100 år- inhold, rammer og relationer. I: C. Laskie red. Biblioteksdidaktik. Danmark: Hans Reitzels Forlag AS
• Myhre, A. S. (u.å.) [Internett]. Oslo: Nasjonalbiblioteket. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/om-nb/digitalisering/
• Oterheim, K og Skjerdingstad, K. I. (2015) Litteraturformidling i bibliotekbloggerEn fenomenologisk analyse av kvalitet. I: H. Ridderstrøm og T. Vold. Red. Litteratur- og kulturformidling. Nye analyser og perspektiver. Oslo: Pax Forlag
• Tromsø Kommune (u.å.) Tromsø Bibliotek og byarkiv. [Internett]. Tromsø: Tromsø Kommune. Tilgjengelig fra:<https://www.tromso.kommune.no/hjem.255743.no.html>